KRISTIANSAND (Nettavisen): Suwalki-korridoren er grenselinjen mellom Polen og Litauen. Strekningen er på rundt 100 kilometer, og er det eneste stedet hvor de tre baltiske landene Estland, Latvia og Litauen er landfast med resten av Europa. Korridoren har også den russiske eksklaven Kaliningrad vest for seg og Hviterussland øst for seg.

Hvis Russland skulle velge å angripe de baltiske landene som er en del av Nato, eller om det blir kamper i Østersjøen, er Suwalki-korridoren det strategiske punktet for de Nato-allierte som skal sende forsyninger og hjelpe Litauen, Latvia og Estland. Grunnen til at Russland også har stor nytte av området, er at russiske styrker kan isolere Litauen, Latvia og Estland fra resten av Nato ved å etablere en egen forbindelse mellom Kaliningrad og Hviterussland. I eksklaven Kaliningrad har russerne et tungt militært nærvær i form av Østersjøflåten, og Hviterussland er etablert som en nær alliert av Putins regime.

- For Nato er Suwalki-korridoren en ekstremt viktig passasje for å beskytte Baltikum. For Russland er den viktig for å beskytte forbindelsen mellom Hviterussland og Kaliningrad. Den er strategisk viktig for begge sider. Hvis Litauen og Polen stenger muligheten for landforsyning til Kaliningrad, får det ifølge russiske kommentatorer store konsekvenser. Terskelen er likevel veldig høy for å gjøre noe militært mot Nato. En mulig parallell kan trekkes til da Stalin stengte landtilgang til Berlin under den kalde krigen, så gikk man ikke til krig, men etablerte en luftbro. Her vil Russland ha mulighet til både luft- og sjøbro til eksklaven, sier Tom Røseth til Nettavisen.

Han er hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole, og leder av forskningsgruppen deres på Ukraina.

- Veldig sårbart område

De baltiske landene har over lengre tid bedt om at Nato styrker sin tilstedeværelse i Østersjøen. Nylig skrev Litauens utenriksminister Gabrielius Landsbergis en kronikk i Politico, hvor han uttrykte sin bekymring for at det må gjøres mer for å beskytte Litauen, Latvia og Estland overfor russisk aggresjon.

- Et veldig sårbart område er Suwalki-passeringen, et lite landområde mellom Litauen og Polen, flankert av Hviterussland og det russiske territoriumet Kaliningrad. Hvis de baltiske landene blir angrepet av Russland eller om det blir kamper i Østersjøen, er Suwalki-korridoren den strategiske linjen for etterforsyninger til Litauen, Latvia og Estland, og til Finland om de blir medlem av Nato, er noe av det Landsbergis skrev i kronikken sin.

Litauens utenriksminister er i Kristiansand for å delta på et ministermøte i Østersjørådet, og i et intervju med Nettavisen utdyper Landsbergis sin bekymring.

- Suwalki-korridoren er bare en korridor, hvis russerne tar den i bruk. Det er en viktig grensepassering for Litauen og Polen, og for Russland er det viktig på grunn av Kaliningrad og Hviterussland. Det stemmer at stedet er veldig sårbart. Derfor er det viktig med politisk handling. Vi trenger å vite at det er god nok tilstedeværelse i områdene rundt. De baltiske statene trenger å ha forsikringen om at et angrep på oss, er et angrep på alle i alliansen. Her føler jeg at USAs president Joe Biden allerede har kommet med noen forsikringer, sier Landsbergis til Nettavisen.

- Den litauiske utenriksministeren har uttrykt "politisk handling" for å styrke den østre flanken og området rundt Suwalki enda mer. Hva tenker du om disse uttalelsene?

- Nå vurderer amerikanerne å utstasjonere enda flere tropper i Baltikum og i Polen. Det samme gjør de nordiske landene. Dette sammen med Russlands fokus på Ukraina bidrar til at akkurat nå er scenarioer om krig ved Suwalki-korridoren mye mindre. Alliert tilstedeværelse innebærer snubletråder som russerne nødig trår i, spesielt når de vet at amerikanske bakkestyrker er på plass, svarer Røseth.

Sverige og Finland

Landsbergis forteller videre om hvorfor Sverige og Finland i Nato vil bety mye for de baltiske landenes sikkerhet.

- Det vil være fantastisk å ha de to landene i Nato. Det vil bety enormt mye for sikkerheten rundt Østersjøen med Sverige og Finland som en del av alliansen. Det vil også gjøre det lettere å frakte forsyninger. Derfor håper jeg at vi får se Sverige og Finland i alliansen snart, sier Litauens utenriksminister.

Les også: Nato-krangel i Debatten skaper kraftige reaksjoner

Røseth ser også på det som veldig positivt for Baltikum at våre nordiske naboer blir en del av Nato, men at det kan komme en reaksjon fra Russland.

- Det er utplassert Iskander-raketter i Kaliningrad som kan bære atom-stridshoder. Det er absolutt mulig at de har atomvåpen der nå, eller at de planlegger for atomvåpen etter at Sverige og Finland blir Nato-medlemmer. Krigen har ført til økt årvåkenhet, men nå står det noe stille der, siden russerne har omplassert styrker derfra til å delta i Ukraina-krigen, forteller forsvarseksperten.

Han ønsker også trekke fram Litauen som et foregangsland.

- Litauen har bidratt med opplæring og materiell til ukrainerne siden 2014. De har også gitt mye materiell siden invasjonen i februar. Jeg er veldig imponert over hva de gjør, fastslår han.

På frysepunktet

Litauen har en lang historie med Russland fra tiden under Sovjetunionen, men for øyeblikket er det omtrent et ikke-eksisterende forhold med nabogiganten i øst.

- Siden 24. februar snakker vi nesten ikke sammen lenger. Russland valgte å gå til krig og har valgt sin vei. Nå må vi stå samlet med våre allierte for at krigen tar slutt, sier Landsbergis.

Les også: - Nå kontrollerer russerne 90 prosent

- Hvordan ser du for deg at sluttscenarioet på denne krigen blir, Landsbergis?

- En ting er sikkert. Krigen kan kun ende på Ukrainas termer. Når folk som Henry Kissinger foreslår at Ukraina skal gi bort landområder til Russland, er det ikke slik denne krigen bør ende. Vi står sammen for et fritt Ukraina, svarer Landsbergis.

Les også: Henry Kissinger sier Ukraina må gi avkall på noe for å oppnå fred med Russland