Gå til sidens hovedinnhold

Gjentatte pandemi-advarsler ble nedprioritert: - Finnes ingen unnskyldning i verden

Pandemi har vært på toppen av trusselbildet i flere år. Hvordan kunne vi stille så uforberedt på en varslet katastrofe?

I 2019 kom DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) med en rapport om hva de mente var de største truslene nordmenn sto overfor i tiden fremover.

Helt i toppsjiktet var pandemi-trusselen. Både på alvorlighetsgrad og sannsynlighet.

Det var ikke første gang. Stort sett hvert år siden Erna Solberg ble statsminister, har DSB advart om det samme. Og Bent Høie har vært helseminister hele den samme perioden, siden høsten 2013. Altså i snart åtte år.

Daværende direktør i DSB Cecilie Daae skrev følgende oppsummering i en kronikk for VG etter at rapporten kom i 2019:

- De to hendelsene som DSB nå mener utgjør størst risiko er pandemi og legemiddelmangel – to helsehendelser som synliggjør hvor tett integrert vi er med resten av verden. Vi vurderer at begge hendelsene har både høy sannsynlighet og kan få store konsekvenser. Spesielt for liv og helse, men også for samfunnsstabilitet og økonomi.

Les hvordan den tidligere direktøren vurderer DSBs beredskapsplan - og Norges håndtering lenger ned i saken.

- Ingen unnskyldninger

Ett år senere, nesten på dagen, treffer pandemien Norge for fullt. Landet stenges ned. Frykten for intensivplasser på sykehusene er styrende for det meste av det som skjer, og det er mangel på smittevernutstyr.

- Jeg mener at vi ikke var godt nok forberedt. Vi kunne ikke unngått en pandemi, det er ikke mulig å unngå. Det er et virus som trenger seg over landegrenser, så det kunne vi ikke unngått. Vi kunne bare vært bedre forberedt. I mars i fjor sto vi med munnbind til fire ukers normalbruk. Vi var totalt prisgitt import fra Kina, sier Kjersti Toppe i Senterpartiet til Nettavisen.

Problemet med en pandemi er at alle land samtidig får et akutt behov for de samme produktene. Det førte til vill kamp om de produktene som var tilgjengelig, mye piratvirksomhet - og Norge endte med å kjøpe inn produkter laget med tvangsarbeid.

- Det var ingen nasjonal produksjon av vanlig smittevernsutstyr, vi hadde ikke lager engang. Det har land som Finland. Det er én ting å få til nasjonal produksjon av en vaksine, som er mer komplisert, men smittevernsutstyr burde vi kunne produsere det meste av selv. Det finnes ingen unnskyldning i verden for å ikke ha en bedre beredskap på plass for dette, sier Toppe.

Les også: Mystisk vaksinefunn i Italia vekker oppsikt

- Blant de dårligste

Videre viser Toppe til mangelen på intensivplasser - som også ble advart mot fra DSB. Hun lar seg forbløffe over det faktum at det ikke har vært en økning i kapasitet siden svineinfluensaen i 2009.

- Vi er blant landene i Vest-Europa med dårligst dekning sett opp mot befolkningstall. Vi var varslet. Og selv midt i en pandemi sier regjeringen at de skal se på dette videre, raser politikeren.

- Vi kan aldri ha en ordinær intensivkapasitet som er helt klar for en pandemi, og det er jo det Bent Høie har gjentatt flere ganger. Men kapasiteten er nesten lavest i Europa, og vi har også for lite plasser i en normalsituasjon. Smittevernutstyr, nasjonal vaksine- og legemiddelproduksjon og styrking av kommunelege-roller og respekt for den jobben som blir gjort. Alt dette burde blitt gjort i forkant.

Se Erna Solberg bli utfordret på testkapasiteten i Stortingets spørretime:

Ble advart, lite skjedde

Det handlet altså ikke om mangel på advarsler, eller mulighetene til å stille forberedt. Så hvorfor er vi fortsatt på stedet hvil - et helt år etter den første nedstengningen av samfunnet? Og hvorfor ble ingenting gjort i løpet av de mange årene med advarsler før koronapandemien var et faktum?

Det siste året har flere organisasjoner gitt sine tilbakemeldinger og innspill til den regjeringsoppnevnte korona-kommisjonen. Den skal se på hva ved myndighetenes koronahåndtering som har fungert, og hva som ikke har fungert.

Innspillene fra Norsk Sykepleierforbund var, som ventet, knusende:

  • «Helsesektoren var ikke godt nok forberedt og rustet til å møte en langvarig krise som en pandemi. Nødvendig bemanning og utstyr, herunder intensivkapasitet, var ikke på plass.»
  • «Beredskapsplanene var ikke godt nok tilpasset risikobildet ved en pandemi. Første fase av pandemien var preget av ad-hoc løsninger.»
  • «Mangel på smittevernutstyr har påført ansatte og pasienter store tilleggsbelastninger, og kan ha bidratt til økt smittespredning til sårbare grupper.»


Toppe er helt klar på hva hun mener om situasjonen til de ansatte i helsesektoren i denne perioden.

- Jeg forstår om helseansatte føler seg svikta. De har jo hatt et veldig press, og det gjelder både på sykehusene og i kommunene, og på de mange sykehjemmene der ute. Flere har opplevd mange dødsfall – for eksempel på sykehjemmene i Bergen. Tenk deg å jobbe i en sånn situasjon. Doble vakter på sykehus, og det enorme trykket på legevaktene i landet.

