Gå til sidens hovedinnhold

Gigantsprekk for åpning av Oslo-bekk naboene ikke vil ha - vil koste 100 mill.

Kostnadene for den omstridte bekkeåpningen er femdoblet. - Meningsløst, mener naboene og krever at prosjektet stanses.

To år har gått siden Nettavisen første gang omtalte planene til Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune, om å åpne en bekk i Hovseterdalen på Oslos vestkant.

Den gangen var prislappen på 20 millioner kroner, men nå anslås det at prisen vil bli fem ganger så høy. Ifølge forprosjektet til Vann- og avløpsetaten har kostnadsrammen økt til hele 100 millioner kroner for åpning av bekken.

- Det er kostbart å åpne bekk i by, konstaterer prosjektleder Sutha Ratnavel i Vann- og avløpsetaten overfor Nettavisen.

I tillegg skal vann- og avløpsnettet byttes ut i dalen, så hele prosjektet vil koste 165 millioner kroner, dersom bystyrepolitikerne i Oslo vedtar planene.

«Kostnadsøkningen er i hovedsak forårsaket av endringer knyttet til bekkeåpningen og oppgradering av parkarealer», skriver konsulentselskapet Concreto, som har gjennomgått kostnadene ved det omstridte prosjektet, i sin rapport.

Bekkeløpet som åpnes opp er 650 meter langt, noen hundre meter kortere enn først planlagt.

Les også: Raser mot at Oslo avlyser sommerskole for 20.000 barn: - Helt uholdbart

Hva synes du om planene? Si din mening lenger ned.

Derfor har prisen økt

I dag ligger Mærradalsbekken i rør under det som er et populært tur- og lekeområde for beboerne i området, etter at kommunen selv la den i rør på 1970-tallet.

- Hvordan er det mulig at kostnadene er femdoblet på to år?

- Det er på grunn av flere forhold. Vi har hatt en prosjektoptimalisering, med modning av tekniske løsninger, bekketrasè og tilrettelegging for bedre økologi og naturmangfold. Dette står for over 50 prosent av kostnadsøkningen, mens over 30 prosent er på grunn å brukertilpasninger, sier Ratnavel.

Selve gjenåpningen av bekken er anslått å koste 70,5 millioner kroner. I tillegg kommer kostnader til prosjektadministrasjon, prosjektering og forventede endringer underveis i arbeidet - totalt en regning på om lag 103 millioner kroner.

Les også: Her skal de åpne Oslo-bekk for 20 millioner

Naboer: - Motstanden er stor

For to år siden var det imidlertid store naboprotester mot planene, og 405 underskrifter mot åpningen av bekken ble levert til bystyret. Men protestene har langt fra stilnet:

«Vann- og avløpsetatens forprosjekt for etablering av bekk gjennom Hovseterdalen viser med all mulig tydelighet at prosjektet ikke bør gjennomføres. Det er tale om å bruke svært mange millioner av fellesskapets kroner på et prosjekt som vil ha store negative konsekvenser for barn, unge og øvrige beboere på Røa og Hovseter, som lokalbefolkningen derfor er sterkt imot», skriver Nicolay Bruusgard og Aksel Erik Hillestad i Hovseterdalens venner i sin høringsuttalelse til de siste planene.

- Vi blir bare mer og mer overbevist om at det ikke er riktig å bruke så mye penger på dette, sier Hillestad til Nettavisen.

Ifølge ham er det svært få som vil ha bekken i nabolaget.

- Motstanden er stor. Jo nærmere man bor området, jo mer negativ er man, for da vet man hva området brukes til - og bruker det til aktiviteter, sier han, og viser blant annet til en undersøkelse der 70 prosent i området svarte at de var mot bekken.

Se video: Her skal bekken åpnes for 100 mill.:

Hillestad påpeker at det er flott at bekker åpnes - men altså ikke i Hovseterdalen.

- Dette er snakk om en strekning på 650 meter som skal åpnes. Bekken renner fritt både ovenfor og nedenfor, og ser du hvor folk oppholder seg er det på det lille strekket der man kan spille ball, ake, kaste frisbee og alle de tingene som gjorde at man lukket bekken da drabantbyen på Hovseter ble bygget på 70-tallet, sier han.

- Bekymret for sikkerheten

Han forteller at mange naboer rett og slett frykter for barnas sikkerhet.

- Det er mange som er genuint bekymret for sikkerheten, og den bekymringen skal man ta på alvor. Det ligger flere barnehager inntil dalen og vi ser barna løpe fritt rundt i dag, og det kan man ikke lenger gjøre om bekken åpnes. Da må man passe på barna på en helt annen måte, og de kan ikke utfolde seg som de gjør i dag, sier han oppgitt.

