RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Gjør feil - bli smart

(Crestock.com)
Sist oppdatert:
Ny forskning avslører en ny og svært effektiv metode for å lære.

I mange år har pedagoger anbefalt lærere og studenter å etterstrebe en slags «feilfri læring». Dette innebærer at man vektlegger det å lære noe korrekt fra begynnelsen av, og ikke åpne for at elevene skal lære gjennom prøving og feiling, på sin vei mot det korrekte svaret ved løsing av en oppgave.

Hjerneklubben: Lær raskere med riktige metoder

Et eksempel kan være en lærer som driller sine elever igjen og igjen i den samme multiplikasjonsoppgaven, uten rom for å gjøre feil.

Feiling er bra
Ny forskning basert på eksperimenter utført av Nate Kornell, Matthew Hays og Robert Bjork ved U.C.L.A viser at denne bekymringen for at elevene skal huske feilen fremfor den korrekte fremgangsmåten, er grunnløs. Isteden fant man ut at læringen blir bedre om forholdene er lagt til rette slik at det faktisk er stor sannsynlighet for at man gjør feil.

Gjennom en rekke eksperimenter fant man ut at dersom studenter gjorde en rekke mislykkede forsøk på å løse en oppgave før de kom fram til det korrekte svaret, så husket de svaret bedre enn om de i kontrollerte omgivelser studerte kun det korrekte svaret.

Det å prøve og feile viser seg altså å være en god metode for å lære noe, og ikke bare for studenter, men også for alle som forsøker å lære seg noe nytt.

To eksperimenter - samme utfall
I et av eksperimentene ble studenter gitt et ord (eks. stjerne-...) og deretter bedt om å finne en assosiasjon til ordet i løpet av 8 sekunder. Nesten alle studentene kom fram til en assosiasjon, men ikke den tiltenkte assosiasjonen (Stjerne-natt). Etter 8 sekunder fikk de se den korrekte assosiasjonen i 5 sek, slik at de til sammen brukte 13 sekunder på eksperimentet.

Vil du ha bedre hukommelse

En annen gruppe fikk se både ord og assosiasjon (eks. Stjernenatt) i 13 sekunder.

Resultatet var at studentene som hadde brukt 8 sekunder på å finne en assosiasjon husket begge ordene mye bedre, enn de som hadde sett begge ordene i 13 sekunder. Dette gjaldt både når man testet studentene rett etter eksperimentet, og når man testet dem 38 timer etter eksperimentet.

Enkelte stiller spørsmål ved bruk av slike ordassosiasjoner, men i et annet eksperiment utført av Lindsey Richland, Nate Kornell og Liche Kao, kom man også fram til den samme konklusjonen.

En gruppe studenter ble da bedt om å svare på noen spørsmål gitt i henhold til en tekst de ennå ikke hadde fått lese. Deretter ble de sammen med en annen gruppe bedt om å lese en tekst, for så å svare på de samme spørsmålene.

Selvfølgelig kunne de som hadde sett svarene i forkant svare bedre, men dette skyldes at de da under lesingen hadde vært mer oppmerksomme på det aktuelle stoffet. Forskerne kompenserte derfor med å gi de andre studentene bedre tid, utheve den aktuelle teksten o.s.v.

Allikevel var det tydelig at de som hadde blitt bedt om å svare på spørsmålene i forkant, husket teksten og svarene bedre enn de som bare hadde lest teksten.

Lær spansk med ny metode!

Tren hjernen på Hjerneklubben.no
Hjerneklubben er en nyoppstartet tjeneste for deg som vil trene hjernen til blant annet bedre hukommelse og konsentrasjon, høyere IQ og raskere hoderegning. I tillegg kan du lære deg et språk på en brøkdel av tiden. Les mer om Hjerneklubben her

Konklusjon: Løs oppgaven før du får svaret
Disse resultatene er ikke bare relevante for dem som studerer, men for alle mennesker i alle aldere. Det å utfordre oss selv til å prøve å finne svaret, før vi sjekker med en kollega, med google eller med mobilen, får oss til å huske informasjon bedre.

Skal du sette deg inn i noe nytt eller som student lese nytt pensum, kan det altså være en god idé å slå opp bak i boken først, og forsøke å svare på kontrollspørsmålene. Er det ingen kontrollspørsmål kan du gjøre om overskriften på hvert kapittel til et spørsmål. For eksempel dersom et kapittel heter «Pavloviansk konditorkunst» så kan du spørre deg selv: «Hva er pavloviansk konditorkunst?», og forsøke å besvare spørsmålet før du leser.

Når du har lest kapittelet kan du gå tilbake og stille deg selv spørsmålene på nytt. Er det noen du ikke klarer å besvare så slå opp i teksten og les stoffet en gang til. Deretter venter du noen dager, og gjør samme øvelsen igjen. Still spørsmålene først og slå opp og les om det du ikke husker.

Dette er en god øvelsesmetode for mye mer enn bare en læringsbok, og husk at dersom du skulle svare eller gjøre noe feil når du tester deg selv, så lærer du mer av det enn å bare lese eller terpe på det samme.


(Kilde: Sientific American)

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere