Gå til sidens hovedinnhold

George Floyd ble registrert 19 ganger av politiet - eks-politisjef innrømmer forskjellsbehandling

Politiet i Houston fikk ekstra lønn for å fengsle svarte menn.

- Føderale tilskudd ga perverse insentiver. Det ble utdelt overtidspenger basert på antall arrestasjoner, bøter og utrykninger. Det var mye narkotika i Houston, og politibetjenter trengte overtidspenger, så de kjørte gjennom disse nabolagene og gjorde enkle arrestasjonene. De plukket gjerne opp de samme personene gang etter gang.

Det forteller tidligere politisjef i Houston, Clarence O'Neal Bradford, i en lang og omfattende artikkel i Washington Post om kulturen som formet George Floyd og mange andre svarte amerikanere som vokste opp i bydelen Third Ward i Houston, Texas. Dette er en av flere ghettoer i byen der husholdningsinntekten er lav og kriminaliteten er høy.

- Å være politimann i Texas var i manges øyne som en svart mann som ble medlem av Ku Klux Klan, sier tidligere Houston-politisjef Charles A. McClelland, Jr. i den samme artikkelen.

De to tidligere politisjefene i Houston forsøkte å bekjempe forhåndsdømming og unødvendig voldsbruk, men følte selv at de bare delvis lykkes. Noe har endret seg, men mange mener at rasisme og forskjellsbehandling fremdeles hersker i mange politidistrikt i USA.

George Floyd ble drept av politiet i Minneapolis 25. mai i år. Ekspolitimannen som er siktet for drapet, er løslatt mot kausjon.

Har forsøkt å reformere politiet

Eks-politisjef McClelland Jr. forteller at da han hadde patruljetjeneste i Houston, overreagerte politiet ofte i møte med minoriteter. Årsaken han beskriver var at de ikke forsto minoritetskulturen, og følte større fare i møte med minoriteter, enn når de konfronterte «sine egne».

Samtidig som politiet slo hardt ned på småkriminalitet i minoritetsområder i Third Ward i Houston, der George Floyd vokste opp, var de dårligere til å etterforske alvorlig kriminalitet som drap, i de samme områdene, sier Scott Henson, Innocence project i Texas.

Black Lives Matter

Politidrapet på George Floyd ga fart på Black Lives Matter-bevegelsen, og skapte store diskusjoner om forholdet mellom politiet og minoriteter, ikke bare i USA, men også her i Norge. I sommer demonstrerte tusenvis foran Stortinget, og statsminister Erna Solberg sa at såkalt etnisk profilering også skjer i Norge.

Artikkelen i Washington Post viser flere ulikheter, men kanskje også noen likheter med norske forhold.

For det første: Svarte menn i USA har større sannsynlighet for å bli stoppet av politiet enn alle andre grupper i USA. Det er også større sannsynlighet for at møtene eskalere til voldsbruk. Det viste en undersøkelse gjennomført av Bureau of Justice Statistics i 2015.

Stoppet langt flere ganger enn andre

Konsekvensen er at mindre forseelser, som andre ikke blir tatt for, fører til straffereaksjoner. For eksempel har denne gruppen blitt hardt straffet for rusmisbruk, fremfor å ha fått behandling. Jevnlige problemer med politi og domstol, gjør det vanskeligere å få jobb.

McClelland Jr. sier at politiet tidligere jobbet etter teorien om at jo flere arrestasjoner man gjorde, desto bedre, og at lange fengselsstraffer ville skremme unge lovbrytere til et lovlydlig liv. Han sier at de ikke forsto de negative konsekvensene av en slik metode. Mange svarte amerikanere har aldri klart å tilpasse seg samfunnet fordi de startet voksenlivet i fengsel. George Floyd var blant dem.

I Norge fengsler vi i liten grad unge mennesker, selv om politiet ønsker mer tvungen behandling av de mest kriminelle unge.

Les: Politiet ønsker flere låste dører for unge kriminelle

19 anklager fra politiet

George Floyd ble registrert 19 ganger av politiet - altså stoppet av politiet. I tillegg kommer alle gangene som ikke er registrert. Blant annet satt han en natt i fengsel fordi hans lillebror ble arrestert, mistenkt for å ha stjålet en bil som sto parkert i nabolaget. Floyd ba politiet ta ham istedenfor. De tok begge til fengsel. Begge ble sluppet dagen etter.

Samtidig med den harde behandlingen av minoriteter, fikk politiet betinget straff for drap og brudd på menneskerettigheter. Langt inn på 90-tallet ble politidistriktet kritisert for rasisme og tvilsomme politimetoder.

George Floyd var 23 år i 1996 da han fikk sin første dom: Ti måneder fengsel for å ha solgt under et gram kokain. Da han kom ut, hadde han flere hundre dollar i gjeld til domstolen.

- Så trakk han på gata. Han kunne ikke få utdanning, ikke jobb, hadde ikke et sted å bo, så hva gjør du da? spør James Douglas i Houston NAACP (en organisasjon som kjemper mot diskriminering og for like menneskerettigheter) retorisk. Han er jusprofessor leder i Houston NAACP.

Erkjenner for å slippe straff

Floyd slet med å skaffe fast jobb. Flere ganger ble han arrestert og fengslet for småting som å gå på andres eiendom og ikke identifisere seg for politiet. Istedenfor å nekte straffskyld og gå gjennom rettssak, erkjente han og slapp unna med en mindre dom. Å erkjenne skyld, også for ting man ikke har gjort, var en helt vanlig måte for svarte å slippe lengre straffer, sier Alex Bunin som leder kontoret for offentlig forsvar i Harris County, til WP.

I 2002 fikk han sin andre narkotikadom. Han klaget da over depresjon og stemmer i hodet. Han hadde mistet sin far, hadde soveproblemer og brukte rusmidler. Domstolen mente han forsøkte å slippe unna straff ved å erklære seg ikke tilregnelig, og trodde ikke på ham.

I 2004 fikk han nye ti måneder fengsel for å ha solgt narkotika. En politimann, som påsto at han så Floyd selge narkotika i 2004, blir etterforsket for å bruke falsk informasjon i andre straffesaker.

- Hva holder vi på med

En av dommerne som begynte å endre på systemet, var John Creuzot i Dallas. Han forteller at han en gang besøkte et klasserom med svarte barn. Nesten alle elevene hadde besøkt en slektning i fengsel.

- Det var da det slo meg. Hva holder vi på med? sier han til WP.

Han begynte å sende domfelte til behandlingsprogrammer, og gi straffer ut fra bevisene og de domfeltes risikofaktorer. Endringen ga ham kallenavnet «La-dem-gå-Creuzot» hos politiet.

Texas har siden da endret måten de behandler småkriminalitet på og jobber fortsatt med dette.

- Det har blitt bedre, men mye gjenstår når man har politi som dreper mennesker, sier Texas-politiker Senfronia Thompson (D).

Felt med utdaterte metoder

George Floyd erkjente aldri det mest alvorlige han ble domfelt for. Hovedbeviset mot ham ble produsert med en etterforskningsmetode som i dag er avleggs.

En dame ble ranet i sitt hjem. Ranerne stakk av i en bil som Floyd ble stoppet i noen uker senere. Det var ikke hans bil. Etterforskerne viste bilde av ham til offeret som mente det var ham.

I dag skal denne typen fotokonfrontasjon skje av politi som ikke vet hvem den mistenkte er, for å unngå at offeret blir påvirket av politiet i utvelgelsen. Man skal også vise den mistenkte for offeret sammen med andre personer, slik at offeret må peke ut den mistenkte fra en gruppe med flere personer.

Floyd risikerte tiår i fengsel for ran, men godtok en avtale med påtalemyndigheten om å sone fem år for tyveri, fremfor å risikere en lengre dom i en rettssak.

De siste årene

Mange svarte menn i Houston har fått behandling for rusproblemer i Minnesota. Floyd reiste ditt i 2017 i et forsøk på å få et bedre liv.

I Minneapolis hadde han ulike småjobber, samtidig som han forsøkte å ta et førerkort for å kunne operere større kjøretøy i næringsøyemed, og for å bli rusfri. Det året ble han stoppet av politiet i en bil uten forsikring. Han fikk 283 dollar i bot, men hadde ikke råd til å betale. Dette eskalerte til høyere bøter og møter i domstolen, samt tap av vanlig førerkort, fremfor fokus på jobb og rehabilitering.

I 2019 hadde han igjen rusproblemer og ble stoppet av politiet. Han var ruspåvirket og kjørte uten gyldig førerkort. Han erkjente å ha rusproblemer og fikk ikke straff.

I begynnelsen av 2020 ble Floyd stoppet flere ganger i bil uten førerkort og i ruspåvirket tilstand. Han mottok bøter på flere hundre dollar.

25. mai ble politiet tilkalt fordi Floyd skal ha brukt en falsk seddel til å betale med, og fordi han var beruset. Han skal ha vært urolig og klarte ikke å slappe av da politiet skulle arrestere ham. Tre politimenn presset ham til bakken. En av dem hadde kneet sitt på nakken til Floyd i flere minutter mens han ropte at han ikke fikk puste. Så var han død.

Reklame

Best i test: Maskinene som gir deg sunnere frityrmat

Kommentarer til denne saken