– Vi ser store endringer for tiden, og det er mye bekymring rundt det. Torsken og blåskjellene er borte, mye ærfugl er funnet død, og nye arter presser ut andre, sier marinbiolog i Statens naturoppsyn (SNO), Haakon Haaverstad, til NRK.
I løpet av den siste måneden har nærmere 400 ærfugler blitt registrert død på uforklarlig vis i ytre Oslofjord.
Men det er ikke det eneste problemet økosystemet står overfor.
Haaverstad har nemlig sett spesielt mye marin forsøpling av plast i blant annet Hvaler nasjonalpark, kun ett år etter at hele området var blitt ryddet rent.
I mars ble det også oppdaget store mengder av plastpellet flere steder langs Oslofjorden. Det er ikke klart hvem som står bak utslippet, som er politianmeldt.
Les også: Dobesøk i det fri skaper bekymring foran hjemmesommeren
Sannsynligvis norsk utslipp
- Dette er miljøkriminalitet som er svært skadelig for miljøet og dyrelivet i Oslofjorden i lang tid fremover. Opprydding av utslippet er nærmest umulig, het det i pressemeldingen fra Oslofjordens Friluftsråd.
Analysen av plastpelletene viste at pelletene var fremstilt for ekstrudering, der typiske anvendelser er trykkløse rør som avløp og kloakkrør, ekstruderte plater og profiler.
Ifølge OF er det er svært få norske bedrifter som benytter denne typen, og det er sannsynlig at utslippet stammer fra et sted i Ytre Oslofjord, sannsynligvis på østsiden av fjorden. Utslippet har trolig skjedd på norsk side, da det ikke er meldt om lignende funn på svenskekysten.
Les også: Oslo går mot gigantisk smell: Nekter å kutte politikerlønn
Snart tomt for fisk
Nå viser også tall fra Havforskningsinstituttet at Oslofjorden snart er tom for fisk. All torskefisk er redusert med 86 prosent i Indre Skagerrak i løpet av de siste 100 årene.
Mens taren vokste ned til 25 meters dybde i 1950, kommer den nå ikke dypere enn 14 meter.
Fra og med nyttår ble det forbudt å fiske i torskens gyteområder, mens torskefiske er strengt forbudt. Blåskjellene fortsetter også å forsvinne i hopetall, men heller ikke her vet forskerne hva grunnen er.
På land trues den tusen år gamle lilla kystlyngheien, også kjent som røsslyng, ut av økosystemet, mens statens naturoppsyn også har lagt ut minkfeller. Dette for å beskytte at mye sjøfugl drepes, ifølge NRK.
Utmagrede ærfugler
Og hvorfor akkurat ærfuglen dør i massevis, vet heller ikke forskerne noe om.
- Vi vet ikke hva dette skyldes. Men det som har vært typisk for de døde er at de er tydelig avmagret, sier Haaverstad.
Han har en teori om at den manglende torsken fører til mer leppefisk. Leppefisken spiser blåskjell, som igjen er vanlig diett for ærfuglen.
Nå er 110 fugler sendt til en forskningslab i Trondheim, hvor man håper å finne ut av hva dødsårsaken kan være.
Haakenstad varsler at om resultatet av påkjenningene i økosystemet skyldes menneskelig aktivitet, noe det sannsynligvis gjør, må man ha «målrettede tiltak for å få alt tilbake til normalen».
Les også: UiT-forskere advarer mot at smittespredningen kan ha økt de siste ukene