Ifølge lovverket skal ikke et eneste barn på venteliste. Bare i Ranas region står 150 i kø for hjelp fra Pedagogisk- psykologisk tjeneste (PPT).
- Når gråtende foreldre ringer fordi barn mobbes, hjelper vi umiddelbart. Enkelte ting kan ikke vente. Dermed havner andre barn enda lengre ned på lista, ei venteliste vi ikke har anledning til å ha. Situasjonen er katastrofal, sier Sylvi Bratteng til Rana Blad. Hun er leder for PPT-samarbeidet i Rana, Hemnes, Nesna og Rødøy.
Venter på Rana
På bordet ligger 150 mapper. Bak disse fins barn og unge med eksempelvis lese- og skrivevansker, syn- og hørselshemming, konsentrasjonsvansker, mobbeproblemer, språk-, motoriske- og sosiale vansker. Individer som hvis de ikke får hjelp, kan få enda flere problemer.
I 2010 hadde Fylkesmannen hittil siste tilsyn hos PP-tjenesten og fant avvik. 21. april ble pålegg sendt PP-tjenestens kommuner om retting av avvikene.
Alle rådmennene bortsett fra én, sendte svarrapport til Fylkesmannen på at de skulle ta tak i problemet. Fylkeskommunen pluss alle kommunene så nær som én, har også sagt seg positive til å vurdere økt tilskudd til PPT for å løse problemet.
- Rana er kommunen som ikke har svart Fylkesmannen. Det har gått halvannet år og ingen ting kan gjøres uten svar fra Rana som er største eier, sier Bratteng.
De 150 barna og deres foresatte skulle ifølge veileder til opplæringsloven møtt PPT innen tre måneder. De kan risikere å vente opp mot ett år. PPT er for en del bare første instans. Mange må så henvises videre til andre instanser der det også kan finnes ventelister.
Kontakt Nettavisen om du har tips eller historier om barn som står i PPT-kø.
- Det er essensielt å sette inn hjelp tidlig. Det lykkes man ikke med når barn og unge må vente i månedsvis for inntak hos oss, sier Bratteng som hevder at hvis de fikk 16 årsverk vil de klare å fjerne ventelisteproblematikken på litt sikt.
I skoleåret 08/09 var vi oppe i 16 årsverk takket være bruk av fondsmidler. På cirka ett år, klarte vi å redusere ventelistene drastisk.
År med ventelister
For også i 2007 mottok PP-tjenesten lignende pålegg fra Fylkesmannen. Da ble alle kommunene enige om å avhjelpe situasjonen med oppsparte fondsmidler.
- Som nevnt avhjalp det situasjonen en stund, hadde vi kunnet fortsette i ett år til med 16 årsverk, ville vi fjernet køen, sier Bratteng.
Etter at fondsmidlene tok slutt og siden tjenesten angivelig ikke har fått kompensert for lønns- og prisstigningen, har stillingene igjen blitt færre.
- Nå har vi 13 fagstillinger pluss lederstillingen og stadig økende ventelister, sier PPT-lederen.
Flere henvises
Og flere henvisninger kommer. PPT fikk 200 flere slike i skoleåret 10/11 enn i 09/10.
- Lærere og foreldre er blant annet mer oppmerksomme på problemer. Men vi ser også at når grunnressursene til skolen går ned, øker antallet henvisninger til oss.
PPT-lederen vil ha barnas situasjon i fokus, men medgir på spørsmål at fagarbeiderne hun er sjef for også jobber helger for å avhjelpe situasjonen.
- Inne i PPT sitt system fins nå 1348 barn, inkludert ventelistene. Hver fagarbeider har til enhver rundt hundre barn å følge opp. Dette er dedikerte folk som liker jobben sin, de sutrer ikke, men faktum er at de ofte jobber helger og helligdager for å få unna mest mulig. I januar er helgearbeid mer regelen enn unntaket. Paradoksalt nok har vi kun 1, 6 % sykefravær. Det sies at så lavt sykefravær er et faresignal. Hos oss er de ansatte heldigvis flinke til å ta ut avspasering innimellom for å hvile ut, sier Sylvi Bratteng.