Friske meninger

Gjeninnfør obligatorisk undersøkelse av jenters kjønnsorgan

Kjønnslemlestelse:

Bilder viser kjønsslemlestelse av et lite jentebarn i Indonesia. 

Bilder viser kjønsslemlestelse av et lite jentebarn i Indonesia.  Foto: Bay Ismoyo/AFP

Det trengs systematisk innsats og sterkere tiltak, for å avskaffe kjønnslemlestelse av barn.

Av Mats Liland, leder Stopp Omskjæring, og Morten Guldberg, organisasjonsekretær Født Fri

Onsdag ble den internasjonale dagen mot kjønnlemlestelse av jenter markert. Over 200 millioner kvinner og jenter i verden har blitt utsatt for omskjæring. Kjønnslemlestelse omfatter alle ikke-medisinske inngrep i kjønnsorganet som påfører varige forandringer eller skade. Det kan ha livslange og alvorlige helsekonsekvenser, inkludert traume, infeksjoner, cystedannelse, skade på urinrør og skjede, smerter ved samleie, og i verste fall kan jenta dø. Desto mer omfattende inngrepet er, desto mer større skader og mer alvorlige komplikasjoner vil det kunne påføres.

Omskjæring av barn er et grovt brudd på grunnleggende menneskerettigheter. Etter Barnekonvensjonen har barn rett til beskyttelse av sin fysiske og psykiske integritet, og rett til beskyttelse mot helseskadelige praksiser.

Det er svært viktig at Norge støtter kampen mot kjønnslemlestelse i land der dette er utbredt, men samtidig ikke glemme det forebyggende arbeidet her. I 2013 var nesten 6500 norske jenter yngre eller i den alderen hvor kjønnslemlestelse vanligvis forekommer i foreldrenes opprinnelsesland, og regnes da å være i en «risikogruppe». En undersøkelse av Institutt for Samfunnsforskning i 2008 – hvor man innhentet tall fra barnevernet, helsestasjoner, skolehelsetjenesten, sykehus, skoler og barnehager – fant til sammen 15 påviste tilfeller i 2006-07, men kunne ikke vite om disse inngrepene ble gjort etter ankomst/fødsel i Norge.

I 2000 ble somaliske jenter ved videregående skoler intervjuet og de kunne fortelle om til sammen 20 jenter de kjente til som var omskåret etter ankomst til/fødsel i Norge. Likevel vet vi ikke omfanget, men det er grunn for bekymring for at mørketallene er relativt store. Fra 2005 til 2016 ble 53 saker anmeldt, men alle henlagt. Men ingen har blitt dømt for kjønnlemlestelse i Norge siden loven tredde i kraft 1996.

Mats Liland, leder Stopp Omskjæring, og Morten Guldberg, organisasjonsekretær Født Fri

Kjønnslemlestelse er straffbart i alle EU-land og i Norge, men det er få rettssaker og enda færre domfellelser. England hadde nylig sin første domfellelse for kjønnslemlestelse. Ingen land praktiserer forbudet mot kjønnslemlestelse strengere enn Frankrike. Det er regelmessig helsekontroll av små jenter med klinisk observasjon av underlivet, attester ved utenlandsreiser, helsepersonell og andre profesjonsutøvere er pålagt å melde fra ved mistanke om eller påvist omskjæring, og det føres aktivt rettssaker mot foreldrene. De har vist at den tøffe linjen virker, siden midten av 80-tallet, har over 100 foreldre blitt dømt.

Frem til 1993 var inspeksjon av kjønnsorganene del av en helkroppsundersøkelse av barn i førskolealder. Uten obligatorisk og regelmessig helsesjekk på helsestasjonene hvor det også blir gjort klinisk observasjon av kjønnsorganene, er det vanskeligere å kunne fange opp tilfeller, både for å straffeforfølge, men også får å kunne gi barna den helsemessige oppfølging de trenger. Samtidig vet vi at dette vil være et effektivt tiltak for å forebygge praksisen. I en forstad i Paris, gjorde man en kartlegging i 1987 og fant at samtlige 500 undersøkte jentebarn i alderen 0 til 6 år var kjønnslemlestet. Etter de satte i gang systematiske og obligatoriske helseundersøkelser, falt dette til syv i 1997, og ingen i 2000.

Til tross for at rundt 17 000 jenter og kvinner er omskåret og mer enn 6 000 tusen er i faresonen, er det for liten kompetanse i helsevesenet. Flere utdanningsinstitusjoner for leger, sykepleiere og jordmødre underviser ikke om temaet. Og det er forbedringspotensial når der gjelder medisinsk oppfølging og behandling, inkludert rådgivning og psykologisk oppfølging, og rekonstruksjon av klitoris.

Vi ser på bekymring på at enkelte religiøse grupper, helsepersonell, aktivister og andre tar til orde for at mindre omfattende former for omskjæring av jenter bør tillates, i «ordnede former». De argumenterer at de «milde» typene må tillates, siden det er lovlig å utføre på gutter inngrep som er sammenlignbar eller mer alvorlig. Det påpekes at jenteomskæring i noen tilfeller kan være knyttet til religiøse overbevisninger og hevder forbudene mange land har er etnosentriske, intolerant og diskriminerende.

I en nylig rettssak i USA hvor leger står tiltalt for omskjæring av jenter som tilhører den muslimske gruppen Dawoodi Bohra, ble det argumentert at de blir utsatt for en urimelig forskjellsbehandling når jøder får omskjære sine sønner på religiøst grunnlag, mens de ikke får det til tross for at de har en religiøs tekst, i tillegg til Koranen, som påbyr dem et mindre omfattende inngrep og mindre skadelig inngrep enn fjerning av forhuden til penis. Dawoodi Bohra vant saken og den føderale dommeren dømte at det nasjonale forbudet mot kjønnslemlestelse er grunnlovsstridig.

Det blir også argumentert at det er bedre at jenter utsettes for en «mild» omskjæring i «ordnede former» av helsepersonell, med smertelindring, enn at inngrepet «går under jorden» med økt risiko for alvorlige komplikasjoner. Det hevdes at motstand mot de «milde» formene er overdreven, at disse typene inngrep – for eksempel prikking i klitoris, eller fjerning av forhuden til klitoris – ikke er «alvorlige nok» fordi det er bare et «lite prikk/kutt», og derfor ikke når terskelen for å være menneskerettsbrudd. De viser til at organisasjoner og aktivister ofte bare trekker frem de mest alvorlige inngrepene når de taler mot kjønnslemlestelse.

Vår respons til forsøk på å få legitimitet for «milde» former for jenteomskjæring må være at alle former for ikke-medisinske inngrep i kjønnsorganet til barn, som påfører varige forandringer og/eller skade, er uakseptabelt, uetisk og bør være forbudt. Født fri og Stopp Omskjæring står sammen i kampen mot kjønnslemlestelse av barn. Hensynet til barnets beste trumfer hensyn til at foreldrene vil praktisere sin religion eller kultur.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Nyheter

Annonsebilag