I løpet av våren vil regjeringen legge fram en batteristrategi, med mål om å få etablert flere gigabatterifabrikker i Norge.
- Spiller vi kortene riktig kan Norge bli en stor aktør internasjonalt innen batteriproduksjon, uttalte næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) mandag.
De store fabrikkene, som skal produsere batterier til elbiler, vil imidlertid kreve et enormt strømforbruk. Det gjør flere av partiene på Stortinget bekymret.
- Vi hilser jo velkommen at regjeringen vil kjøre fram en batteristrategi og satse på det, men hvis dette skal være noe som ikke går utover norske forbrukere så må det henge sammen med en tilsvarende plan for å kjapt få opp ny kraft, sier stortingsrepresentant Alfred Bjørlo (V) til Nettavisen.
Les også: Fabrikken skulle sikre 2.000 arbeidsplasser i Norge - nå dropper Hydro og Equinor satsingen
- Det henger ikke i hop
Bjørlo mener regjeringen umiddelbart må ta grep, og gire opp havvind-satsingen.
- Når Sætre sier vi skal ha stor aktivitet på batteriproduksjon før 2030, betyr det at vi også må ha en stor aktivitet på havvind - og det skal holde hardt, sier han.
Venstre-politikeren ber regjeringspartiene derfor «slutte å krangle» om strømbehovet og de omstridte hybridkablene til utlandet.
- Det er ganske alvorlig når Sætre sier de skal satse på batteri, samtidig som regjeringspartiene krangler så fillene fyker om hvor strømmen skal komme fra, sier Bjørlo.
- Frykter dere at batterisatsingen vil føre til økte strømprisene uten mer havvind?
- Ja, det vil det gjøre. Da henger ikke regnestykket i hop rett og slett, hvis vi ikke får mer strøm på plass parallelt, sier han, og påpeker:
- Det er snakk om enorme mengder strøm.
Les også: Strømmangelen i Europa blir verre: – Vi må strupe eksporten
Like mye som Drammen
Et selskap som allerede er i gang med å etablere seg på feltet, er Freyr Battery AS i Mo i Rana. Målet er drift i deres planlagte gigafabrikk i løpet av fjerde kvartal 2023.
Det kommer i tillegg til en pilotfabrikk som skal stå klar for produksjon i år.
Grunnarbeidene for den enorme fabrikken har nå startet, på et område som tilsvarer 100.000 kvadratmeter, eller så mye som 25 fotballbaner. Selve fabrikkbygningen vil bli på 70.000 kvadratmeter, 600 meter lang og 250 meter bred.
Planen er at fabrikken skal kunne forsyne 850.000 elbiler med battericeller i året.
Freyr selv anslår at gigafabrikken vil kreve et årlig strømforbruk på 1,2-1,3 TWh. Det vil si mer enn hele Drammen by bruker på et år.
I fjor sendte Freyr og Rana Utviklingsselskap et brev til olje- og energidepartementet der de advarte mot konsekvensene med for lite kraft i markedet.
«Kraftunderskudd vil påvirke strømprisene. De store strømkundene i området til Mo Industripark hadde i 2019 et forbruk på om lag 1,8 TWh. En økning i strømprisen på bare ett øre per KWh vil dermed gi 18 mill. kroner i økte utgifter», står det i brevet.
Les også: Krever reforhandling om strømkabler: Slik svarer regjeringen
Den endelige beslutningen om å bygge gigafabrikken vil bli tatt til våren.
Høyre: - Frykter uenighet
I Stortingets spørretime i januar, ble statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) utfordret av Høyre-leder Erna Solberg, som ville vite hva regjeringen egentlig mener om hybridkabler.
Årsaken er at Senterpartiet og Arbeiderpartiet tilsynelatende har vært uenige om hva Hurdalsplattformen sier om kablene.
- Jeg frykter at uenighet innad i regjeringen vil gjøre at havvindsatsingen blir mindre og skyves ut i tid, og at det kan gå ut over nye grønne industriprosjekter som ellers ville ha bidratt til verdiskaping og nye arbeidsplasser, sier stortingsrepresentant Nikolai Astrup (H) til Nettavisen.
Hybridkablene må til for å føre havvinden ut i det europeiske strømmarkedet.
Men som Venstre er Astrup positiv til batterisatsingen.
- Det er positivt med ny grønn industri, og de siste årene er det mange aktører som har meldt seg med planer om batterifabrikker, hydrogen- og ammoniakkproduksjon og andre kraftkrevende prosjekter, sier han, og påpeker:
- I Nord-Norge er det gode forutsetninger for å realisere veldig mange spennende prosjekter på kort sikt, men i Sør-Norge må det bygges ut mer ny kraftproduksjon de neste årene for å sikre at både husholdninger og industri har rikelig og rimelig kraft.
Les også: Tidligere Sp-dronning angriper sine egne: - Vi er veldig langt bakpå
Astrup mener Norge har veldig gode forutsetninger for å bygge ut fornybar energi.
- Vi har de beste vindressursene i Europa, vi kan fremdeles få mer ut av vannkraften vår og vi kan bruke den energien vi har mer effektivt, sier han.
- Må avklare rammevilkår
Den tidligere statsråden har også en klar melding til regjeringen:
- Regjeringen må nå avklare rammevilkårene for utbygging av havvind. Potensialet for havvind er enormt, og bare et beskjedent område på 70 km x 70 km på norsk sokkel kan gi kraft tilsvarende all norsk vannkraftproduksjon, sier Astrup.
Bjørlo i Venstre vektlegger at Norge må være tettest mulig på det europeiske markedet for å få utviklet batteri.
- Der også frykter jeg litt at Senterpartiet stritter mot og vil helst distansere seg mot europeisk samarbeid gjennom EØS, mens Arbeiderpartiet vil, sier han.
- Et grønt industriløft
Omsetningspotensialet i norsk batteriverdikjede er anslått til å kunne bli 90 milliarder kroner i 2030. Det er større enn eksempelvis både havvind og hydrogen til sammen.
- Batterier er et av seks sentrale satsingsområder i regjeringens grønne industriløft og Norge har streke forutsetninger for å lykkes langs hele batteriverdikjeden. Vi må legge til rette for storskala battericelleproduksjon i Norge. Batteristrategien blir viktig i denne sammenhengen, sier næringsministeren i en pressemelding.
Allerede har flere batteriinitiativ sett dagens lys i her til lands. Blant dem er Skaland Grafitt og Freyr i nord, Beyonder og Corvus i vest, Hydrovolt i øst og Morrow i sør. Og ambisjonen er altså at det skal bli flere.
Den endelige batteristrategien legges frem i løpet av våren 2022.
Nettavisen har bedt om en kommentar til saken fra næringsminister Jan Christian Vestre, men har foreløpig ikke fått noen tilbakemelding.