Kartverkets nye kart viser før- og etter-bilder fra skredområdet i Gjerdrum:

Siden leirskredet på Gjerdrum har Nettavisen blitt kontaktet av en rekke personer som har hatt tips om hva som kan være årsaken til skredet. Det spekuleres også stort på sosiale medier om hva som kan ha forårsaket katastrofen.

- Det er helt naturlig at folk spekulerer i årsaken etter en sånn forferdelig hendelse, sier seniorgeolog Anders Solheim ved Norges Geotekniske Institutt (NGI) til Nettavisen.

Solheim er ekspert på feltet, og kommenterer her spørsmålene flere har stilt seg. Han understreker samtidig at det kan ta lang tid før man finner den utløsende årsaken.

Les også: Gjenopptar leting i skredområdet - tre av de omkomne fortsatt ikke funnet

Flere graveprosjekter

Flere av dem som har tatt kontakt, viser til ulike graveprosjekter i nærheten av skredområdet de siste årene, og spør om det kan ha påvirket kvikkleireskredet.

Særlig etableringen og byggingen av boligfeltet Nystulia, der skredet gikk dagen før nyttårsaften i fjor, trekkes fram. I 2003 startet byggingen av boligfeltet, og de første boligene sto ferdige fem år senere, i 2008. Flere av disse boligene ble tatt av skredet.

- Alle endringer i terrenget, all anleggsvirksomhet, alle endringer av bekker og dreneringsveier som kan påvirke for eksempel erosjonsforholdene vil kunne ha betydning i større eller mindre grad, og vil derfor bli undersøkt, sier Solheim.

Ifølge ham vil all anleggsvirksomhet i minst de siste 10-15 årene, bli undersøkt nøye.

Utbygger har selv uttalt at alle forskrifter og krav er blitt fulgt i forbindelse med utbyggingen, men dette arbeidet vil nå bli en del av granskningen etter ulykken.

Les også: Professor: - Hvis vi bygger over denne høyden, er vi helt sikre

For langt unna

Noen trekker også fram et større byggeprosjekt som nå pågår i Ask sentrum, med navnet Vestvang, der boligblokker er under oppføring.

«Da vi gikk tur i Ask et par dager før raset så vi at de hadde gravd et gigahull bak senteret for å bygge nye blokker. Det var leire så langt øyet så. (...) Vanskelig å si om det er en sammenheng, men tanken er der», skriver en nabo på Facebook.

Les også: Slo alarm om lukking av Gjerdrum-bekk: - Fryktet skred

En annen forteller om flere uker med boring, og om store mengder vann i byggegropa - og fleipet med at det var funnet olje på Gjerdrum to dager før jul.

- Dette er nok for langt unna til at det kan ha påvirket skredet, er Solheims vurdering.

Etter at skred gikk, ble det umiddelbart innført byggestopp på flere pågående byggeprosjekt i Gjerdrum kommune, deriblant for Vestvang-prosjektet.

Les også: Familien til mor og sønn: – Minnene kan ingen ta fra oss!

Sprekker i bakken

Romerikes Blad har også gått gjennom mange av byggeprosjektene på Gjerdrum de siste 15-20 årene, som omfatter både gravearbeid og masseforflytninger.

Nye vann- og avløpsledninger har blant annet blitt lagt gjennom området, ny gang- og sykkelvei er blitt bygget langs fylkesvei 120, samt at det er bygget et nytt bo- og behandlingssenter og en ny barnehage få meter fra rasområdet.

En årvåken Nettavisen-leser har også oppdaget noen sprekker i grunnen i nærheten av skredområdet via Google Maps, som han mener kan være av interesse. Sprekkene kan ses inntil fylkesveien, og ved stedet som nå er rast ut (se bildet under).

- Er slike sprekker interessant?

- Ja, men det kommer an på hvor disse sprekkene er. Kvikkleireskred kan egentlig ikke varsles. Sprekker langs en skråning skal man alltid være oppmerksom på, og særlig hvis disse utvider seg, noe som jo er indikasjoner på bevegelse selv om det ikke nødvendigvis betyr at skred er under utvikling. Oftest skyldes dette vertikale setninger i grunnen, sier Solheim om det.

Lukking av bekker

Som Nettavisen skrev tirsdag, vil også endringer som er gjort i flere bekker på stedet bli gjenstand for grundige undersøkelser i granskningen etter ulykken.

Bekker som Gjerdrum kommune har fått flere bekymringsvarsler om. En av bekkene, Tistilbekken, ble nemlig flyttet på, hevet og delvis lagt i rør i forbindelse med utbyggingen av Nystulia.

Det mange spør seg om, er om endringene i den naturlige vannføringen kan ha ført til leirskredet.

