Årlig bruker Norge flere milliarder kroner på norsk landbruk. Dette blir gjort for å sikre en trygg matvareproduksjon og lave matvarepriser.
Men ikke alle partiene er enige om dagens ordning for jordbruksnæringen. Enkelte partier vil heller at landbruket skal åpne opp for internasjonal handel og konkurranseutsettelse, og mener det vil føre til både bedre priser og utvalg.
- Landbruket må i større grad tilpasser seg markedet og øke inntektene sine i markedet, fremfor å være avhengig av en årlig avtale med staten, sier Sivert Bjørnstad i Fremskrittspartiet til Nettavisen.
- For store subsidier kan gi produksjonsinsentiver for produkter markedet ikke ønsker, slik at prisene faller. Det eneste man har oppnådd da er at subsidiene har økt, inntektene fra markedet har falt, og bøndene har fått null ekstra. Det er en farlig vei, sier Bjørnstad.
Advarer Frp
Senterpartiet er ikke enig med Bjørnstad og advarer mot å tukle med subsidiene til det norske landbruket. Stortingsrepresentant Nils Bjørke, mener det kan føre til både ustabile priser og mer usikre tilbud.
- For teoretikere som ikke kjenner biologiske prosesser kan det være forlokkende å kjøpe mat fra utlandet eller alltid ville ha større enheter. Det er også viktig å huske på at norsk landbruk har blant verdens laveste forbruk av antibiotika og har svært god dyrevelferd, sier Bjørke til Nettavisen.
Les også: Kaller Listhaug en «frekk apekatt»: - Jeg trodde ikke mine egne øyne
Han mener man skal være forsiktige med å åpne opp for internasjonal matvarehandel og fri konkurranse.
- Hvis vi skulle komme i en situasjon med knapphet på mat vil det være avgjørende å ha tilstrekkelig nasjonal matproduksjon. Derfor jobber Senterpartiet for å øke selvforsyningsgraden, sier Bjørke til Nettavisen.
Halvering av norske bønder
I løpet av de siste 30 årene har norske gårdsbruk blitt halvert. Den samlede produksjonen har ikke gått ned, men heller blitt sentralisert til større gårder.
Effektiviseringen av landbruket har ført til at flere småbruk har måttet legge ned. Men dersom det blir regjeringsskifte, kan flere norske bønder få en lysere fremtid.
Senterpartiet er nemlig høyt oppe på målingene. De går til valg på å sikre at norske bønder skal få enda mer penger, enn de allerede får i dag. I tillegg vil partiet innføre dyrere import av kjøtt fra utlandet.
- Norsk landbruk gir oss nasjonalt produserte matvarer av høy kvalitet, matberedskap og aktivitet over hele landet. Det som kalles subsidier i jordbruket, kalles for eksempel konkurrerende vilkår i norsk skipsfartsnæring, sier Bjørke til Nettavisen.
Henter støtte
De forskjellige partiene har ulike målsetninger for det norske landbruket. Samtidig er det mulig å trekke ut enkelte målsetting som sammenfaller mellom partiene.
For selv om MDG vil halvere norsk kjøttforbruk og øke avgiften på kjøtt, så har de også et mål om at 60 prosent av maten vi spiser i Norge skal være norskprodusert innen 10 år.
De vil også gi mer penger til små gårdsbruk.
Les også: FrP går hardt ut mot Senterpartiet og advarer mot å kaste bort stemmeseddelen til «bondepartiet»
Det er når vi beveger oss lenger ut på høyresiden, at holdningene til norsk landbruk er litt annerledes.
Fremskrittspartiet går til valg på å konkurranseutsette det norske landbruket. De vil fjerne regler og kvoter, og på sikt avvikle statsstøtten til bønder. Det vil føre til at norske bønder får samme vilkår som andre næringer.
De mener også at det norske landbruket skal inn på internasjonale markeder gjennom frihandelsavtaler, slik at prisene skal styres av markedet.
- Vi sikrer et effektivt og bærekraftig landbruk ved å gi landbruket mer næringsfrihet, ikke mer subsidier og statlige produksjonsregler, slik venstresiden, inkludert Senterpartiet ønsker, sier Bjørnstad til Nettavisen.
Dette skriver avisene om norsk politikk onsdag 4. august
Fremskrittspartiet er de som går lengst, men også Høyre vil lette på importvernet for enkelte varer.
- Landbruket har de siste åtte årene hatt en inntektsvekst som er vesentlig høyere enn andre grupper i samfunnet. Det viser at FrPs landbrukspolitikk ikke er så ille som dommedagsprofetene skal ha det til, understreker Bjørnstad.