I Brasil har over en kvart million mennesker mistet livet som følge av koronapandemien. En fryktet mutert variant er også i omløp i landet. Mutantvarianten er oppdaget i flere europeiske land.

Tirsdag denne uken hadde Brasil sin dødeligste dag under hele pandemien med hele 1726 koronadødsfall på ett døgn. Mange av landets sykehus står på raden av kollaps.

En av Brasils mest anerkjente forskere oppfordrer nå det globale samfunnet til å utfordre den brasilianske regjeringens mislykkede korona-håndtering. Hjerneforsker Miguel Nicolelis ved Duke University mener det brasilianske utbruddet er en global trussel som vil kunne forårsake fremveksten av nye og enda dødeligere muterte virusvarianter.

- Hva er poenget med å løse pandemien i Europa og USA hvis Brasil fortsetter å være en yngleplass for dette viruset? sier Nicolelis i et intervju med The Guardian.

Les også: Har oppdaget ny en virusmutasjon: - Er tre ganger så smittsom

I Brasil er letaliteten nå på 2,4 prosent, ifølge Folkehelseinstituttets nyeste ukesrapport. Til sammenligning ligger letaliteten i Norge på 0,9 og 1,9 i Sverige. Letalitet, også kalt sykdomsdødelighet, er andelen av de smittede som dør.

- Åpner døren for farligere varianter

Brasils omstridte, høyrepopulistiske president Jair Bolsonaro har fått massiv kritikk for elendig korona-håndtering. Bolsonaro har omtalt korona-viruset som «en liten influensa» og er en stor motstander av smitteverntiltak, som blant annet nedstengning av samfunnet.

- Hvis man lar dette viruset spre seg på det nivået det gjør her og nå, åpner du døren for forekomster av nye mutasjoner og fremveksten av enda mer dødelige varianter, advarer Nicolelis.

- Brasil er et laboratorium i friluft hvor viruset kan spre seg og etter hvert skape mer dødelige varianter. Dette handler om verden. Dette er globalt, sier han.

Les også: Norge opererer med hemmelige priser på vaksinedoser

Leger Uten Grenser har også nylig påpekt overfor Nettavisen at for mye fokus på massevaksinering og flokkimmunitet i Vesten, kan føre til fremveksten av mutasjoner i lavinntekt- og mellominntektsland som har dårlig vaksinedekning, og i verste fall føre til en forlengelse av pandemien.

- Kan angivelig forårsake re-smitte

For øyeblikket er det tre mutantvarianter verdens øyne er rettet mot - 501Y.V1 (B.1.1.7), 501Y.V2 (B.1.1.351) og 501Y.V3 (B.1.1.28.1 P1). I dagligtale kalles variantene for den engelske (eller britiske), den sørafrikanske og den brasilianske varianten. De to første variantene er allerede påvist i Norge.

Forskere er usikre på nøyaktig hvor bekymret de skal være for den brasilianske mutasjonen, som også kalles «P.1». Årsaken er at det foreløpig er lite tilgjengelig kunnskap og data om hvordan mutasjonen oppfører seg.

Men nå er det kommet nye studier som kan gi et lite innblikk i hvordan mutasjonen P.1 herjet i byen Manaus i brasilianske Amazonas.

Virolog og professor i smittevern Jörn Klein sier imidlertid til Nettavisen at han stiller seg kritisk til noen av funnene i studiene fra Manaus, og begrunner hvorfor lenger nede i artikkelen.

Les også: Engelsk virusvariant kom til Norge fra ti land

Studier og laboratoriske undersøkelser viser at mutasjonen har i enkelte tilfeller egenskaper til å smitte folk som allerede har oppnådd immunitet fra tidligere covid-19-varianter, skriver The New York Times.

Et annet eksperiment viser at en kinesisk koronavaksine, som tas i bruk i Brasil, har mindre effekt på den nye mutantvarianten. Funnene i studiene, som ennå ikke er publisert, er foreløpig ufullstendige.

P.1-varianten har nå begynt å spre seg rundt i resten av landet og er påvist i et 20-talls andre land, deriblant Storbritannia.

