Gå til sidens hovedinnhold

Gir eliteskoler mest tillit?

Gir eliteskole eller fellesskole best sosial kapital? Slik påvirker utdanningspolitikken samfunnet.

- I land med høyt utdannet befolkning, er tilliten sterkere enn i land med lavere utdannet befolkning, sier forsker ved UNI Rokkansenteret i Bergen, Dag Wollebæk, til Nettavisen.

I kjølvannet av terrorhandlingene 22. juli har det nordmenn kommet nærmere hverandre enn noen gang. Det norske samfunnet rommer mye tillit - også før sjokket.

- Hva er det som gjør at vi nordmenn stoler mer på hverandre og føler oss nærmere hverandre enn det man gjør i andre land?

- Det er et stort og vanskelig spørsmål. En del har med økonomisk og kulturell likhet å gjøre, men det skyldes også et sterkt sivilsamfunn. Vi har sterke organisasjoner som bekrefter rasjonaliteten i det å samarbeide, sier forskeren, og fortsetter:

Tillitsnivået øker i Norge
- I den norske samfunnsstrukturen de siste tiårene, har man videre unngått en sterk sosial ulikhet. Dette sammenlignet med andre land, spesielt USA, som har hatt en negativ utvikling på dette området. Nivået for tillit har gått sterkt ned her, mens det i Norge – også før 22. juli - har gått i motsatt retning.

Utdanning fostrer tillit
Wollebæk sier at noe av forklaringen bak denne trenden finnes i utdanningsnivået:

- En annen ting er at utdanningsnivået har mye å si i denne sammenhengen. Tillit er sterkt knyttet til utdanning. I land med høyt utdannet befolkning, er tilliten sterkere enn i land med lavere utdannet befolkning, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Eliteskoler eller fellesskoler?
Dette er spesielt aktuelt midt i en valgkamp der partiene kniver om ha den beste skolepolitikken. Spesielt mye fokus har vært på polariseringen mellom SVs fellesskole og Høyres såkalte eliteskole. Men hvilke implikasjoner har den ene eller andre modellen for samfunnet og tilliten som er beskrevet?

- Jeg vet ikke hvilket alternativ som er mest hensiktsmessig for å fremme mest sosial kapital, og det vil jeg heller ikke spekulere politisk i. Men generelt så har utdanning den effekten at den utvider folks sosiale horisont. Man evner å sette seg inn i nye problemstillinger og lærer seg mer åpenhet og et mer åpent syn på menneskeheten. Dette er statistisk sett, det er selvsagt individuelle forskjeller, sier Wollebæk til Nettavisen.

Felles interesser skaper tillit
Samtidig som utdanning gir tillit, trekker forskeren fram også andre aspekter som øker tillitsnivået blant folk:

- Skal jeg si noe om ulikhet i sin alminnelighet, så er det gjerne slik at felles skjebne og felles interesser skaper tillit og likhetsfølelse. Det er lettere å stole på dem som er lik seg selv. Økonomisk, sosial og etnisk ulikhet kan gjøre det mer krevende å stole på folk som er veldig forskjellige fra en selv, sier han og legger til:

- Store sosiale forskjeller ødelegger entydig den sosiale kapitalen, men det er mulig å gjøre noe med. Når det gjelder etnisk ulikhet kan man redusere denne tendensen ved å lære om hverandre og hverandres kulturer. Forskning viser at kontakt mellom personer med ulik kulturbakgrunn reduserer fordommer og bygger tillit.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

- Ikke mulig at alle er like
Men selv om ulikheter kan skape utfordringer, mener ikke Wollebæk at det er ønskelig med en homogen befolkning:

- Man må regne med at det finnes noen typer ulikhet. Det er verken mulig eller ønskelig med et samfunn der alle er like.

- Hvordan har 22. juli påvirket vårt samfunns evne til å håndtere påkjenninger?

- Undersøkelser som er gjort i etterkant av terrorhandlingen viser at tilliten har økt kraftig. 80 prosent oppgir at Norge er mer preget av samhold og fellesskap etter 22/7. Denne fellesskapsfølelsen er en viktig forutsetning for tillit, konstaterer han.

- Sjokkeffekten kan avta
Norge etter 22/7 er preget av samhold, en drøy måned etter terrorhandlingene. Men det er ikke sikkert at fellesskapsfølelsen vil vedvare:

- Vi vet imidlertid ikke hvor varig denne endringen er. USA hadde en lignende effekt etter 11. september, men den gikk raskt over. Det er også viktig å få fram at det som har skjedd i Norge er et stort sjokk, men at det likevel ikke har ført til sammenbrudd i samfunnsmekanismene. Jeg tror mye av det skyldes at vi er et samfunn med høy sosial kapital, og har ressurser å trekke på i en krisesituasjon. En annen årsak til at et slikt sammenbrudd ikke har kommet, tror jeg også kan skyldes en stor grad av nærhet mellom politikk, politikere, myndigheter og befolkning. Når myndighetene opptrer klokt, mobiliseres en fellesskapsfølelse, lignende den som har kommet til uttrykk etter terroren, sier Wollebæk.

Reklame

Her kan du levere Vikinglotto

Kommentarer til denne saken