Av Ada Johanna Arnstad, leder i Senterungdommen og dagens gjesteredaktør i Nettavisen

Konsekvensen av manglende tiltak fra norske politikere for å møte utfordringen vil føre til frafall fra utdanning og arbeidsliv, store tap for samfunnet, og store tap for den enkelte.

Alvorstung fremtid

Ungdomsgenerasjonen har alvorstunge oppgaver å mestre for fremtiden.

Det er vi som skal håndtere klimakrisen og alle konsekvensene det får for det norske samfunnet og norsk økonomi. Vi skal stå for ny verdiskapning som kan minske avhengigheten av oljeinntekter på statsbudsjettet for å opprettholde en høy levestandard.

Men hva med unges evne til å løse de utfordringene vi selv står overfor?

BUFDIR oppgir at 43 prosent av ungdom i den videregående skolen føler alt er et slit. Tallene for elever i ungdomsskolen er 33 prosent. Dette sammen med høye tall for manglende søvn og symptomer på depresjon og angst gir stor grunn til bekymring.

På psyken løs

Ved å se på norske studenters psykiske helse tyder det på at den psykiske helsen til unge forverres med alderen, og blir ikke forebygget i tilstrekkelig grad på ungdomsskole og videregående.

SHOT-undersøkelsen fra 2018 viser en kraftig forverring av studentenes psykiske helse. Mer enn en av fire opplever alvorlige psykiske plager. En av fem har skadet seg selv, og like mange har tenkt på å ta sitt eget liv.

I generasjoner etter krigen har den norske folkehelsen bedret seg og vært en viktig faktor i å bygge vår rikdom og velferdsstat.

Hvis ungdomsgenerasjonen skal løse de store samfunnsoppgavene vi har foran oss, må den psykiske helsen få sin fortjente plass i samfunnsutviklingen.

Vi kan ikke dytte generasjon prestasjon ut av utdanning og arbeidsliv på grunn av den psykiske helsen, men heller bruke penger på forebygging på et tidlig tidspunkt.

Tannhelse til folket

Et helt annet, men vellykket eksempel på hvordan man kan forebygge gjennom tiltak i tidlig alder, er tannhelsetjenesten. I 1949 vedtok et enstemmig storting å gjøre tannbehandling for barn og unge opp til 18 år gratis.

I dag mottar barn jevnlige innkallinger til tannlegen fra treårsalderen. Det er en universell ordning hvor, for å forebygge, vi innkaller alle og ikke kun hjelper barn som allerede har fått hull i tennene.

Det koster - men det er det verdt

Om man ikke skal kopiere en lik modell for forebygging av psykiske plager, er det et skrikende behov for forebyggende tiltak som for eksempel satsning på helsesykepleiere og skolepsykologer.

Tallenes tale viser at styringen av samfunnet kan overtas av en generasjon som kan få massivt frafall fra arbeidsliv og utdanning. Det er en stor utfordring hvis vi skal opprettholde en god velferdsstat og verdiskapning i fremtiden.

Det koster å satse på psykisk helse, men det koster mye mer å ikke gjøre det.

Det vil bli nærmeste en umulig oppgave for de neste generasjonene og takle de store utfordringene vi som samfunn kommer til å stå overfor, om vi ikke prioriterer evnen til å håndtere egen helse og egne liv.