- Men en bekk vil jo også gi mange nye muligheter for aktiviteter, lek og moro?

- Da er vårt argument at bekken finnes både ovenfor og nedenfor friområdet i Hovseterdalen. Så barna som går i barnehagen i dag har det beste fra to verdener, de har både bekken når de skal lære om rumpetroll og så har de disse friområdene hvor de kan leke, sier Hillestad.

Han mener Oslo kommune heller bør bruke pengene på andre ting.

- Her må man rett og slett prioritere folket. Når kostnaden i tillegg er over 100 millioner kroner, og det er før utgifter til vedlikehold og alle overskridelser kommer i alle slike prosjekter, da finnes det veldig mange andre ting som det er bedre å bruke pengene på, sier han, og legger til:

- Det finnes så mange gamle rør i Oslo som trenger rehabilitering, og det skal bygges ny reservevannforsyning. Men om man likevel ikke har andre prosjekter å bruke pengene på så får man heller sørge for at vann- og avløpsavgiftene ikke stiger så mye.

Les også: Raser mot Oslos reservevannplan: - Vi blir låst inne i boligene våre

- Enda mer meningsløst

Hans klare råd til politikere er å stanse planene umiddelbart.

- Under valgkampen i fjor høst sto byrådslederen på Røa og fortalte at Arbeiderpartiet er imot bekken, og et stort flertall av bydelspolitikerne er også imot. Politikerne bør nå si at vi ser at dette ble håpløst dyrt, og får store negative konsekvenser for området. De bør stoppe det før det brukes enda mer penger, sier han.

Hillestad viser dessuten til at det ikke vil bli en sammenhengende bekk i dalen.

- 300 meter av bekken skal fortsatt gå i rør selv dersom prosjektet gjennomføres. Det blir derfor uansett ingen sammenhengende åpen bekk, noe som gjør at prosjektet fremstår som enda mer meningsløst, sier han.

- Skal kunne løpe rundt

Etter naboprotestene og de mange innspillene som har kommet inn i forprosjektet, forteller Ratnavel at etaten har hatt fokus på å tilpasse seg ønskene.

- Det har medført en kostnadsøkning, for å prøve å bevare alle aktivitetene som er i dalen i dag. Barn skal få løpe rundt, gå på ski, ake - og det skal være sikkert i dalen. Vi bevarer krysninger, og man skal kunne krysse bekken sikkert og greit, påpeker hun.

I tillegg har kostnadene økt på grunn av utfordrende grunnforhold (15 prosent av økningen), behovet for sikringstiltak, massestabilisering og omfanget av konstruksjoner. Hun viser til at det i første planleggingsfase, den såkalte KVU-fasen, var planlagt et rett og grunt bekkeløp.

- Forstår du at folk kan reagere på kostnadsnivået?

- Absolutt. Det er stor forståelse for at folk reagerer på at det har vært en kostnadsøkning. Det er et resultat av at vi har prøvd å ta hensyn til flest mulig meninger og innspill. Det er kostbart å åpne bekker i byer fordi det er så mange hensyn å ta. Vi ser også at kostnadsnivået er tilsvarende andre lignende prosjekter vi har hatt i byen, sier Ratnavel.

- Mange med misoppfatning

Forprosjektet til Vann- og avløpsetaten har vært gjennom en ekstern kvalitetssikring, og etaten skal nå i dialog med Bymiljøetaten om hvorvidt prosjektet skal anbefales bystyrepolitikerne i Oslo - som deretter skal vedta eller forkaste planene.

- Det er derfor vi har gjennomført dette forprosjektet for å kunne gi politikerne best mulig grunnlag for beslutningen de skal ta, sier Ratnavel.

Hun tror og håper at endringene de har gjort, også vil mildne naboprotestene.

- Bystyret vedtok at vi skulle gjennomføre en god brukermedvirkning, og det har vi tatt til oss og tatt hensyn til. Dette skal fortsatt være en bruksdal, og vi tror at åpningen av bekken vil gi dalen en økt verdi, sier hun, og legger til:

- Mange har hatt en misoppfatning av at dette vil ta over dalen, og slik skal det ikke bli. Det skal bli en naturlig og urban park som tar hensyn til dalens brukere.

Om alt går etter planen ser etaten for seg en anleggsperiode i 2023-2024.

Se tusenvis av direktesendinger i Nettavisen Direktesport!

Reklame

Halv pris hos Ferner Jacobsen

Kommentarer til denne saken