Se den tidligere toppolitikeren utdype hvorfor det er viktig med sånne bøker:
Torsdag kveld var et panel bestående av lege og samfunnsdebattant Mina Adampour, forfatter Erlend Loe, avtroppende Venstre-leder og eks-kulturminister Trine Skei Grande og barne- og ungdomsbibliotekar Siri Larsen, samlet til en debatt med teamet «Hva gjør Deichman med rasistiske barnebøker»?
Hele debatten kan du se i opptak her.
Hovedbiblioteket i Oslo har nemlig i årevis hatt flere barnebøker med «stereotypt og rasistisk innhold» i hyllene sine. Dette ble først problematisert da Adampour var pådriveren til Sitronlimonaden-saken høsten 2019, hvor barnebokforfatteren og boka ble klaget inn til Likestillings- og diskrimineringsombudet for å være rasistisk.
Les mer om saken her: «Sitronlimonaden»: En tragisk historie om «antirasisme» på ville veier
Nå, drøye 1,5 år senere, er debatten høyst aktuell igjen på grunn av utviklingen i samfunnet, og panelet på fire diskuterte dette på Deichman Bjørvika.
- Kan ikke ha et politi som bestemmer
Blant de som var invitert i debatten var Skei Grande den som tok mest avstand fra at Deichman skal fjerne barnebøker med «stereotypt og rasistisk innhold».
Les også Erik Stephansens kommentar: Skal vi snart slutte å skrike til hverandre?
- All kunst og kultur er ytringer. Bøkene får frem diskusjon og bevisstgjøring. Det er ikke noe sensurorgan som skal fjerne disse bøkene. Vi kan ikke ha et politi som bestemmer det. Det er den offentlige debatten som bestemmer, sa den tidligere toppolitikeren, som også er veldig glad i å lese bøker.
Adampour, som altså var den som klaget inn «Sitronlimonaden», var inne på at det er sunt å diskutere dette temaet.
- At vi diskuterer rasisme er bra. Det ser jeg på som et sunnhetstegn. Alle kan være rasister, det er ikke forbeholdt en type gruppe eller mennesker, sa hun.
«Mustafas kiosk»
Samfunnsdebattanten nevnte imidlertid et eksempel da boka «Mustafas kiosk» (2000) ble diskutert. Den danske barneboka har blitt oversatt av Erlend Loe, og handler om den muslimske kiosk-eieren som forteller «røverhistorier» til barn.
- Hva hvis det hadde vært en karikatur med skildringen av jøden som tok pengene og stjal? Ville det vært problematisk? sa Adampour.
- Nå tar vi ting ut av proporsjoner. Det er ingen av disse bøkene som har gitt hat mot muslimer, svarte Grande.
Loe, som gjenga boka på norsk, mente at «Mustafas kiosk» ikke er stereotypisk.
- «Mustafas kiosk» er humor. Ikke demonisering. Det er snarere en tiltrekning eller «æresfrykt». Jeg husker debatten i Sverige rundt boka, men så ingen tendenser i Norge. Det var mange kiosker på hjørnet på den tiden med folk fra Midtøsten. Hvis man velger å overføre det fra boka til hellig krig og avkutting av hoder, er det selvfølgelig problematisk, sa forfatteren.
Da debatten var over etter cirka en time ble det ikke konkludert med «hva gjør Deichman med rasistiske barnebøker»? Spørsmålet ble etterlatt med et åpent svar.