Malkenes er læreren som ble beskyldt for å "henge ut" elevene sine i et Dagsnytt 18-innslag, og som av den grunn fikk en personalsak opprettet mot seg.

I dag hadde byråd Inga Marte Thorkildsen (SV) innkalt til debattmøte om ytringskulturen i Osloskolen. Her varslet hun en kommende "tillitsreform", for å sikre seg mot nettopp den fryktkulturen Malkenes og en rekke lærere og organisasjoner - og nå også Fritt Ord - har påpekt og advart mot.

Og her er det viktig å presiere: Dette er ikke en debatt for eller mot fritt skolevalg i Oslo.

Dette er forsøk på en prinsipiell debatt om ytringsfrihet: Om lærere skal oppfordres til å delta aktivt i skoledebatten, eller om de må følge spesielle regler for ikke å krenke elevene - eller risikere å "ødelegge omdømmet" til skolen eller ledelsen.

For om du mener at de du er enig med skal få ytre seg, må jo det samme gjelde for dem du er uenig med?

Anine Kierulf ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter pekte på at Grunnlovens paragraf 100 om ytringsfrihet ikke bare handler om at vi som borgere har "rett til" å si hva vi mener.

Ytringsfrihet er også en metode for sannhetssøken, at flest mulig meninger skal brytes for å finne de beste løsningene på ulike problemer i et demokrati.

Derfor er også myndighetene ifølge Grunnloven pliktig til å legge til rette for en "åpen og opplyst samtale", påpekte ytringsekstperten.

Så betyr ikke dette at vi kan si hva vi vil. Ytringsfriheten kan støte mot personvernet, for eksempel. Derfor kan det være riktig å påpeke at enkelte elever ikke synes det var ok at Malkenes "hengte dem ut" på Dagsnytt 18.

Formen kan Malkenes til og med fortjene kritikk for, i en likeverdig debatt. Men ikke i form av en personalsak eller annen form for disiplinering fra arbeidsgiver.

For i interessekonflikten mellom ytringsfrihet og personvern er det ikke nok å oppleve noe som krenkende, påpekte Kierulf. Opplevelsen må settes opp mot hva ytreren faktisk mente med ytringen, om det er rimelig å oppfatte den som en krenkelse, og hvor viktig debatten er.

Det mest påfallende på dagens konferanse var direktør Astrid Søgnens tilbaketog. Etter å ha forsvart seg innbitt mot all kritikk i uker og måneder, var det i dag "selvsagt" at alle som arbeider i Osloskolen skulle ha full ytringsfrihet.

Det er jo bra.

Og da er det kanskje viktig at hun tar fram igjen undersøkelsen som direktør Arne Jensen i Norsk Redaktørforening viste til, som forteller at halvparten av skolelederne i Oslo vegrer seg for å delta i den offentlige debatten i frykt for sanksjoner.

Det er mye.

Jensen siterte også regjeringens egen strategi mot hatefulle ytringer, der det blant annet står:

«Vi må tåle å bli provosert og krenket i et demokratisk samfunn.»

Det er godt sagt, og godt ment. Men som vi vet, svært vanskelig å etterleve i praksis.

Det kan fort komme tilbakeslag. Derfor bør Søgnen og Utdanningsetaten være ekstra nøye med egen-evalueringen i tida som kommer.