Les også: Ble spurt om svaret på vaksinesuksessen. Det ble ikke godt mottatt: - Glem at jeg sa det

- Det er mange som har gjort en formidabel innsats, i en svært tøff tid. De trenger mer enn applaus. De har nok følt at Erna sviktet dem, for de har ikke hatt de rammebetingelsene som vi kunne gitt dem. En ting er at de «bare må stå på», men det er klart at de føler seg svikta.

- Vi må forbedre oss

Bent Høie har, som nevnt, vært Helseminister siden 2013, og har naturligvis fått med seg de gjentatte advarslene mot pandemi i Norge.

På direkte spørsmål fra Nettavisen forklarer Statssekretær, Anne Grethe Erlandsen, at det er viktig å finne en god balanse mellom beredskapsplaner og planlagte tiltak - og det å ha en god organisering som løpende kan innhente og vurdere informasjon og foreslå og iverksette de riktige tiltakene til rett tid.

- Koronapandemien har vist oss at en hel verden aldri kan være godt nok forberedt. Arbeidet med beredskap og respons er noe vi må jobbe kontinuerlig med. Så langt er hovedinntrykket vårt at det planverket, lovverket og organiseringen av sektoren som vi hadde forberedt med tanke på en pandemi har vært viktige og gode verktøy for oss i håndteringen, skriver Erlandsen i en e-post til Nettavisen.

- Samtidig er vi fortsatt midt i pandemien. Vi gjør oss hver dag noen tanker om hvordan vi kan forbedre oss og forbedre systemene våre. Et viktig grep har vært å sette å sette ned Koronakommisjonen som gjennomgår arbeidet vi har gjort før pandemien, og arbeidet vi gjør underveis. Vi venter at kommisjonen vil komme med mange viktige og nyttige forslag når de legger frem sin rapport 14. april. Det vil gjøre oss enda bedre forberedt neste gang.

Erlandsen erkjenner videre at Norge ikke var forberedt på spesielt mangelen på smittevernutstyr, og viser videre til tre oppdrag helseregionene har fått i år.

- Vi har allerede erfart at vi må forbedre oss på noen områder. For eksempel var vi ikke godt nok forberedt på den totale kollapsen i verdensmarkedet for smittevernutstyr. Vi har etablert en organisasjon under Helse Sør Øst som har sørget for at helsetjenesten har hatt tilgang på utstyr. Samtidig har vi også bygget opp et nasjonalt beredskapslager som inneholder 6 måneders "pandemiforbruk" av utstyr.

- Koronapandemien har understreket at det haster med å bygge opp god tilgang til sykepleiere med intensivkompetanse. I år har helseregionene fått tre oppdrag:

  • Det skal utdannes flere intensivsykepleiere, og det skal opprettes minst 100 nye utdanningsstillinger i intensivsykepleie.
  • Styrke arbeidet for å rekruttere, utvikle og beholde intensivsykepleiere i sykehusene.
  • Utrede det fremtidige og helhetlige behovet for intensivkapasitet i sykehusene.

- Det er jo bare feil

Cecilie Daae skriver i en e-post til Nettavisen at DSB har utviklet krise-scenarier siden 2010, og at utvalget er gjort på bakgrunn av flere kriterier, som for eksempel at hendelsen skal ramme flere sektorer og dermed vil kreve tverrsektoriell håndtering.

«Pandemi» er en av de tidligste analysene DSB utarbeidet og har derfor ingen egen rapport, men er oppdatert i forbindelse med utarbeidelse av samlerapporten som kom i 2019. Disse analysene utvikles i samarbeid med de ulike sektorene og aktuelle aktørene avhengig av tema, og kan videre brukes inn i de ulike sektorenes risiko- og sårbarhetsanalyser og følges opp av tiltak der. Også Statsforvaltere og kommuner bruker analysene i sitt arbeid med risiko- og sårbarhet.

Les også: I sommer kan vi stå overfor en vaksinesituasjon det ikke er snakket mye om. Det bekymrer FHI

- Helsedirektoratet har i tråd med metodikken her, revidert den nasjonale pandemiplanen etter svineinfluensapandemien i 2009, utgitt med innarbeidete erfaringer i revidert utgave i 2014. Nasjonal helseberedskapsplan kom i ny og revidert utgave i 2018. Det har vært jobbet systematisk og godt med samfunnssikkerhet og beredskap i DSB også i den perioden jeg var direktør. Korona-kommisjonen vil trolig omtale om nasjonal pandemiberedskap og legemiddelberedskap samlet sett har hatt en tilfredsstillende utvikling, skriver Daae i e-post til Nettavisen.

Akkurat det forstår Toppe svært lite av.

- Jeg er litt overrasket over at hun føler hun kan konkludere med noe nå. For det andre så har jeg en annen oppfatning av dette, spesielt opp mot legemiddel og lignende. Der har det ikke skjedd noe særlig i det hele tatt de siste fem-seks årene. Vi har aldri hatt så mye legemiddelmangel som vi har nå. Det er jo bare feil det hun sier, etter min oppfatning er det svært vanskelig å forstå.

Reklame

Pørni slår alle rekorder - her ser du serien