Fullt hus og hjemmeseier!

27.03.10 15:29

Hei alle sammen, og velkommen til fotballsesongen, den egentlige starten på 2010.

Det er veldig godt å være i gang igjen, selv om vinterpausen blir kortere for hvert år. For mitt vedkommende har jeg ikke spilt en skikkelig kamp siden juni, så lysten (og nervene) er der i fulle drag. Og jeg syns jeg ser det i øynene på de andre gutta også, i år skal vi revansjere oss!

Nå har Martin fått sette sitt preg på laget i mer enn to år, og i år bør vi kunne klare å vise at vi har tatt flere skritt framover. Spesielt har jeg håp om at vi på hjemmebane skal klare å dominere kampene mer enn vi har gjort tidligere. Ofte har vi hatt ballen mye, men manglet kreativitet og pondus i avgjørende øyeblikk. Vi har prioritert å trene angrepsspill i vinter, og det bør kunne vise seg på Ullevaal i år. Motstanderne skal grue seg til å besøke oss, ikke bare fordi de møter det tøffeste publikummet, men fordi de vet at det blir for tøft på banen også. Det må være vårt mål!

Nesten idolisering

Vi har mye spennende på gang i år. Lars Hirschfeld fremstår som en bedre keeper enn vi hadde i fjor, og med noen lovende unge karer i bakhånd er vi godt rusta bakerst. I forsvar er vi en blanding av rutine og ungt krutt, som kan bli veldig bra, men som vi må jobbe med kontinuerlig. Noen er ferske i sine posisjoner, som Stefan og Brix, men disse gutta er store fotballspillere, og trenger bare trygghet. Muri er bedre enn jeg har sett ham tidligere, og Birger er rett og slett enda vondere å møte enn Wæhler. Så har vi Amin da, det skal bli pokker så hardt for meg å få spille i år.

På midten har vi landets største talenter i Fellah og Harmeet, blandet med kraft (Doffen) og kreativitet (Bojan/Lars Iver). Berre ser skarpere ut enn på lenge, og Dawda rapporteres i vannskorpa til å bli skadefri. Luton på venstrekant blir et helvete for motstanderens back. Han har forresten blitt mestscorende for Jamaica gjennom tidene nå. Og på topp, hvor skal jeg begynne? Moa dribler meg hver dag, og han scora på 48 av 50 skudd en trening her. Bengt. For en sterk mann. Mos. Hvor kjapp er han egentlig?

Nei, dette blir nesten idolisering. Og vi skal ikke tro vi er no’. Ennå i hvert fall. Men jeg har tro på oss. Jeg har virkelig det.

Kontinuiteten i laget

Det har vært store forandringer i laget vårt de siste årene. Jeg så nylig et bilde av stallen anno 2004, en sesong som kanskje kan betegnes som et vendepunkt for Vålerenga. Berre og jeg er de eneste gjenværende spillerne. Gjennomtrekken har vært stor, og det setter også preg på livet i garderoben, hele miljøet er i forandring.

Hjørnet hadde en nyvunnet storhetstid etter at Panzer kom tilbake, og det er med en viss sorg, men samtidig stor forventning, at jeg må innse at hegemoniet begynner å bevege seg mot Svingen, Jungelen eller hva de på andre siden av garderoben vil kalle seg. Det er ikke lang tid igjen før det er de som er kontinuiteten i laget. Jeg tar meg selv i å undres i hvilken retning det vil føre kulturen i klubben. Gutta der borte er ekstremt talentfulle, de er profesjonelle og de er av ekte Oslo-blod, men de er samtidig totalt uberegnelige og til tider store mysterier. En dag heier de på Barcelona, den neste på Real Madrid. De forteller vitser de bare skjønner selv, eller faktisk ikke de selv en gang, og de prøver seg på ordtak de på ingen måte behersker. Uansett, èn ting skal være sikkert, det blir ikke kjedelig!

Noen eksempler:

En dag skulle vi ha styrketrening. På planen sto det blant annet ”dips 2* max”.

- Faen ass, jeg klarer ikke max, utbrøt ¿ la oss kalle ham ”Arne”. Jo da, bare ta i skikkelig mye du.

En annen gang skulle noen av oss spille dart. Lars Iver forklarer, man starter på 301 og vinneren er den som først når 0. Det er ”Frank” sin tur, men han bare står og klør seg i hue og stirrer på tavla. – Hvor er 0 hen da?

Luton er ganske sær i matveien, så en dag noen pratet om kosthold og matvaner, fant ”Harald” ut at han ville blande seg i samtalen; - Hey, Louie, are you a good cooker?

Vi får hvert år utdelt noen flotte dresser før seriestart. Og like ofte er det diskusjon om det skal være et emblem på jakka, eller om det holder med VIF-pins.

”Atle” er klar i sin mening; - Det går bra med pinsett.

All lykke

Til slutt vil jeg få hedre to bra karer som har forlatt oss etter lang tid i klubben vår. De har begge satt sitt preg på miljøet, på klubben og på supporterne.

Panzer og Øyvind er hedersmenn, og har vært viktige brikker i å bygge opp klubben og laget etter trøbbelet på begynnelsen av årtusenet. Jeg vet at de har Vålerenga dypt i sine hjerter. Panzer ser vi igjen noen ganger i løpet av året, det skal bli veldig spesielt å se han i en annen drakt. Mange er nok med meg i å ønske han all lykke i sin nye klubb.

Øyvind har valgt å legge hanskene på hylla. Jeg har imidlertid en følelse av at vi vil se ham på Ullevaal i år. Jeg håper klubben vil gi han den hyllesten og oppmerksomheten han fortjener.

PS: For 13 år siden, på denne tiden på året, frøys militærkompaniet til Berre og meg ræva av seg i knappetelt og tråkket unnarennet i hoppbakken under Holmenkollhelgen. Berre og jeg hadde perm og var på treningsleir under Kypros deilige sol, men vi sendte postkort, vi er da ikke kjipe. Dette året løper vi imidlertid ut på Ullevaal i shorts og spiller om tre poeng i Tippeligaen. Takk og pris for global oppvarming! Fullt hus og hjemmeseier!

(Artikkelen er hentet fra den nye utgaven av Vål'enga Magasinet)

Kjøp ditt eksemplar nå

Denne og flere gode saker leser du i den nye utgaven av Vål'enga Magasinet som er i salg nå. For en femtilapp kan du kjøpe blekka i Sjappa eller i uvalgte Narvesen-filialer nå. Du kan også kjøpe ditt eksemplar på Ullevaal stadion i forbindelse med Rosenborg-kampen.

Klikk her for å skaffe deg abonnement

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Nyheter

Annonsebilag