RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Frykter at flere vil dø i snøskred

Foto: Anders Røeggen (Nettavisen)
Sist oppdatert:
- Friluftslivet har endret seg. Nå kjører folk bratt på ski hele vinteren, sier skredekspert.

Oslo (ANB): Skredekspert frykter at flere liv vil gå tapt i snøskred i vinter.

– Brattere friluftsliv fører til flere ulykker, sier Kjetil Brattlien ved Norges Geotekniske institutt (NGI).

Frikjøring i snø nedover uberørte fjellsider og toppturer til høye tinder er en økende trend, og gjør at stadig flere nordmenn drister seg til å oppsøke bratt terreng.

Men den nye folkesporten er langt fra ufarlig. Over 20 personer har mistet livet i snøskred de to siste vintrene. Senest i helga gikk det flere skred, og to mennesker mistet livet i et snøskred i Troms.

Sjekk skredfaren på snoskred.no

Sjekk værvarselet før turen på Nettavisens værsider

– Jeg frykter at flere liv vil gå tapt som følge av snøskred denne vinteren. Det å ferdes i bratt terreng er farlig, og krever god kunnskap, godt utstyr og at det hele tiden vurderes risiko, sier Kjetil Brattlien til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

– Toppturer krever kunnskap
Brattlien er skredekspert ved NGI og forfatter av «Den lille snøskredboka». Han er selv en ivrig friluftsmann og skikjører.

– Jeg vil ikke advare folk mot frikjøring og toppturer, men folk må innse at det krever mye kunnskap. Jeg tror mange utsetter seg for større farer enn det de selv er klar over, sier Brattlien.

Brattlien mener grunnen til at det har blitt flere skredulykker de siste vintrene, er en ny trend med tidvis farlig sjansespill i fjellheimen.

– Friluftslivet har endret seg. Tidligere gikk folk på ski i fjellet om vinteren og på toppturer på våren når snøen hadde stabilisert seg. Nå kjører folk bratt på ski hele vinteren. Skredfaren er mye større om vinteren sammenliknet med våren, og det krever at folk kan mye om snøskred, sier han.

Her er faresignalene
Det meldes om skredfare i hele landet. Ifølge NGI er faren størst i vestlige fjelltrakter i Sør-Norge og i fjellområdene langs vestkysten av Nordland og i Lofoten/Vesterålen.

Men hvordan får du øye på faresignalene i fjellet? En eller flere faktorer kan utløse skred. Får du øye på ferske skred, sprekker i snøen og hører drønning i snødekket, er det tegn på skredfare.

– Har det vært «skredvær», det vil si mye nedbør, sterk vind og temperaturstigning, bør du holde deg unna, og vente i minst to dager før du oppsøker bratte områder, råder Brattlien.

Skredeksperten ønsker derimot ikke at skredfaren skal skremme folk vekk fra friluftslivet i vinterferien. Men har ber folk være varsomme og kommer med følgende oppfordring:

– Ikke kjør bratt, det vil si brattere enn 30 grader. Kjør pent på ski. Fokuser på estetikk framfor bratthet. (ANB)

Dette må du passe på

* Vis aktsomhet i nærheten av det som er angitt som utsatt terreng i snøskredvarselet. For å sjekke skredfaren der du er, gå til www.varsom.no.

* Studer kartet og planlegg ruten din. Gjør bevisste valg.

* Husk alltid «ASSS» om du skal oppsøke bratt terreng: Alltid spade, søker, søkestang. Og ikke minst: Tren på kameratredning og bruk av utstyr.

* Vær oppmerksom på terrengfeller. Eksempler på en terrengfelle er en kløft eller bekkdal, et stup eller at det befinner seg trær i skredbanen eller i utløpsområdet. Terrengfeller øker konsekvensene av å bli tatt i snøskred betraktelig.

* Vær veldig forsiktig i nærheter av snøskavler. Hold deg lagt unna kanten, og på trygg grunn.

* Når du vurderer skredfaren, må du huske å ta med terrenget rundt deg – og ikke bare det terrenget du ferdes i. Vær oppmerksom på hva som er over deg. Du kan også bli tatt av skred på flatmark.

* En enkel regel er at skredet kan gå tre ganger fallhøyden av skråningen. Du er altså trygg hvis du ferdes lenger ut enn tre ganger fallhøyden av skråningen. Hvis fjellsiden er 100 meter høy er du trygg hvis du er 300 meter fra toppen av skråningen.

* Ved faregrad 3 og faregrad 2 skjer de fleste fatale skredulykker.

* Det holder ikke å sjekke skredvarselet alene, men vurder også de lokale forholdene.

(Kilder: NGI og Kjetil Brattlien)

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere