Oppslag om at kriminelle blir kvitt store inndragningskrav på grunn av foreldelsesfrist på ti år opprører Fremskrittspartiet (Frp).
Nettavisen omtalte at hasjsmugleren Gjermund Cappelen blir kvitt megagjelden til staten på 820 millioner kroner nettopp fordi loven er regulert til at dette har en levetid på ti år fra dommen er rettskraftig.
Cappelen ble prøveløslatt fra Berg fengsel i august og høsten 2030 er hele kravet borte, noe som reguleres etter foreldelsesfrister på inndragning i straffeprosesslovens paragraf 99.
BAKGRUNN: Slik blir Gjermund Cappelen kvitt gjelden på 820 millioner kroner
– Loven slår feil ut
Tall fra Statens innkrevingssentral (SI) for 2014-2020 viser at 406 millioner kroner i ulike saker med inndragning er foreldet. Dette utgjør foreldede krav på i gjennomsnitt 58 millioner kroner per år.
Til sammenligning har staten klart å inndra mellom 108 og 163 millioner kroner i årene 2016-2018, ifølge Inger A. E. Coll, ekspert på inndragning og høgskolelektor ved Politihøgskolen i Oslo.
Frps Per Willy Amundsen, tidligere justisminister og nå leder av justiskomiteen på Stortinget, reagerer når han får høre om inndragningstallene.
– Saken med Cappelen er et eksempel som viser at loven slår feil ut. Kriminelle skal ikke slippe billig unna og vi skal se på om det kan være grunn til å endre foreldelsesfristen. Det er jeg overhodet ikke fremmed for, sier Amundsen til Nettavisen.
– Særlig bør dette vurderes i de mest alvorlige sakene og når det er snakk om veldig store summer.
Les også: Slik blir livet til Gjermund Cappelen etter løslatelsen fra fengsel
Coll uttalte seg kritisk til Nettavisen om slik loven er i dag. Hun understreket at hun kommenterte saken på generelt grunnlag og ikke Cappelens sak spesifikk.
– Dette må være en utilsiktet konsekvens av lovgivningen og dette er uheldig. Jeg tror ikke politikerne helt er klar over denne delen av lovverket, sa hun til Nettavisen.
I juni 2020 ble Cappelen endelig dømt til 13 års fengsel for smugling av 16,9 tonn hasj over flere år og for grov korrupsjon. Den tidligere polititoppen Eirik Jensen ble dømt til 21 års fengsel i samme sak.
Det var Cappelen som anga Jensen i saken. Han fikk åtte års strafferabatt for dette og for å ha tilstått egne straffbare handlinger (se faktaboks under).
Les også: Eirik Jensen forteller: Dette er det verste med å være i fengsel
Cappelens forklaring i retten ble grundig underbygget av andre bevis i saken. Flere vitner støttet også opp om Cappelens forklaring.
Påtalemyndigheten har forsiktig anslått at Cappelen omsatte hasj for 825 millioner kroner. Under rettssaken i Oslo tingrett anslo hasjkongen selv å ha tjent 85 millioner kroner på hasjsmuglingen.
Cappelen ønsker ikke å gi kommentarer til saken. Hans forsvarer, stjerneadvokaten Benedict de Vibe vil heller ikke uttale seg til Nettavisen.
Fakta om Jensen/Cappelen-saken
* Den tidligere politimannen Eirik Jensen (65) ble i Oslo tingrett i september 2017 dømt til 21 års fengsel for grov korrupsjon og medvirkning til innførsel av 13,9 tonn hasj.
* Hans medtiltalte Gjermund Cappelen (55) ble dømt til 15 års fengsel for grov korrupsjon og innførsel av 16,7 tonn hasj. Cappelen ble tilkjent seks års strafferabatt.
* Jensen har hele tiden nektet straffskyld og anket skyldspørsmålet, mens Cappelen som tilstod forholdene anket straffutmålingen. Ankesaken startet i Borgarting lagmannsrett 28. august 2018, som den siste jurysaken i Norge.
* 28. januar 2019 fant juryen Eirik Jensen skyldig i grov korrupsjon, men frikjente ham for medvirkning til innførsel av hasj. Fagdommerne satte juryens kjennelse til side, noe som innebar at hele saken måtte opp til ny behandling.
* Den siste ankerunden startet i Borgarting lagmannsrett 6. november 2019. Saken ble ført etter ny ordning med meddomsrett med to fagdommere og fem meddommere.
* 19. juni 2020 falt dommen i lagmannsretten. Jensen ble dømt til 21 års fengsel for grov korrupsjon og medvirkning til innførsel av hasj. Cappelen ble dømt til 13 års fengsel.
* Dommen mot Jensen ble anket til Høyesterett, som skulle ta stilling til saksbehandlingen og lovanvendelsen i dommen. Bevisvurderingen og skyldspørsmålet var i utgangspunktet endelig avgjort. Også Cappelen anket til Høyesterett, men trakk anken i august 2020.
* Jensen har vært varetektsfengslet siden dommen falt.
* 10. november 2020 nektet Høyesteretts ankeutvalg anken fremmet til behandling i Høyesterett.
* 6. mai 2021 opplyste Eirik Jensen at han klager Norge inn for Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) for brudd på artikkel 6 og 6.3, som omhandler retten til rettferdig rettergang.
* 26. mai overleverte Politidirektoratets eksterne granskingsutvalg sin rapport med evaluering og identifisering av læringspunkter etter den omfattende saken.
* 9. august 2022 ble Cappelen løslatt fra Berg fengsel. Han bor på hemmelig sted og har byttet navn av sikkerhetsmessige årsaker.
* Per 07. september soner Jensen fortsatt dommen i Kongsvinger fengsel.
(Kilder: NTB, Nettavisen, Domstol.no)
SE VIDEO: Eirik Jensen tordner i skjult lydopptak fra fengselet
Vil ha differensiering
Jusprofessor Johan Boucht, ifølge fagmiljøet en av de fremste på inndragning i Norge, trekker frem konsekvenser av loven slik den er i England når det gjelder krav som er umulig å betale tilbake og blir stående i lang tid.
– Dette kan medføre en omfattende belastning for domfelte og dennes familie, sa han til Nettavisen torsdag.
FRA ARKIVET: Stort intervju med Cappelen: – Jeg fortjener å sitte i fengsel for det jeg har gjort
I samme sak uttalte leder for Oslo statsadvokatembeter Lars Erik Alfheim at intensjonen med loven er at en domfelt skal få mulighet til å legge saken bak seg.
– Amundsen, bør ikke straffedømte få mulighet til å gå videre i livet og legge bak seg dommer og inndragningskrav som er helt urealistiske å betale tilbake?
– Det er et godt argument og jeg skal ikke uttale meg om enkeltsaker hvor det foreligger dom. Ved inndragning må alvorlighetsgraden vurderes i hver enkelt sak. Det må være en differensiering av saker. Korrupsjon er et eksempel på der det kan vurderes en endring. Det er alvorlig og samfunnsskadelig, sier Amundsen.
– Dette må vi ha nulltoleranse mot og samfunnet må reagere hardt.
På stående fot har han ikke forslag til hva en lovendring kan være.
– Vi har tidligere endret foreldelsesreglene på en rekke andre saker som drap, men også seksualforbrytelser.
Den tidligere justisministeren er svært betenkt over at 406 millioner kroner ikke er blitt inndratt på grunn av dagens regler.
– Det reagerer jeg på. Det er tydelig at dagens bestemmelser gjør at vi ikke kan drive inn disse pengene. Dette bidrar til grunnlag for å vurdere flere foreldelsesfrister på nytt.
SE VIDEO: Drama i retten: Her blir Eirik Jensen pågrepet av Spesialenheten