- 75 prosent var allerede smittet

Manaus er en brasiliansk storby med to millioner innbyggere. Byen ble ekstremt hardt rammet av pandemien i fjor vår. Etter toppen i april i fjor, var det såpass mange som var blitt smittet at enkelte forskere trodde byen hadde oppnådd flokkimmunitet.

Virolog ved Imperial College London, Nuno Faria, studerte og tok prøver av antistoffer blant byens innbygger i juni og oktober måned i fjor, og estimerte at omtrent tre fjerdedeler av byens befolkning var blitt smittet av koronaviruset, skriver The New York Times og viser til denne studien.

Mye kunne tyde på at byen var gjennom det verste. Men på tampen av 2020 var det en ny oppblomstring av koronasmitte.

Etter nærmere øyesyn, oppdaget Faria og kollegaene hans at byen var rammet av en helt ny korona-mutasjon.

«Jeg tror jeg ser på noe veldig merkelig, og jeg er ganske bekymret,» skrev Faria i en tekstmelding til sine kolleger den gang.

Les også: FHI: - Disse virusvariantene er av særlig interesse

Forskere fra Brasil og Imperial College London tror at P.1-varianten oppsto i Manaus en gang i november, spredde seg raskt og forårsaket reinfeksjoner, altså at personer som allerede var smittet med det originale korona-viruset ble smittet på nytt av den muterte varianten.

BBC viser til en studie som anslår at sjansen for å bli re-smittet med den brasilianske mutasjonen ligger på mellom 25 og 60 prosent.

Det muterte brasilianske viruset hadde tilsynelatende en egenskap som gjorde det mulig å re-smitte folk i Manaus som allerede hadde vært smittet av koronaviruset, noe som er uvanlig for Sars-Cov-2 fordi antistoffer beskytter kroppen i lang tid etter smitte.

Forskerne fra Brasil og Imperial College London konkluderte med at mutantvarianten er mer smittsomt enn tidligere varianter, og estimerer at P.1 er mellom 1,4 til 2,2 ganger mer smittsomt enn andre varianter.

Videre estimerte de at blant 100 personer som var blitt smittet av den første korona-varianten i fjor våres, var det et sted mellom 20 og 61 av dem som kunne blitt re-smittet hvis de ble eksponert for P.1 i Manaus.

Les også: Texas åpner samfunnet opp igjen – til tross for advarsler

Forskerne utførte et eksperiment hvor de blandet P.1-viruset med antistoffer fra brasilianere som var blitt smittet av covid-19 i fjor. Resultatet var at antistoffenes effektivitet mot P.1-varianten var seks ganger mindre sammenlignet med andre varianter.

- Det ser ut til å være en økende bevismengde som antyder at mesteparten av tilfellene knyttet til andre smittebølge, faktisk er reinfeksjoner, sier Farai.

Både brasilianske og britiske forskere påpeker at mutantvariantens forløp og oppførsel i Manaus ikke nødvendigvis er overførbart til andre steder.

Professor: - Overfladiske betraktninger

Professor i mikrobiologi og smittevern ved Universitetet i Sørøst-Norge, Jörn Klein, utelukker ikke at den brasilianske varianten kan på sikt bli en dominerende variant i Norge hvis smitteverntiltak som munnbind og sosial avstand på over én meter ikke overholdes, og hvis det ikke blir gjort grundig nok testing.

- Men for øyeblikket er det mer den engelske varianten som høyst sannsynlig vil ta over, sier Klein til Nettavisen.

Klein stiller seg også litt kritisk til de foreløpige funnene i de upubliserte studiene av P.1-varianten i Brasil.

- Det påstås ofte at 76 prosent av befolkningen i Manaus har vært immun innen utgangen av oktober, og at det likevel var en dramatisk ny smittebølge over årsskiftet, det vil si i desember. Og en forklaring på dette er at det er en immunflukt-variant av SARS-CoV-2 som sirkulerer der (P.1), at folk blir smittet selv om de har hatt en første infeksjon, sier Klein.

