RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Frykter følgene av regjeringens returavtaler

Foto: Gunhild Sørås (Kristelig Folkeparti)
Sist oppdatert:
- Hvorfor prioriterer regjeringen returavtaler med stater der menneskerettighetsutviklingen går i negativ retning? spør stortingsrepresentant Geir Bekkevold.

Regjeringens avtaler med regimene i Etiopia og Eritrea om retur av asylsøkere med avslag vekker reaksjoner på flere hold.

Bekrefter samtaler med Eritrea
Med Etiopia har Norge nylig undertegnet en avtale, og med nabolandet Eritrea i nord bekrefter statssekretær Pål Lønseth i Justisdepartementet at man er i samtaler og håper på en avtale. Ingen skal sendes hjem til forfølgelse og alle får en individuell behandling, understreker Lønseth overfor Nettavisen. Men dette er land som ikke står høyt i kurs blant menneskerettighetsorganisasjoner

Kan bli anklaget for landsforræderi
Amnesty stiller seg sterkt kritisk til en eventuell avtale med Eritrea og sier de som har flyktet derfra og søkt asyl i andre land anklages for landsforræderi og risikerer fengsel om de kommer tilbake.

Fredag kommenterte Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) returavtalen med Etiopia og sa norske myndigheter tar for lett på vurderingene av hva asylsøkere som sendes hjem risikerer.

- Går i negativ retning
Stortingsrepresentant Geir Bekkevold fra KrF reagerer på at returavtalen med Etiopia kommer før den lovede stortingsmeldingen om barn på flukt og han kaller det oppsiktsvekkende at regjeringen prioriterer en returavtale med Eritrea.

- Jeg reagerer sterkt på at det kommer en returavtale med et regime som når det gjelder menneskerettigheter går i negativ retning, kun få uker før en stortingsmelding om barn på flukt blir lagt frem, sier Bekkevold når det gjelder Etiopia.

- FN fraråder retur
- Enda verre er det hvis regjeringen nå jobber med en returavtale med Eritrea, der FNs høykommisær for flyktninger har frarådet all retur. Det er oppsiktsvekkende hvis regjeringen har valgt å prioritere en returavtale med dette regimet, sier Bekkevold til Nettavisen.

Ettpartistat
Eritrea fikk sin uavhengighet fra Etiopia i 1993 og har en overgangsregjering som fremdeles ikke har skrevet ut verken parlamentsvalg eller avholdt presidentvalg. President Isaias Afworki har sittet ved makten siden 1993 og er både president, regjeringssjef og leder av nasjonalforsamlingen. People's Front for Democracy and Justice eller PFDJ er det eneste lovlige partiet, ifølge CIAs World Factbook.

Wikipedia omtaler Eritrea som et verstingland i forhold til menneskerettigheter der regjeringen eller dens støttespillere har stått bak en rekke menneskerettighetsbrudd.

- Vi må aldri finne på å sende folk som har vært i opposisjon tilbake til disse landene, sier Bekkevold om Etiopia og Eritrea.

Han stiller seg positiv til at UDI og norske myndigheter jobber for å få til frivillig retur for asylsøkere som har fått avslag.

- Ingenting er bedre enn det, men når det gjelder tvangsretur, til for eksempel regimer som Etiopia og Eritrea - så skal man vite hva man gjør, sier Bekkevold.

Særlig bekymret for barna
KrF-representanten er særlig bekymret når det gjelder retur av barn og etterlyser Justisdepartementets varslede stortingsmelding om barn og asyl. Han har bedt norske myndigheter stille saker med retur av etiopiske barn i bero og sier han er svært bekymret for disse barna og familiene deres. Mange har bodd seks år eller lengre i Norge.

Han viser til at flere av etiopierne som har fått avslått sin asylsøknad i Norge har drevet politisk opposisjonsarbeid og regimekritikk fra Norge.

- Bør få sine saker prøvet på nytt
- Med den negative politiske og menneskerettslige utviklingen som har vært i Etiopia de siste to årene, bør disse menneskene få prøvet sakene sine på nytt, sier Bekkevold.

Samtidig tar han til orde for å åpne for en ny vurdering av opphold på humanitært grunnlag for asylsøkere som har vært lenge i Norge.

Når det gjelder etiopierne, som havnet i medienes søkelys etter en sultestreik og aksjon i Oslo domkirke for ett år siden, er det mange av dem som har arbeidet og betalt skatt i Norge. Flere har også fatt fagutddanning innen helse og omsorg, en kompetanse Bekkevold peker på at Norge trenger.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere