Grådig bergensk

Mye takket være Bjarte Hjelmeland, Marit Voldsæter og Kristine Hope, er Bergens siste Holberg-oppsetning til å le seg paddeflat av.

01.04.06 11:22

Den Stundesløse, Den nationale Scene. Bergen. Regi: Ivar Tindberg. Med: Bjarte Hjlemeland, Marit Voldsæter, Christine Hope m.fl.

I Ivar Tindbergs regi har «Den Stundesløse» av Ludvig Holberg fått en tidsforvirret og moderne drakt. Handlingen i den klassiske 1700-tallskomedien er lagt til et kontorlandskap på 1930-tallet. Mens personenes påkledning og replikker danser fra 1700-tallet og opp til dagens 2006. Tindberg har selv sagt at denne tidsforflytningen er foretatt for at de skulle kunne leke mer med forestillingen. Og lekent er også ordet for stykket som hadde premiere på Den Nationale Scene fredag.

SE BILDENE FRA FORESTILLINGEN NEDERST

Med referanser til både fugleinfluensa, e-coli og en minneverdig dans innstudert med god hjelp fra bokhandleren i Kabul, har denne Holberg-versjonen gjort seg dagsaktuell og sprek. Samtidig er den overdrevne situasjonskomikken bibeholdt. Bjarte Hjelmeland er fantastisk som den stressede, distré og tullete hovedpersonene Vielgeschrey, og er så god at han er ugjenkjennelig som Hjelmeland selv. Han er faktisk personen han spiller. Forhenværende Kvinne på randen Marit Voldsæter er også kledelig morsom som hans utstuderte pike Pernille. Også Christine Hope i rollen som datteren Leonora er «grådig vittig» som ekte bergensk tøs med amorøse gifteplaner.

Handlingen er kort fortalt om bokholder Vielgeschrey som i all sin udugelighet er stresset som få. Han har en stuepike som i all sin udugelighet har klart å overbevise sin herre om at hun er den dyktigste personen i hans stab. Datterens utvalgte kommer for å be om datterens hånd, men Vilgeschrei vil helst se henne gift med en bokholdersønn som har profesjonen i blodet og «kan komme meg til hånde». Dermed klekker stuepiken Pernille ut en plan om at frieren kler seg ut som bokholdersønnen og slik får sin utkårede med farens velsignelse.

En viktig brikke i spillet er den giftesyke, aldrende husjomfruen Magdelone, strålende og kledelig uskjønn i Kirsten Hofseth sin skikkelse. Hun skal giftes bort med den pedantiske bokholdersønnen. En viktig rolle spiller også frierens kamerat Oldfux, i Jan Martin Johnsen sin skikkelse, som med alle sine karakterer gjør en solid innsats for helheten i stykket.

Scenebildet er signert Olav Myrtvedt som blant annet har jobbet med flere Fosse-oppsetninger, blant dem «Draum om hausten» ved Nationaltheatret i 2003. I «Den Stundesløse» har han valgt et kontorlandskap fra 1930-tallet, i de rette blodfattige, nitriste farger og stil. Han har videre moret seg kostelig med å variere påkledningen til de medvirkende, og slik trukket linjen helt tilbake til 1700-tallet og tett opp til vår egen tid.

LES INTERVJU MED HOVEDPERSONENE HER

«Den Stundesløse» er vårens storsatsning på Bergens institusjonsteater. Denne journalisten overhørte en ung østlandsk kvinne i salen som mente hun var milevis fra målgruppen, nemlig en bergenser som har opplevd 1950-tallet og dermed kan le seg paddeflat av alle referansene til denne tidens morsomheter. Undertegnede var ikke født da, men fant nok å le av når det ble laget moro med små detaljer som tabulatortasten på skrivemaskinen, Blanco korrekturlakk, krøllnåler og mors morgenkåpe fra 1970-tallet. Og ikke minst av referanser til vår tids styggedommer, som har opprørt og skremt vår Stundeløse bokholder over 200 år post mortem. Med en slik fornying mener jeg Tindberg forsvarer enda et gjensyn med Ludvig Holberg i Bergen. Og, jada, det er grådig bergensk. Dermed er alle advart.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Nyheter

Annonsebilag