- Alt man gjør av endringer i naturen, som endrer vannføringen så det eroderer mer ned mot kvikkleiren, kan påvirke grunnen. Hvis du endrer flomvannføringen og øker erosjonen, så fører det til ekstra erosjon i bekken - og da kan det føre til utløsning av et skred, sa hydrolog Steinar Myrabø til Nettavisen tirsdag.

Kom med advarsler

Som tidligere leder for Naturvernforbundets lokallag i Nannestad og Gjerdrum, advarte Myrabø om skredfaren allerede for 12 år siden.

- Vi varslet kommunen etter befaring, og mente det var høy fare for kvikkleireskred i området. Vi sa fra om at dette er en mulig årsak til utløsning av kvikkleireskred på grunn av menneskeskapt erosjon. Det er naturlige prosesser, men den største faren er menneskeskapte store endringer i vannføringen og erosjon, fortalte han.

Les også: Facebook-melding viser gravearbeid før rasulykken. Ekspert: - For tidlig å si om det hadde betydning

Vannføringen hadde rett og slett blitt så stor at bekken ikke klarte å ta unna alt vannet, slik at bekkelukkingen ble full og ble vasket ut over jordene nedenfor.

- Det var ingen skikkelig håndtering av noe, fordrøyning (lagring) eller bekkesikring. Det var vi bekymret over den gangen, sa Myrabø.

Om det Myrabø advarte om i 2008 kan ha hatt noe å si for kvikkleireskredet, vil også bli en del av den kommende granskningen.

- Det kan være andre årsaker, men dette kan være en mulig årsak som man må ha med seg og vurdere, sa han tirsdag.

Boligområdet er nå klassifisert som et av stedene i Norge med størst forekomst av kvikkleire i grunnen og har høyest faregrad.

Les også: Her er bildene hydrogeologen mener varslet om fare for leirskred (+)

Golfbanen trekkes fram

Men også byggingen av ni-hullsbanen til Gjerdrum Golfklubb, som ligger rett nedenfor skredområdet, blir trukket fram i diskusjonen om mulige årsaker. Som Nettavisen skrev i forrige uke, vil blant annet golfklubbens anleggelse av en turvei ved golfbanen så sent som i november i fjor, bli undersøkt nærmere.

- Vi har tenkt på om arbeidet med turveien kan ha påvirket raset, men føler oss ganske trygge på at det ikke er tilfelle, sa golfklubbens styreleder, Ove Silkoset.

I tillegg trekker noen av tipserne fram byggingen av selve golfbanen i 2010. Da banen ble anlagt, ble det fylt på masser og gjort større terrengendringer. I tillegg ble det også da gjort endringer i bekkeløp, og deler av en bekk ble lagt i rør.

- Vi hadde NGI med oss hele tiden da vi bygde banen. Ikke bare sa de hva vi skulle gjøre, men de fulgte også opp det vi gjorde. Vi har i alle fall god samvittighet etter å ha gjort alt vi ble bedt om og pålagt, sa Silkoset til Nettavisen tirsdag.

- Naturlig at folk spekulerer

- Hva tenker du om at folk har begynt å spekulere i årsaken til skredet?

- Det tenker jeg er helt naturlig etter en sånn forferdelig hendelse, at mange har meninger om hvorfor dette har skjedd. Det må folk ha anledning til så lenge ikke vi som fagfolk og med en rolle i dette har bastante meninger om det før man har gått gjennom alle elementene av det, sier Solheim.

- Vil vi få svar på årsaken?

- Det vet jeg jo ikke, men jeg regner med at man i alle fall vil klare å snevre inn såpass at man kan si noe med høy grad av sannsynlighet, sier han, og legger til at NGI vil stille alt de har av informasjon i saken til rådighet for gjennomgangen.

- Vi vil bidra med det vi har og kan, sier han.

Les også: Preget kongepar om skredkatastrofen: - Det er helt forferdelig

NVE: - Kan ikke kommentere

I forrige uke beordret olje- og energiminister Tina Bru (H) en uavhengig granskning av skredulykken, som kostet ti mennesker livet.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) opplyser til Nettavisen at de derfor ikke kan kommentere hva som kan være årsaken til leirskredet.

- Det er dessverre fortsatt slik at vi ikke kan kommentere noe mer rundt eventuelle årsaker til skredet. Det vil bli gjennomført en grundig gjennomgang av denne hendelsen, og politiet har varslet at saken blir etterforsket. Det er også for tidlig å si noe om hvordan en slik gjennomgang skal gjennomføres, og hvordan NVE eventuelt skal involveres, skriver pressevakt Mette Vinther Talberg i NVE i en epost.