(iFinnmark): Statsminister Jonas Gahr Støres besøk i Karasjok og Sametinget torsdag ble kontrastfylt.

Først en fredelig scootertur inn på vidda, og bidos-servering i lavvo. Deretter gikk til Sametinget der anslagsvis 150 demonstranter ventet utenfor og inni sametingsbygget.

Møtte reindrifta

Morgenen startet med en snøscootertur. Statsministeren hadde fått disp, og kjørte sin Lynx selv fra startpunktet i Bieskkenjarga og om lag tre kvarters kjøring innover vidda. På slep hadde han et tallrikt pressekorps, der riksmedia var godt representert i tillegg til de lokale.

Scooterturen endte opp i en reindriftsleir, der to familier deler på området og gjeting av reinen. Formålet med besøket var at statsministeren fikk snakke direkte med de som driver reindrift om hvilke utfordringer som finnes for dem. Ved bålet fikk han høre litt om det fra Anne Louise Næss Gaup:

– Det er viktig å komme i dialog tidlig, svarte hun da Støre spurte henne om hva som kunne gjøres annerledes for å unngå konflikter som i Fosen. Anne Louise Næss Gaup trakk da frem kraftlinja Skaidi-Varangerbotn, som går gjennom hennes sommerbeiteområde i Porsanger.

– Et eksempel som jeg selv opplever er den nye 420 kV linja. Den er tegnet inn rett over der vi har kalvingsområde. Det viktigste området vi har på sommerbeitet, det er der simlene kalver. Jeg kom med et forslag som ville minimert skadene betraktelig, forteller hun.

– Ny trasé? spurte Støre.

– Ja. Jeg foreslo at linja skulle gå langs E6, og at den skal gå som sjøkabel over Porsangerfjorden. Men da vi senere kom på et møte, så var de tankene lagt bort. De vil legge linja over kalvingsområdet. Vi har gode slaktevekter og god kalvetilgang. Men om vi får denne linja rett over vårt kalvingsområde, så vet vi ikke hvordan vi skal drive vår reindrift videre, sier hun.

– Men hva synes du om sånne linjer i seg selv, da, undret statsministeren.

– Jeg tenker at vi må ha kraft, vi lever i 2023. Vi trenger kraft, vi trenger arbeidsplasser. Men måten det gjøres på må være riktig. Dere må høre på oss som lever i naturen, slo hun fast, mens Støre nikket og sa «ja» fire ganger.

Statsministeren tok seg god tid ved bålet sammen med reindriftsutøverne og sametingspresident Silje Muotka, og fikk en rekke innspill på hva reindriftsfolk mener må gjøres i saker der det er arealkonflikt.

Dagen før hadde Støre vært i Porsanger, og fått høre om de arealkonfliktene som finnes der mellom kommunen og reindrifta. Anne Louise Næss Gaup ga statsministeren reindriftas versjon:

– Vi trenger de nesene, det er der det blir bart tidlig og reinen kan få beite når vi er kommet frem, sa hun og siktet til områder der Porsanger kommune blant annet ønsker industri i form av landbasert oppdrett.

Usikker på om Støre følger opp

John Samuel Utsi var med ved bålet og forklarte Jonas Gahr Støre om reindrift. Vi spurte om hvordan han opplevde samtale med landets statsminister:

– Det var spennende! Jeg har aldri møtt en så høytstående person før. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si om hva slags inntrykk han ga. Han snakket nå positivt om tidlig løsning og sånne ting. Men man vet nå aldri hva som kommer før man selv er i situasjonen, sier Utsi.

Situasjonen han sikter til er Hydros planer om vindturbiner i ved Snefjord i Måsøy kommune. Området er sommerbeite for Utsis rein, og ifølge ham er det ingen alternative beiter i nærheten om anlegget blir reist. Størstedelen av beitelandet vil ventelig gå tapt.

– Vi har vært imot hele tida. Vi mister jo 60 til 70 prosent av beitearealet vårt, og jeg vet ikke om det er mulig å drive med rein etter det, sier han ettertenksomt.

Utsi forteller at mulighetene han ser for seg kan være at vindkrafta etableres på øyene i Måsøy, eller at reinen kan få for eksempel Rolvsøya som beiteområde.

– Vi snakket jo med Hydro om dette til å begynne med. Men da gikk selvfølgelig kommunen imot, sier John Samuel Utsi.

Marit Alette Utsi sier dette etter praten med Jonas Gahr Støre:

– Han var interessert i å høre på hva vi fortalte, og han var åpen for løsninger. Så det synes jeg var positivt. Men så får vi se hva som skjer i praksis. Prat er prat, og hva som skjer er en annen sak. Vi har jo også kommunene, Karasjok og Måsøy, som det er viktig å ha dialog med. Det er der vi driver reindrift, og det er viktig at de tar kontakt når det gjelder for eksempel arealutvidelser og andre inngrep, sier hun. Hun trekker blant annet frem at Måsøy kommune har vært flink på dette området.

