Frykter for Sør-Afrika etter Mandela

Foto: Erlend Aas (NTB Scanpix)

Kjetil Siem frykter at dagens ledere i Sør-Afrika ikke klarer å føre landet videre i Mandelas ånd.

06.12.13 20:00

Generalsekretær Kjetil Siem i Norges Fotballforbund ledet Sør-Afrikas fotballforbund (PSL) fra 2007 til 2011, og kom tett innpå Nelson Mandela personlig.

- Nelson Mandela hadde et spesielt forhold til Norge som ga fredsprisen til ham og Willem de Klerk. Han sa det var fotball og Nobels fredspris som var hovedårsakene til at apartheid falt, og han var svært interessert i å vite hva jeg som nordmann ønsket å gjøre med fotballigaen i landet hans, sier Siem.

Siem møtte Mandela i 2008, et møte han beskriver som en overveldende opplevelse. I de fire årene i Sør-Afrika utviklet han et personlig forhold til mannen som satte fri en nasjon.

- Han var 95 år gammel og denne dagen måtte komme. Selv om det er trist at han har gått bort, så tror jeg at Sør-Afrika vil feire hva han har betydd for landet, sier Siem.

De hvite fryktet zulukrigerne
Generalsekretæren i NFF poengterer at Mandela ikke bare er en helt blant de svarte, men også blant de hvite i Sør-Afrika.

- Da apartheid falt så var det mange hvite som fryktet hva som skulle skje om zulukrigerne fikk mandat til å hevne seg på den hvite mann. De var livredde for sine eiendeler og sine liv, men takket være Nelson Mandelas storhet og historiske tilnærming, så skjedde ikke det. Han ble den store mannen han ble fordi han ikke godtok hevn.

- Samkvem mellom den hvite og svarte mann er helt i Mandelas ånd, og reiser du til Johannesburg vil du se mange eksempler på det. Der har de kommet langt, sier Siem.

Foto: Siphiwe Sibeko

3

Siem mener at det har skjedd mye bra for veldig mange etter apartheid falt.

- Mange har kommet ut av fattigdom, og de har et sosialt system og sosiale ordninger som andre afrikanske land bare kan drømme om. Reiser du til Sør-Afrika i dag er det mange flere som i dag lever i hus og som har innlagt vann, sammenlignet med under apartheid, sier han.

Konflikter
-Tror du at de vil klare å føre den arven videre?

- Jeg er ganske skeptisk. Bare se hvordan de kjemper innad i Mandela-familien om arven etter ham, sier Siem og viser til en rekke rettslige krangler i familien om alt fra arvegods og penger til gravplasser. Selv før Mandelas død hadde familien begynt å krangle om hvor han skulle gravlegges.

Les om den konflikten i egne artikler her: Mandelas døde barn gravd opp og Strid i Mandela-slekten nærmer seg såpeopera og Tutu: Ikke tilgris Mandelas navn

Foto: Oryx Multimedia

Siem frykter at rasemotsetninger og kampen om ressursene vil overskygge Mandelas ønske om en regnbuenasjon.

- I Sør-Afrika er det fremdeles veldig stor motstand mot en felles hvit og svart tilnærming. Det er trist for landet har mer enn nok ressurser til at alle folkeslag skal kunne leve der sammen. Ingenting blir bedre av at man kaster ut de hvite slik Idi Amin kastet ut den asiatiske befolkningen i 1972 (som for øvrig ble svært dårlig økonomisk for Uganda red.anm.).

Hvite kan miste borgerrettigheter
- I dag er det mange i Sør-Afrika som mener at de hvite ikke fortjener de samme borgerrettighetene som de svarte kjempet for under apartheid.

Siem tror at mange glemmer at de hvite har vært i Sør-Afrika i 400 år.

- De svarte har vært i USA i 200 år, og ingen i dag stiller spørsmål ved om de skal ha alle borgerrettigheter. I Sør-Afrika har de hvite bodd i 400 år. Man kan ikke da frata dem borgerrettigheter. Man kan ikke straffe dem for det deres forfedre gjorde for flere hundre år siden, sier Siem.

Siem er langt fra alene om å uttrykke bekymring for Sør-Afrikas fremtid. Leder Magnus Flacké i Fellesrådet for Afrika sier at ANC har utviklet seg til et parti der lederne bruker makten til å gjøre seg selv rike mens mange fattige i Sør-Afrika ikke ser fruktene av apartheids fall.

Les egen artikkel: - Mandela hadde vært fly forbannet på ANC

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.