Av Foreldrenettverk mot mobbing (FMM) ved leder Karianne N. Smitt, Janne Rørvik, Kjartan Espeland, Erik Torp og Tor Bernhard Slaathaug

Vi i Foreldrenettverk mot mobbing (FMM) har mange medlemmer som har opplevd - og opplever - mobbing, krenkelser og utrygge skolemiljø.

Mange barn skal gå på skolen med en klump i magen og se seg ekstra over skulderen.

Disse mer enn 50.000 barna og ungdommene (ifølge Elevundersøkelsen 2019) er ikke bare «sårbare»; de blir - og har blitt - utsatt for omsorgssvikt av det offentlige. Når det gjelder mobbing og utrygge skolemiljø, er mørketallene store, så det er sannsynlig at det dreier seg om langt flere.

Les også: Slik åpnes skolene i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim

Hvor er alarmklokkene

Barneombudet mente at 127.000 barn var sårbare under nedstengningen av skolen.

Hvor de har det tallet fra, vet vi ikke, men mange av de som faktisk etter opplæringsloven er definert som sårbare barn, gleder seg ikke til å komme tilbake til skolene.

Hva med de mer enn 50.000 barna som regelmessig blir utsatt for omsorgssvikt og overgrep i form av mobbing, vold og andre krenkelser på skolene? Alle disse barna skal også bli hørt og anerkjent. Skadene og konsekvensene for barn er ganske like, om de opplever omsorgssvikt i familien, eller om det skjer på skolen.

FMM får innspill fra både barn og foreldre som gruer seg til å komme tilbake på skolen, med god grunn. Hvor er alarmklokkene når svært mange barn og unge nå begynner å kjenne på vondt i magen, søvnvansker, stress og angst?

Les også: SSB: Stengte skoler og barnehager koster samfunnet 1,7 milliarder kroner hver eneste dag

Noen skal tilbake til en skole som var utrygg før 13. mars. Er skolen trygg når den åpner igjen? Mange mobbeutsatte barn og unge har hatt en periode med trygghet og senkede skuldre. Hvem taler deres sak, i jubelen over gjenåpningen?

Sårbare hjemme - eller på skolen?

Da skolene og store deler av landet stengte 13.mars, tok det ikke mange dager før tunge samfunnsaktører som var opptatte av barns interesser, kastet seg ut i media og nærmest unisont varslet at dette ville bli en katastrofe for de sårbare barna.

Les også: Stenging av skoler har trolig liten effekt på smittespredning

Når skolene har vært stengt i åtte uker, har det vært stille i Mobbe-Norge, utfra vår erfaring. Vi har ikke fått meldinger om nye mobbesaker. Det vi derimot har fått henvendelser om, er barn og unge med senskader som ikke får nødvendig hjelp etter mobbing og krenkelser.

Slike meldinger fikk vi også mange av før 13. mars.

Positivt for mesteringsfølelsen

Det positive er at mange barn over hele landet har blomstret med hjemmeundervisning, og de har opplevd mestring i større grad enn de har opplevd i klasserommene.

Det er mange som har senskader av mobbing, og de opplever at alt som har med skole å gjøre er vanskelig. Det er ikke rart, for de har blitt utsatt for urett.

Ufrivillig skolefravær er en av mange senskader etter mobbing, og digital opplæring gir skolene muligheten til å møte unge mennesker på en mer romslig og fleksibel måte enn i et utrygt skolemiljø.

Holdninger og elevsyn

Nå håper vi at vi får en annerledes skole, der barnets beste og tilpasset opplæring er mer enn bare ord.

Nettavisen Pluss: Ekspertenes tips: Noen aksjer er nær bunnen - kan gi spinnvill gevinst

Både barn og unge som utsettes for utrygge skolemiljø, men også de som sliter med senskader, trenger en annerledes og trygg skole. Vi ber om at skolene får konkrete tiltak og ressurser knyttet til tilpasset opplæring for hver eneste elev, og at mobbeutsatte barn blir møtt av et lovverk og et system som tar bedre vare på dem.

Kunnskapsministeren har flere ganger vist forståelse for barna som ikke har det trygt og godt på skolen.

Lytt til barna og familen

Vi ber om at dere lytter til barna og familiene som vet hvor skoen trykker.

Les også: Store forskjeller i hvor mange elever som dukket opp da skolen åpnet i Oslo

Nå håper vi at barneombudet, kunnskapsministeren og resten av regjeringen kan love barna våre at dere også vil gjøre det som står i deres makt for at disse sårbare barna får det de trenger og har krav på: En trygg og god skole uten vold, mobbing og andre krenkelser.

Det er nemlig ikke slik at alle gleder seg til gjenåpning av skolene.