Gå til sidens hovedinnhold

Gjenger kan forebygges

Med kontroll fra voksne kan gjengdannelser unngås, mener forsker Inger-Lise Lien

Lite penger og dårlige levekår gir grobunn for gjenger. Men det er mulig å forebygge gjengdannelser.
De som er litt eldre husker fryktede Blackie-gjengen fra femti- og sekstitallet. Den offentlige forklaringen den gangen pendlet mellom "ukultur fra krigen" og "skadelig påvirkning utenfra", uten at de så ut til å gjøre ting bedre.
Utover syttitallet dukket det opp gjenger på hver t-banestasjon langs Grorud- og Furusetbanen. Alle som bodde i Groruddalen på denne tida husker Linderudgjengen, Veitvetgjengen, Tveitagjengen, Trosterudgjengen, Bølergjengen, Stovnergjengen, Ammerudgjengen. 90-tallet var preget av avisoppslag om A- og B-gjengen.

Færre gjenger

Situasjonen i dag er slik at det er stadig færre gjenger i området, mye takket være intensivt forebyggingsarbeid kombinert med flere tilbud for barn og unge.
Forsker og antropolog Inger-Lise Lien har forsket på gjenger i Oslo og kjenner gjengmiljøet bedre enn de fleste. Hun sier at det er en kombinasjon av flere forhold som fører til gjenger.
Noen gjenger oppstår i ungdomsskolene, andre kan oppstå enda tidligere. Det er ofte en kombinasjon av dårlige levekår, mangel på penger, problemer på skolen og opprør mot foreldre som fører til gjengdannelser, sier Lien.
En gjeng virker ofte som magnet på de som har dårlig selvtillit eller føler seg utenfor.
De som blir med i en gjeng havner ofte i en negativ spiral og har vanskelig for å komme seg ut av miljøet. De aller fleste gjenger driver med kriminell virksomhet.
Lien mener at foreldrene kan gjøre mye for å forebygge at barna skal være med i en gjeng.
Det er meget viktig at foreldrene legger forholdene til rette for at barna skal trives hjemme.

Reklame

Er dette årets beste påskeegg?