*Nettavisen* Nyheter.

General: - NATO risikerer atomkrig i løpet av ett år

Sir Richard Shirreff var tidligere NATO-general og alliansens nestkommanderende i Europa. Her er han avbildet i Afghanistan i 2010. Foto: Wikimedia Commons

Pensjonert, høytstående general advarer NATO mot russisk aggresjon.

Den britiske, pensjonerte NATO-generalen Richard Shirreff kommer med en kontroversiell advarsel i et radiointervju med BBC Radio 4.

Shirreff, som var alliansens nestkommanderende i Europa i tidsperioden 2011 til 2014, hevder det er stor risiko for et russisk angrep mot de baltiske landene Estland, Latvia og Litauen, og at Vesten bør handle for å avverge en «potensiell katastrofe».

Shirreff har skrevet den fiktive boken «2017: Krig med Russland». Men han hevder overfor BBC Radio 4, ifølge The Independent, at det fiktive scenarioet som blir skildret i boken, kan skje i virkeligheten innen ett år. Shirreff skriver i boken at Russland først invaderer Ukraina, og deretter de baltiske statene.

- De skrekkinnjagende fakta er at siden Russland har koblet atomvåpentenkning og atomvåpenkapasitet opp mot ethvert aspekt i deres forsvarskapasitet, så vil dette være en atomkrig, hevder generalen.

- Vi må vurdere president Putin utfra hans handlinger, og ikke hans ord. Han har invadert Georgia, han har invadert Krimhalvøya og han har invadert Ukraina. Han har brukt makt og kommet unna med det, sier den pensjonerte generalen.

- Med tanke på den nåværende spenningen, er det fullt mulig med et angrep på de baltiske statene, sier han.

Estland, Latvia og Litauen er alle medlemmer av alliansen. I henhold til Artikkel 5 er NATO-land forpliktet til å komme et annet medlemsland til unnsetning ved et eventuelt angrep.

- NATO må trappe opp
Den pensjonerte generalen spekulerer på at Putin vil kunne intervenere i de baltiske landene, og rettferdiggjøre sine handlinger ved å si at Russland forsvarer den store russiske minoritetsgruppen som bor i disse landene – omtrent slik han gjorde med Krimhalvøya.

NATO har allerede trappet opp forsvarskapasiteten i de baltiske landene, men Shirreff mener de må trappe opp ytterligere, slik at en eventuell angriper ikke vil være villig til å ta risikoen.

- Jeg vil argumentere for at det ikke er nok for øyeblikket, sier han.

Tre minutter til dommedag
Den såkalte dommedagsklokken, som er utviklet av The Bulletin of the Atomic Scientist, er satt til tre minutter før midnatt, hvor midnatt representerer dommedag.

Dommedagsklokken ble stilt til tre minutter på midnatt i 2015. Det har den ikke vært siden 1983, på høyden av Den kalde krigen.

Panelet i The Bulletin of the Atomic Scientist valgte ikke å stille på klokken i år.

«Tre minutter er for nært. Altfor nært. Vi, medlemmene av vitenskaps- og sikkerhetspanelet i The Bulletin of the Atomic Scientist, vil være tydelig når det gjelder vår beslutning om ikke å stille dommedagsklokken i 2016. Den beslutningen er ikke gode nyheter, men et uttrykk for misnøye over at verdensledere forsetter å mislykkes med innsatsen på å redusere den ekstreme faren som atomvåpen og klimaendringer utgjør. Når vi kaller disse farene for eksistensielle, så er det nøyaktig det vi mener. De truer eksistensen av vår sivilisasjon, og bør derfor være første prioritet for ledere som bryr seg om sine velgere og land,» skriver panelet i sin begrunnelse.

Reaksjonsstyrke i Baltikum
Etter at Putin annekterte Krimhalvøya i 2014, opprettet NATO en egen rask reaksjonsstyrke i Baltikum som Norge er en del av. Norge har blant annet deltatt i overvåking av luftrommet over de baltiske landene.

Da Ukraina-krigen pågikk som verst, var det mange røster som ytret en bekymring for at de baltiske landende kunne være de neste landene Russland ville angripe.

Det har siden vært et viktig poeng i NATOs retorikkat alliansen er rede til å forplikte seg til artikkel 5, som tilsier at ethvert angrep på et NATO-medlemsland er et angrep på hele NATO.

Toppmøte i NATO
NATO-landenes utenriksministre, inkludert Børge Brende (H), samles til møte i Brussel torsdag og fredag, hvor de skal drøfte planene om å sende flere bataljoner til Øst-Europa. NATO vedtok styrkeopptrappingen i Øst-Europa i februar måned, men størrelsen og sammensetningen er ennå ikke bestemt.

Det skal dreie seg om å utplassere rundt 4000 soldater fra NATO-land.

- Vi har bestemt å øke tilstedeværelsen i øst. Nå diskuterer vi hvordan, sier NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg til pressen i forkant av møtet, melder NTB.

NATOs styrkeopptrapping i området er et resultat av Russlands handlinger i Ukraina. Russland har truet med å trappe opp selv. I henhold til grunnakten fra 1997 mellom Russland og NATO, skal det ikke plasseres betydelige styrker i Øst-Europa, ifølge NTB.

- Dette er fullt forenlig med grunnakten. Selv en økning i øst vil være det, sier NATO-sjefen, ifølge nyhetsbyrået.

- NATO søker ikke konfrontasjon. Det er i alles interesse å unngå et nytt våpenkappløp, sier Stoltenberg.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag