Forrige uke uttalte Ukrainas forsvarsminister for første gang at de forventer en russisk storoffensiv mot slutten februar, nærmere bestemt rundt ettårsdagen for den russisk invasjonen av Ukraina.
– Vurderingene er at det kan være snakk om dager eller uker, og at det gjerne sammenfaller med markeringen av ettårsdagen, sier Tom Røseth som følger krigen i Ukraina tett, og er hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole onsdag.
Torsdag morgen melder tankesmia Institute for Study of War (ISW) at russerne har startet sin offensiv.
– De kan også overraske og angripe helt andre steder som i Vulhedar lenger syd, men de kampene som har vært rundt Bakhmut tyder på forberedelser for et mulig større angrep. Det er den siste uken kommet Russiske forsterkninger til frontlinjen i Donetsk fylke og forberedelser til en offensiv.
Torsdag melder også ukrainske militærtopper at Ukraina har slått tilbake angrep på 19 ulike steder langs fronten, blant annet i Bakhmut.
Kinas skrekksystem selges til hele verden: – Ganske dramatisk
– Koste dyrt
Området rundt Bakhmut har fått kallenavnet «kjøttkverna» på grunn av alle som har omkommet i kampene der. Ifølge etterretningskilder fortsetter Russland likevel å sende inn soldater.
Røseth forteller at han denne uken snakket med ukrainere som hadde vært i disse områdene, og at deres historier er skrekkelige.
– De forteller om bølger med russere som håper på at ukrainernes maskingevær skal gå varmt eller tomt for ammunisjon. Og sånn har de drevet krigføringen der, med store tap, sier Røseth.
Her losses skipet med russisk last i Oslofjorden: – Har ikke noe annet valg
Det er mange motstridende rapporter på hvor mange som har dødd i krigen, men Røseth anslår at russerne kan ha tapt rundt 40.000 soldater der, mens Ukraina kanskje ligger på en sjettedel av dette.
– Ukraina rapporterer jo om 500 drepte russere hver dag, men disse tallene er ubekreftet. Samtidig har de holdt på i mange måneder der og Wagner-gruppen har lidd store tap. Ukrainerne på sin side har jo defensive posisjoner og tapt mange, men trolig langt færre.
– Latterliggjort
Russland erklærte i september delvis mobilisering av russere med tidligere militærerfaring og 300.000 nye soldater skulle bli klare. I forrige uke uttalte den ukrainske militærledelsen at de hadde rapporter om nærmere 500.000 i stedet.
– De kan holde til de får personalutfordringer. Delvis mobilisering er fortsatt gjeldende. Det ryktes jo at russerne forbereder muligheten til å rekruttere fra høyere utdanning. Folk vil jo ikke ende opp kjempende i denne krigen, noe som understrekes godt med at opptil 700.000 på mobiliseringsliste forlot Russland før og under mobiliseringen. Mobiliseringen har blitt kritisert sterkt innad i Russland og mange av de som verver seg frivillig er svært fattige, sier Røseth.
Lykkes Russland?
Den amerikanske tenketanken Institute for the study of war (ISW), skriver at Russland kan komme til gå til dette massive angrepet altfor tidlig og dermed lide store tap.
Sprengfulle lager: – Priskrig på sportsutstyr i måneder
Røseth tror russerne kan lykkes i å ta deler av, eller hele Bakhmut, men møte nye skyttergraver lenger vest. Men hva vil være avgjørende for at Russland skal lykkes?
– Det er vanskelig å se for seg at en større offensiv vil lykkes. Hvis den skal det må russerne plutselig operere på en mer koordinert måte mellom sine stridskrefter, og det tror jeg ikke skjer over natten. Ved å angripe med store styrker kan de ta Bakhmut, men med store tap, og deretter må de hvile og reetablere stridsgrupper. Det er mange utfordringer for Russland, men personellressursen skal ikke undervurderes, sier Røseth.