– Tror du Jonas vil kommet hun om ikke Fosen-demonstrasjonen hadde vært?

– Det vet jeg ikke. Men jeg støtter de ungdommene. De hjelper oss som driver reindrift og bruker naturen. Det er jo snakk om våre rettigheter til å leve som vi gjør, og ha yrket og kulturen vår. De pekte på at rettighetene var brutt, og vi støtter dem, sier Marit Alette Utsi der vi står rett ved reinflokken.

Dialog

I løpet av besøket fikk både politikere, byråkrater, politi og andre servert en aldeles utmerket bidos, der det ikke var spart på kjøttet. Så vårt første spørsmål til landets statsminister dreide seg naturlig nok om mat.

– Jeg tok en porsjon. Og så tok jeg en porsjon til. Det var godt! smiler en meget fornøyd Jonas Gahr Støre da vi intervjuer ham like etter måltidet.

– Jeg liker sånn smakfull god kjøttmat med god kraft, legger han til.

Og dermed er vi jo over på et annet og aktuelt tema, nemlig nettopp kraft. iFinnmark spør hva han tror han får ut av dagens møter med reindrifta og Sametinget om det omstridte temaet kraft:

– For meg er det viktig å komme ut, høre på reindrifta i deres naturlige miljø og få høre på erfaringene fra ulike generasjoner. Dette kan du jo lese deg til, men det beste er å høre og se det. Dette er samisk kultur, men det er også en del av norsk kultur. Det tilligger regjeringen å vise stor respekt for det. Vi har forpliktelser, og derfor må vi snakke med dem om hvordan de skal få utvikle sin kultur, sier Støre og lover å fortsette dialogen.

I nabokommunen Porsanger er det en utbredt oppfatning av for mye av kommunens areal er båndlagt, blant annet til reindrift, og at man ikke får til utvikling på grunn av dette. Blant annet har reindrifta engasjert seg mot deler av kommunens kommende arealplan.

– I går var du i samiske Porsanger, og fikk høre om denne samiske kommunens oppfatning. Hvordan vil du løse denne konflikten mellom samer?

– Jeg er opptatt av å komme i gang med tidlige prosesser og dialog når vi ser at vi er på vei mot interessekonflikter. Så får vi se om vi klarer å avveie det på en god måte. Men vi må være ærlige på at det er noen reelle konflikter her. I går møtte jeg mange som mente at utviklingsmulighetene i Porsanger er nærmest parkert, at det ikke er mulig å gjøre noen ting. Og det var en sterk opplevelse fra de som fortalte det. Og samtidig beskriver jo reindrifta her behovet for areal, beite, fleksibilitet når været endrer seg. Det klarer ikke vi å forene så en til en der og da. Men jeg tenker at noe må skje innenfor de samiske områdene. Sametinget, kommunene med sterke samiske interesser, det må være planprosesser som ivaretar det. Samfunnets store utfordring nå, uansett om det er samisk eller ikke, er mer kraft og mer nett. Og der må vi som stat få til bedre prosesser så de som driver tradisjonelle næringer kommer tidligere inn og får delt av sin erfaring. Og det forteller jo også de jeg har møtt her, at de ikke har noe mot kraft som prinsipp. Men de er opptatt av å ta vare på sine rettigheter, og jeg velger å tro at det er mulig langt på vei, sier statsminister Jonas Gahr Støre til iFinnmark.

Kraftfull demonstrasjon

Vel nede i Karasjok igjen traff Jonas Gahr Støre på en kjenning rett utenfor Sametingets bygg. Etter en god gjensynsklem ble budskapet fra Aili Keskitalo mer alvorlig. Den tidligere sametingspresidenten er nå politisk rådgiver i Amnesty i Norge, og sammen med sjøsamiske Viktoria Alise Levang (ungdomskontakt i Amnesty lokalt) fra Alta leverte hun mer en 35.000 underskrifter til statsministeren.
Dermed fikk han med seg en forholdsvis tung bunke med protester mot det pågående menneskerettighetsbruddet på Fosen.

Etter et møte med sametingspresident Silje Muotka fikk Støre på nytt oppleve at regjeringen er under sterk kritikk. Om lag 150 møtte opp for å være med på markeringen av det samme temaet, og Støre fikk høre kraftfulle appeller fra Asta Balto, som deltok i aksjonene tidlig på åttitallet, og Elle Nystad, som leder NSR Nuorat (ungdom) og som var i front under aksjonene i departementene i Oslo nylig.

Støre holdt også en tale til sametingsrepresentantene inne plenumssalen, før turen gikk videre til Alta.