*Nettavisen* Nyheter.

Gjeldsveksten mot nye høyder

DnB NOR spår rekordhøy gjeldsandel i forhold til inntekter i årene fremover. Sist gang det skjedde, knakk økonomien sammen

19.05.08 00:18

Husholdningenes gjeldsvekst vokser med stor fart og forholdet mellom gjeld og inntekt er på vei til å komme opp på samme nivå som på slutten av 1980-tallet. Den gangen endte det med krakk og krise.



Ifølge DnB NORs rapport "Økonomiske utsikter" har gjeldsveksten vært klart høyere enn inntektsveksten de siste årene. Mens den samlede gjelden utgjorde 152 prosent av disponibel inntekt ved utgangen av 2003, anslås det å ha økt til nesten 169 prosent i 2005. Det er om lag 30 prosentpoeng høyere enn fem år tidligere, men litt mindre enn på slutten av 1980-tallet. I 1988 var andelen 171,4 prosent.



Ikke bekymret for høy gjeld

Men DnB NOR spår at gjelden fortsetter oppover. Spørsmålet er om gjelden er i ferd med å vokse Ola Nordmann over hodet.



- Slik vi ser det er det ikke veldig bekymringsfullt. Det er klart at dette sier jeg som representant for en aktør. Men gjeldsandelen viser bare en del av balansen. En del av denne gjeldsveksten har hatt sitt motstykke i en sterk fordringsvekst, sier sjeføkonomi Øystein Dørum i DnB NOR og viser til kraftig økning i boligforumen og netto finansiell formue.



- Det er mindre grunn til å rope ulv nå enn under opplåningsboomen på midten av 80-tallet, sier han og viser til det påfølgende krakket på slutten av 1980- og begynnelsen av 1990-tallet.



Dørum mener den høye gjeldsgraden ikke er noe makroøkonomisk problem, selv om husholdningene blir mer utsatt for rentehopp. Han konstanterer at husholdningene påvirkes av høyere rente, og at de yngste og de med lavest inntekt ligger dårligst an.



- Vår sluttsats er at vi ikke kan ha en situasjon i lengden hvor husholdningene har en lånevekst som er dobbelt så høy som inntektsveksten. Men vi tror dette vil bremses noe av lavere boligsprisvekst, sier DnB-økonomen.



Statskasse full av penger

- Men finnes det en øvre grense, hvor varsellampene bør lyse?



- Nei, så enkel er ikke verden. Det avhenger mye av ytre omstendigheter. Et beroligende element er at forrige gang ble det ille fordi vi hadde lånt mye penger, samtidig som vi hadde et valutakursregime som gjorde at vi måtte ha høy rente. Vi trengte lav rente fordi ledigheten var høy, men fikk høy rente, sier Dørum og legger til at det ikke er slik nå.



I tillegg har vi en statskasse full av penger, og som blir fullere. Det gjør det mulig å ri av en lavkonjunktur til skatteletter eller økt offentlig forbruk.



Dørum mener det er to typer bekymringer. Et økonomisk oppsving som kan gi overoppheting, i tillegg til et kapasitetstak i arbeidsmarkedet med påfølgende lønns- og prisvekst.



- Det kan gi en nedkjøling som er kort og brutal. Det er andre typer risiki også, som kommer utenfra. Det viktigste der er oljeprisen. Et fall der vil kunne stimulere aktiviteten internasjonalt, og være til gode for oss. Men samlet sett er det negativt. Kortsiktig for Oslo Børs. Langsiktig for statens finanser, sier Dørum til iMarkedet.no.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag