Lily Bandehy

Gratulerer med det persiske nye året

Iransk nyttår begynner 20. mars, og har ingenting med islam å gjøre, skriver Lily Bandehy.

Iransk nyttår begynner 20. mars, og har ingenting med islam å gjøre, skriver Lily Bandehy. Foto: Atta Kenare (AFP)

Iransk nyttår begynner i dag 20. mars, og har ingenting med islam å gjøre.

Den iranske kalender er fra 1398. Første måned heter Farvardin (fremgangskraft). Den iranske kalenderen er en solkalender og ett år er 365 dager og 12 måneder.


Nyttårs feiringen har symboler og ritualer - men ikke fra islam. Innholdet i feiringen kommer fra den gammelpersiske religionen zoroastrismen, stiftet av Zarathustra.

Ordet Noruz kommer fra gammelpersisk; nava = ny + roojh= ny dag/dagslys og har fremdeles den samme betydningen i moderne persisk (no = ny og rouz = dag). Feiringen har sine røtter flere tusen år tilbake til Zoroastrismen.

Feiringen begynner fra siste onsdagen i iransk kalender med at det tennes bål i gatene. Både voksne, barn, slektninger og venner deltar i bålritualet.
De hopper over flammene. Henvendt til bålet synger de en strofe på persisk, «Rødheten din til meg, gulheten min til deg». Rødhet symboliserer friskhet, i tråd med at blodet man er avhengig av, er rødt. Gulhet står for sykdom, og ved å hoppe over bålet bytter man dermed bort sykdom med god helse. Bålet er tegn på en lysere fremtid.

Norouz har ingen ting med islam å gjøre: Denne tradisjonen er før-islamsk og stammer fra den gammelpersiske religionsstifteren Zarathustra, som levde for snart 3 000 år siden. Ilden er et sentralt element i religionen, og symboliserer hovedsakelig renhet. I Zarathustra-templene finner man - også i dag - en ild som holdes kontinuerlig i live. I Iran starter man det nye året når våren tar til og nytt liv skapes. Etter 1979 brukte Khomeini regime for å hindre iranere å feire Norouz. Under feiringen brukte han masse arrestasjoner for å ødelegge feiringen Norouz er en del av den persiske kulturen og identiteten. Og dette mot islam. Khomeini vill ha at iranere tilhører det islamske khan kulturen. Hverken muhammedanere eller Khomeini klarte å hindre iranere å glemme sin historie. Stølhet å være perser. Stølt over våre poeter Hafez, Sadi, Ferdousi og Umar Khaiam.

Nyttårsbordet. Haftsin=7S

I Persia er den viktigste høytiden Norourz. Dagen før Norouz (arafeh) setter man frem alt som tilhører nyttårsbordet og det er syv ting som begynner med bokstav s på persisk.

1.- Senjed. En frukt som symboliserer kjærlighet og erotikk.

2.- Somaq, et syrlig krydder. Symboliserer kjøkken som bugner av mat.

3.- Sabzi. En liten tallerken med spirer av hvete, andre korn eller linser. Symboliserer bra avling og nytt liv.

4.- Sib. Røde epler somsymboliserer glede.

5. - Sonbol. Svibelblomster. Symboliserer skjønnhet.

6. - Semano. Spiregrøt. Symboliserer felleskap.

7. - Serke. Eddik. Symboliserer helse. I gamle Persia var vin etter muslimsk erobeing - eddik fordi vin er forbudt i islam.

Et speil som symboliserer renhet, en bok (Hafez, Avesta, koran, Torean, bibelen) symboliserer rik, persisk kultur. Glassbolle med levende småfisk symboliserer aktivt liv, diverse kaker, nøtter, frukt, lys og sekke (mynter) som symboliserer kampen mot fattigdom.

Gullfisk på bordet

Gullfisk som dekorasjon på et nyttårsbord er like viktig for iranere som juletreet er for Nordmenn. Det heter seg at i det øyeblikk det gamle året går over i det nye, gjør fisken en markant helomvending i bollen sin.
Den iranske nyttårsfeiringen kan sammenliknes med norsk julefeiring, familie og venner utveksler gaver på iransk nyttårsaften, slik man gjør på julaften.

Nytt år, nytt vennskap: Det er også tradisjon at man besøker familie og venner under den tretten dager lange feiringen, men alder har stor betydning i iransk kultur. På den første dagen besøker man de eldste for eks. besteforeldre, gamle tanter, onkler og naboer. Man viser respekt for de eldre med et kyss på deres hånd eller skulder. Det som er veldig viktig er at folk glemmer det som skapte uvennskap i det gamle året. De besøker hverandre, gir hverandre en klem, spiser sammen og begynner det nye året med godt hjerte.

Den trettende dag

På dag tretten som er slutten av nyttårs feiringen reiser de fleste folk til de mange parkanleggene i byene eller ut i naturen. Hele iransk nyttår er en feiring av nytt liv og naturen. Mange familier og venner kjører ut av byen, legger tepper på gresset, sitter under ville mandel trær, drikker te av små glass, spiser pistasjer, spiser mat sammen, danser, og barna leker sammen. Voksne spiller sjakk eller kort, og drikker vinen som er godt gjemt under mat og tepper.

På denne dagen kastes hvetespiret fra nyttårsbordet, enten i en elv eller i bekken. De unge jentene knytter en knute på gresstråene og gjør seg et ønske om å gifte seg med den som eier deres hjerte.

Nyttår feires ikke bare i Iran

Første dag av feiringen heter Nurouz som betyr ny dag. Feiringen har utgangspunkt i Perserrike og datoen ble opprinnelig bestemt på bakgrunn av astronomiske beregninger.

Dagen feires over et stort geografisk område, fra Aserbajdsjan og Tyrkia, til Iran, Pakistan, India, Kirgisistan og Usbekistan. Dagen har vært feiret i over 3000 år på Balkan, Sentral-Asia, og Midtøsten. Over 300 millioner mennesker som feirer Nurouz. FN-dagen for Nowruz ble markert første gang i 2010, etter at FNs generalforsamling opprettet dagen i februar 2010.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.