- Det er jo en liten minoritet i bydelen som lager disse problemene, og som sørger for at vi får alle disse negative oppslagene i media, sier Sarah Gaulin fra Holmlia.

Bydelen er kjent for gjengkriminalitet og en høy andel nordmenn men annen kulturell bakgrunn. De aller fleste av dem er oppgitt over kriminelle elementer som ødelegger for flertallet.

Les også: - Vi elsker å bo på Holmlia. For oss er det verdens tryggeste og beste sted

Gaulin er en av de som er oppgitt, og som de fleste på Holmlia, har hun aldri hatt problemer med politiet. Hun opplever heller ikke at politiet driver etnisk profilering, men derimot at de ofte overser en betydelig gruppe av befolkningen når de jakter kriminelle.


- Få ødelegger for mange

- Det er bare en liten minoritet som ødelegger for veldig mange. Jeg kjenner veldig mange som tar utdanning og som gjør det bra.

Les også: - Vi elsker å bo på Holmlia. For oss er det verdens tryggeste og beste sted

- Her er det også hvite gutter som får problemer med kriminalitet. Jeg kjenner også en familie der sønnen ble kriminell og storesøster ble revisor, sier hun og påpeker at også ressurssterke familier fostrer gangstere. Det samme sa advokat Marijana Lozic tidligere i denne serien.

Sarah Gaulin er nestleder i bydelsutvalget i Søndre Nordstrand (Ap) og engasjerer seg for enkeltpersoner som får problemer med gjengene. Hun forteller om gutter fra gode familier som kommer i feil miljø, og jenter som blir dratt inn i problemer av kjærester med gjeng-tilhørighet.

Gaulin kom til Norge fra Iran som seksåring. Hun opplever ikke at politiet driver etnisk profilering, slik de har blitt beskyldt for, men derimot at ungdom på Holmlia først og fremst får problemer med politiet når de begynner å bryte loven eller henge med kriminelle personer.

- Politiet glemmer jentene

Og det er én gruppe hun mener slipper for lett unna politiets søkelys.

- Jeg opplever at politiet holder øye med alle, uansett hudfarge eller nasjonalitet, men de glemmer jentene. De blir gjerne sett på som en uskyldig part, men de er ikke så uskyldige, sier Gaulin.

Blant domfelte 15-17 år i Oslo tingrett i 2019, var bare sju jenter og 77 gutter. Tre jenter er dømt for vold, fire for å ha truet politiet, og én jente ble dømt for trusler mot en lærer. En jente ble dømt for svindel.

Gaulin tror at det er store mørketall når det gjelder jenters kriminelle aktivitet.

- Jeg kjenner til at jenter oppbevarer ting og bærer våpen for gutter. De er ikke uskyldige selv om de går med hijab eller har langt hår, sier Gaulin.

Se video fra tidligere intervju med Mikael Ali i denne serien.

Selv har hun fulgt flere jenter som reklamerer for narkotika gjennom sosiale kanaler.

- En av dem er en etnisk norsk jente i 20-årene. Jeg vet hun gjør dette fordi hun ikke vil ha full jobb, men kan selge narkotika, slappe av og ikke jobbe seg ihjel, sier Gaulin.

Dette kommer også fram i SaLTo-rapporten fra 2018. Der står det blant annet: «Unge jenter har erfaringsmessig knapt blitt registrert med narkotikaforhold, samtidig vet vi at de både bruker og er i befatning med narkotika, blant annet basert på selvrapporteringsundersøkelsen Ung i Oslo ».

- Noen jenter gjør dette til levebrødet sitt. Andre jenter blir presset til det av gutter som de er sammen med. Noen er veldig sårbare fordi de blir sammen med gutter i dårlige miljø. Disse jentene er gjerne mye yngre enn guttene også, sier hun.

Integrering og kriminalitet

Selv om Gaulin påpeker at alle kan havne på feil side av loven, så ser hun også at noen er mer sårbare enn andre.

- Det viktige er å følge opp barna sine. Mamma stilte krav og sørget for at jeg hadde aktiviteter å gå til, samtidig som hun jobbet full tid i barnehage. Det er viktig at foreldre stiller krav til barna og følger opp med skole og andre aktiviteter, sier hun.

- Men det er kanskje ikke så lett å følge opp barna for foreldre som ikke kan norsk?

- Ja, det er vanskeligere å følge opp barna når man sliter med språk og andre ting. Da er det en større sannsynlighet for at ungene blir rekruttert til feil miljø, sier Gaulin.

Et annet problem, er at ressurssterke familier flytter fra Holmlia hvis barna deres får problemer.

- Det gjelder både etnisk norske og de med innvandrerbakgrunn. Enten flytter de, eller så sender de ungene sine på privatskoler, sier Gaulin.

Dermed mister lokalsamfunnet også disse ressurssterke foreldrene som kunne ha utgjort en forskjell i kampen mot ungdomskriminalitet og dårlige miljøer. Tilbake står de ressurssvake som forsterker hverandres syn om at kriminalitet og gjengmiljøer er den riktige veien å gå.

- Man ser ikke hverandre, og slik skaper man klasseskiller, sier Gaulin.