Nesten 90 land har sluttet seg til USA og EUs innsats om å redusere metangassutslippene med 30 prosent innen 2030 (fra 2020-nivåene). Det opplyser en høytstående tjenestemann i Biden-administrasjonen til Reuters.

- Dette er en veldig god nyhet fordi metangass er en veldig kraftig drivhusgass. Selv om den har en mye kortere levetid og bryter raskere ned i atmosfæren enn CO2, har metangass veldig stor effekt på klimaendringer i løpet av sin korte levetid, sier seniorforsker ved Cicero - Senter for klimaforskning, Bob van Oort, til Nettavisen.

Det er ventet at den offisielle kunngjøringen skjer i løpet av tirsdag på klimatoppmøtet (COP26) i Glasgow.

Les også: Støre går på talerstolen i Glasgow

30 av de største utslippslandene for metangass skal signere erklæringen «The Global Methane Pledge» (Det globale metan-løftet). Brasil, som er ett av de fem landene i verden som slipper ut mest metangass, har også sluttet seg til erklæringen. Qatar, Storbritannia, New Zealand og Sør-Afrika er andre land som slutter seg til innsatsen.

Kina, Russland og India, som også står for store utslipp av metangass, har imidlertid ikke signert erklæringen.

En kraftig drivhusgass

Metangass er en av de kraftigste drivhusgassene. Raske og store kutt kan dermed ha en stor betydning for oppvarmingen.

- Hvis man gjør raske og kraftige tiltak for å redusere metanutslippene de neste ti årene fram til 2030, vil den fjerningen av metan redusere metan sin rolle på oppvarmingen. Selv om man har utslipp av andre klimagasser som CO2 og lystgass, så vil oppvarmingen da gå treigere når vi gjør store kutt i metanutslippene. Det betyr at vi bruker opp vårt «gjenstående budsjett» til 1,5C litt langsommere, og på en måte at vi får litt mer tid til å lete etter andre løsninger for å kutte i de andre klimagassene. Men vi har et veldig lite budsjett igjen, og må selvfølgelig kutte umiddelbart i CO2-gass og lystgass i tillegg til metan, understreker van Ooort.

Les også: Brasil oppdaterer landets klimamål

Spise mindre kjøtt?

- Må vi spise mindre kjøtt fra drøvtyggere hvis vi skal nå målet om 30 prosent kutt i metangassutslipp innen 2030, van Oort?

- Vi må ikke, men det gjør det absolutt enklere å nå dette målet. Man kan også bestemme seg for at man ikke gjør noen kostholdsendringer, men da må man gjøre enda større tiltak på andre områder. Dette er et spørsmål om fordeling, sier van Oort.

- På det globale nivået står hele matsystemet for mellom 21 og 37 prosent av de totale globale klimautslippene. Husdyrutslippene står for om lag 14,5 prosent av det totale utslippet. Drøvtyggere utgjør igjen en veldig stor andel av husdyrutslippene, legger han til.

- Kan kutte på ulike måter

NTB skriver at olje- og gassindustrien har det største potensialet for å bidra til slike raske utslippsreduksjoner av metangass ved å reparere lekkasjer i rørledninger og lagre. Slike reparasjoner er heller ikke veldig kostbare sammenlignet med andre tiltak. Kullgruver og jordbruk bidrar også til mye metangassutslipp.

Biden-administrasjonen har gjeninført en miljølov som ble opphevet av Trump-administrasjonen. Loven, som ble vedtatt av Obama-administrasjonen, tar sikte på å regulere oppsyn og reparasjoner av gamle og nye installasjoner innen olje- og gassnæringen. Lekkasjer fra defekte rørledninger står for store utslipp av metangass. Søppelfyllinger, forlatte oljebrønner og kullgruver, og ikke minst landbruk er andre store kilder for metangassutslipp. Bare i Boston antas det at lekkasjer fra rørledninger utgjør 49.000 tonn årlig utslipp, skriver The Guardian.

Les også: Hver fjerde mann i Norge spiser én kilo rødt kjøtt i uka. En halvering vil ha stor klima-effekt

- Metan har veldig mange ulike kilder. Det er ikke bare kjøtt fra drøvtyggere (ku, sau og geit red.anm.). Man kan kutte metanutslippene på mange ulike måter. Det gjelder tiltak innen produksjon og bruk av fossilt brensel, forbrenning av biomasse, avfallshåndtering, gjødselhåndtering, matsvinn og kjøttkonsum (drøvtyggere). Tiltak i alle disse kilder vil kunne bidra til reduksjon i metan, sier van Oort.

Les også: COP26: Over 100 ledere lover å få en slutt på avskoging

- Omtrent halvparten av klimautslippene fra drøvtyggere er metangass, mens den resterende halvparten er CO2 og lystgassutslipp. Så hvis man kutter ned på kjøttkonsumet (drøvtyggere), så får man også ned både metanutslipp og utslipp fra CO2-gass og lystgass, sier klimaforskeren.

Viktig framskritt

Selv om det globale metan-løftet ikke er en del av de offisielle klimaforhandlingene i Glasgow, kan innsatsen rangeres som et betydelig fremskritt under klimakonferansen, skriver Reuters. Ifølge en FN-rapport fra mai måned vil store utslippsreduksjoner i metangass det kommende tiåret kunne redusere oppvarmingen med 0,3 grader innen 2040-tallet, skriver nyhetsbyrået.

Les også: Norske eksperter: Dette er veien til å nå klimamålet