Immunflukt (antigenisk flukt) oppstår når immunsystemet ikke er i stand til gjenkjenne og eliminere en virusinfeksjon.

- Og selv om befolkningsimmunitet tilsynelatende er til stede, kommer denne dramatiske smittebølgen i Brasil. Så i prinsippet starter pandemien på nytt, ifølge det overfladiske betraktninger, sier professoren.

- Problemet med dette er at det egentlig ikke er å forvente at en ny bølge vil komme i en befolkning som allerede har blitt grundig smittet, og deretter føre til så mye alvorlig sykdom. En stor «forkjølelsesbølge», det ville jeg trodd på med en gang. Men en stor ny bølge av veldig alvorlige tilfeller, er vanskelig for meg å akseptere som en situasjon forklart utelukkende ved immunflukt. Vi må se veldig nøye på grunnleggende data fra Brasil om igjen, sier han.

Klein setter også spørsmålstegn ved om det faktisk hadde utviklet seg flokkimmunitet i Manaus. Han spekulerer på at det i realiteten kanskje bare var mellom 30 og 50 prosent som var tidligere smittet og dermed immune, og ikke 76 prosent som enkelte estimater antyder.

- Derfor blir denne mutasjonen vurdert som mer kritisk

Klein legger imidlertid ikke skjul på at den nye varianten fra Brasil er urovekkende.

Han påpeker at den brasilianske varianten P.1 har både en N501Y-mutasjon og en E484K-mutasjon. N501Y-mutasjonen kan også påvises i den engelske og den sørafrikanske varianten.

- Det ser ut til at N501Y-mutasjon fører til at viruset sprer seg raskere og kanskje at en høyere smittsomhet er til stede, sier Klein.

Både den brasilianske varianten og den sørafrikanske varianten har også E484K-mutasjonen.

- Det er antakeligvis slik at denne mutasjonen (E484K red.anm.) kan føre til at nøytraliserende antistoffer ikke lenger fungerer like godt mot virusinfeksjoner. Det er derfor denne mutasjonen blir vurdert som mer kritisk, sier Klein.

- Hvis du nå ser på kombinasjonene, det vil si hvis begge mutasjonene forekommer sammen i én variant, er den ene N501Y-mutasjonen virkelig assosiert med det faktum at den er mer smittsomme, og samtidig nøytraliserer E484K-mutasjonen dårligere, så ville det selvfølgelig være en ugunstig kombinasjon. Det vil si at viruset sprer seg raskere og at antistoffene har det vanskeligere med å nøytralisere viruset, sier Klein.

- Men som sagt, vi mangler fremdeles data for å kunne bedømme det med sikkerhet, legger han til.

- Det jeg synes er virologisk interessant, er at både N501Y-mutasjonen og E484K-mutasjonen oppstår i to forskjellige varianter uavhengig av hverandre. De har oppstått på forskjellige kontinenter og land. Dette er virologisk interessant fordi det allerede antyder at dette gir viruset en fordel til å tilpasse seg bedre til verten. Her må vi følge nøye med. Så lenge vaksinene fungerer, er jeg relativt avslappet, fordi det er det viktigste, sier han.

FHI: - Mutasjoner har fått stor utbredelse

Den brasilianske varianten er ennå ikke påvist i Norge. De sørafrikanske og engelske mutasjonene ble først påvist i Norge i desember som importtilfeller. I skrivende stund er det påvist henholdsvis 1537 engelske tilfeller og 103 sørafrikanske tilfeller i Norge, ifølge oversikten til FHI.

Folkehelseinstituttet skriver i sin ukesrapport at de tre mutantvarianter - den engelske, den sørafrikanske og den brasilianske varianten - er av særlig interesse.

«De har fått stor utbredelse i diverse land i det siste og de ser ut til å være mer smittsom enn andre varianter i omløp. Det er også noe usikkerhet om hvor godt tidligere immunitet eller vaksinasjon vil beskytte, spesielt mot den sørafrikanske og brasilianske varianten. Nylige studier antyder også at den britiske varianten også kan gi noe mer alvorlig sykdom,» skriver Folkehelseinstituttet i sin siste ukesrapport.