I sommer ble det klart at WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange kan utleveres fra Storbritannia til USA. Der risikerer journalisten 175 års fengsel for spionasje etter at WikiLeaks i 2010 publiserte en halv million lekkede dokumenter om USAs krigføring i Irak og Afghanistan.
Han er i tillegg anklaget av Hillary Clinton og Demokratene for å ha samarbeidet med russiske myndigheter for å påvirke valget i 2016, hvor Donald Trump slo nevnte Clinton. WikiLeaks hadde nemlig publisert 2000 e-poster fra Clintons valgkampkontor og hennes kampanjeleder John Podesta bare uker før valget.
En utleveringsavtale har møtt kraftig motstand både internasjonalt og nasjonalt. I et debattinnlegg hos Nettavisen skriver Eva Stenbro at en utlevering vil kunne få enorme konsekvenser også for norske medier og journalister.
Det er hun ikke alene om å mene.
Assange-saken handler verken om hacking, voldtekt eller Hillary Clintons e-poster
– Skremmende
Solveig Husøy, assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, er bekymret for en mulig utleveringsavtale.
– Dersom Assange, som australier, blir arrestert i Storbritannia og utlevert til USA for at offentligheten får informasjon om krigsforbrytelser, er det veldig alvorlig for kritisk journalistikk, forteller Husøy.
Triumferte da rettssaken ble stoppet: Nå får Økokrim- toppen knusende kritikk
Redaktørforeningen har flere ganger uttalt seg kritisk til en mulig utleveringsavtale mot Assange. I sitt debattinnlegg peker Stenbro på at det faktisk ikke er Assange som har hacket til seg de hemmeligstemplede dokumentene, men fått de av Chelsea Manning, som hentet ut dokumentene.
– Hva betyr det at det er nettopp USA og Storbritannia som er involvert i denne saken?
– Det at vi har kilder og varslere som får fram med viktig og kritikkverdig informasjon for offentligheten er viktig for alle velfungerende demokratier. Det er selvfølgelig skremmende at dette skjer i USA, samt det europeiske landet som skulle gå med på å utlevere han, forklarer Husøy.
Hun og resten av redaktørforeningen er mest bekymret for at en eventuell utlevering vil føre til at kilder ikke lenger tørr å stå fram med viktig informasjon offentligheten bør ha tilgang til.
Hvis det blir viktigere å sverte Julian Assange enn å fortelle sannheten, har norsk presse et stort problem
– Det vil være et kraftig signal til folk, om at det å bidra til at offentligheten får viktig informasjon, at det er noe folk blir mer engstelig for å bidra til, konstaterer hun.
– Kraftig tilbakeslag
Tidligere statsadvokat og ekspert på ytringsfrihet, Vidar Strømme, ser også mørkt på det dersom Assange skulle ende opp med å bli utlevert til USA og dømmes til 175 års fengsel.
Britisk ankedomstol: Julian Assange kan utleveres til USA
– Etter min mening er det ganske klart at en utlevering vil være et tilbakeslag for pressefrihet og ytringsfrihet. Dette sender et signal om at den som avslører sterkt kritikkverdige forhold som berører stater, risikerer de mest alvorlige konsekvenser, forteller han til Nettavisen.
Han deler redaktørforeningens frykt for en nedkjølende effekt, altså at folk vil vegre seg mot å sette et kritisk søkelys mot offentligheten.
– Det er viktig at kritiske stemmer og gravende journalister ikke demotiveres, konstaterer han.