RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Glimrede tidsdreper

Sist oppdatert:
Lyst til å trene skytefingeren din? Nå er det klart for nok et glimrende skytespill for din Playstation. Om du har nok tid å drepe.

Omslaget på esken til et spill pleier som oftest å være triste saker, og frister veldig sjelden til å ta en titt på det aktuelle produktet. ”Dark Chronicle” gjør alle de uinspirerte coverne til skamme, forsidebildet er så lekkert at lysten til å ta spillet med seg hjem går gjennom taket. Heldigvis rettferdiggjør innholdet investeringen, dette er det beste Playstation 2-spillet på en god stund.

For det første har ”Dark Chronicle” en dybde som få titler kan matche. Historien er både spennende og interessant, mens våpnene blir utviklet etter et enkelt, men likevel avansert system. Det er utrolig mange valgmuligheter, og du velger selv vei gjennom det utvalgte våpenet sitt teknologitre. I løpet av spillets gang plukker man opp en god del forskjellige gjenstander, som etter en liten prosess kan settes på våpenet og øke ferdighetene innenfor ett bestemt felt. Når dette er gjort mange nok ganger, kan gjenstanden oppgraderes.

Historien handler om en gutt ved navn Max med en litt diffus fortid. Blant annet har moren nesten blitt visket vekk fra hukommelsen. Og hva er så spesielt med den store, røde steinen som henger rundt halsen hans? All verdens ondskap lyster tydeligvis såpass etter den at Max bare er et hinder på veien. Monica er navnet på en annen av spillets hovedpersoner. Hun har reist tilbake i tid og truffet på Max, tilfeldig? Hjembyen hans, Palm Brinks, har blitt skånet av den onde Griffin sine herjinger. Herjinger så ille at fremtiden er truet, noe Monica skal og må rydde opp i. Som du sikkert har skjønt er historien omfattende og spennende, og den vil underholde deg i alle timene dette spillet varer. For ”Dark Chronicle” er rett og slett helt enormt.

Selve grunnmuren er ganske lik som forrige gang. Du løper inn i huler, slår deg gjennom forksjellige etasjer og blir møtt av en boss på slutten. Nytt denne gangen er at du får medaljer for å oppfylle spesielle krav (man kan for eksempel bli bedt om å drepe alle fiendene på ett nivå med Monica sitt sverd), og delvis kan velge din egen vei gjennom hulen. Men Level 5 (folkene bak spillet) har lagt til såpass mye at ”Dark Chronicle” fremstår som et helt nytt spill. For det første har Max en egen robot som dukker opp ved et enkelt trykk på R3-knappen. Denne gjør mye mer skade enn de vanlige våpnene, og kan oppgraderes etterhvert som spillet går sin gang. Måten dette gjøres på er veldig kreativ og morsom, du må nemlig finne opp forbedringene selv. Først må man finne en oppskrift, så ta bilder av de oppgitte tingene med Max sitt kamera og til slutt sette sammen fotografiene i en tankeboble. Når dette er unnagjort, må du finne de riktige materialene, og sim-salabim, en robotoppgradering. Level 5 har også lagt til et avhengighetsdannende fiske-spill og oppgradert Georama-biten (den delen av spillet hvor man skal bygge opp byer, enerens mest originale påfunn).

Grafisk er dette spillet ganske bra. Cel-shading er blitt benyttet med stort hell, selv om den ikke imponerer på samme måte som for eksempel ”Sly Racoon”. Musikken og lyden er god, kontrollen enkel og holdbarheten meget imponerende. Spillets eneste problem er at det ikke er for alle, du må nemlig investere en god del tid i det for at det skal bli gøy. Så har du mye ledig tid og er klar for et skikkelig eventyr, vil ”Dark Chronicle” være en god investering. Er du en opptatt person, men fortsatt lysten på et rollespill, er ”Knights of the Old Republic” det beste alternativet (selv om det kun er å finne på Xbox, så investeringen kan fort bli dyr).

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere