RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: JEAN-PAUL PELISSIER (Scanpix/Reuters)

Galskap og matematikk

Madiots raptus og Brailsfords kalkyle: høydepunktene fra årets Tour de France.

Det var et lidenskapelig øyeblikk med umiskjennelig sykkelromantisme.

På Tour de France sin åttende etappe så vi Marc Madiot, teamsjef for Française des Jeux, gå berserk i baksetet av lagets følgebil mens hans unge protesje, den mer kliniske Thibaut Pinot, seiret alene på mållinjen i Porrentruy.

Den skrikende og nesten provoserende Madiot var ett av de mest minneverdige TV-øyeblikk i årets tour. Og for mange, en velkommen kontrast til sortkledde, «britiske» maskin-ryttere som ellers dominerte rittet.

For der hvor unge Pinot viste naiv opportunisme med å reise avgårde alene på den kuperte veien til Porrentruy, styrte Team Sky touren forøvrig med kjølig og kalkulerende hånd. Fra starten i Liège og helt til Paris tre uker senere, virket Bradley Wiggins urokkelig i jakten på sportens mest verdsatte tekstil – le maillot jaune.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

TOK KONTROLL: Etappen til Morzine i årets Dauphiné ble en oppvisning i lagarbeid.

Og kanskje var han det også. En av hans mest lojale og sentrale hjelperyttere, Richie Porte, innså allerede under Critérium du Dauphiné at «Wiggins var på god vei til å vinne touren». På den røffe stigningen Joux Plane satt plutselig fem Sky-ryttere sammen, mens Cadel Evans var mutters alene. Tuftet på wattmålinger og VAM-beregninger, og med to solide høydeopphold på Mount Teide, fremsto Sky-laget som en velsmurt operasjon og nesten som en forening av ufeilbarlige roboter.

Sportens romantikere fikk seg enda et salg i trynet da Wiggins karakteriserte «Dødssirkelen» i Pyreneene – stigningene Aubisque, Tourmalet, Aspin og Peyresourde – bare som en serie av fjelltopper hvor 400 watts må pumpes i pedalene. Enkelt og greit. Likevel var det denne matematiske tilnærmingen som sikret Sky-laget triumfer i Volta ao Algarve, Paris-Nice, Tour de Romandie, Bayern Rundfahrt og Critérium du Dauphiné, og ikke minst i Tour de France.

Men det ligger likevel tonnevis av lidenskap bak perfeksjoneringen av en slik tilnærming. Med manisk møysommelighet har Wiggins og kompani fulgt en plan like vanntett som en havfrues BH. Bak denne planen finnes lidenskap i alle slags former. En trener som kan snakke i timevis om «power output» eller prestasjonsgrafer. En kokk som twitrer sin meny hver eneste dag. Eller hjelperytteren som – i tråd med sportens føydale naturlover – kjører seg helt ned i graven i 100 kilometer og kommer i mål 25 minutter etter sin kaptein.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Utenfor lagbussen i Bonneval - like før Wiggins la ut på den siste og avgjørende tempoetappen i årets Tour de France - forsøkte teamsjef Dave Brailsford å oppsummere for amerikansk TV hva Team Sky gjorde annerledes fra de andre lagene i WorldTouren. Den amerikanske journalisten skulle slite med å redigere innslaget ned til mindre enn 15 minutter.

Kanskje er Brailsford rasjonelle begeistring mer subtil enn Madiots «galliske» glød, men lidenskap like fullt. Murdochs mørke fotsoldater var riktignok en stein i skoen for mange som håpte på en spennende kamp om gul trøye, men Team Skys nyervervede posisjon som sportens prestasjonsmessige ledestjerne viser at lidenskap kan være intern, og at det finnes lidenskap i prosess.

Madiot og hans histrionisk har en udiskutabel plass i vår sport, men det skjer mye andre steder også. Man må bare leite.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere