Grotesk: Utviklingshemmet gutt pisket og hengt

To iranske gutter på 17 år, hvorav én var psykisk utviklingshemmet, ble henrettet ved henging i et iransk fengsel torsdag forrige uke.

Amnesty International opplyser at guttene, Mehdi Sohrabifar og Amin Sedaghat, hadde piskemerker på kroppen, noe som tyder på at de ble pisket før henrettelsene.

- Dette er grotesk, sier generalsekretær i Amnesty International Norge, John Peder Egenæs, til Nettavisen.

- Dette er svært alvorlig og må fordømmes av det internasjonale samfunnet, spesielt Norge, sier leder for Iran Human Rights, Mahmood Amiry-Moghaddam, til Nettavisen.

17-årignene, som var fettere, ble dømt for et angivelig ran og en voldtekt i 2017. Da var guttene bare 15 år gamle.

Et familiemedlem hevder overfor Iran Human Rights at guttene var uskyldige og at de ble torturert for å tvinge fram falske tilståelser.

Det var Amnesty International som først meldte nyheten om henrettelsene.

- Disse henrettelsene viser alt som er galt med Irans forhold til dødsstraff generelt og dødsstraff for mindreårige spesielt, sier Egenæs.

- Guttene var dømt for alvorlige forbrytelser, men vi vet lite om selve rettsprosessen. Det vi vet er at de ble holdt i total isolasjon de to første månedene etter arrestasjonen, og de har selv sagt at de ble mishandlet, sier han.

Mehdi Sohrabifar og Amin Sedaghat (begge 17 år) ble henrettet ved henging i et iransk fengsel torsdag forrige uke. De ble arrestert våren 2017, da de var 15 år gamle, for et angivelig ran og voldtekt. Foto: Iran Human Rights

Psykisk utviklingshemmet

Iran Human Rights kan avsløre at én av de henrettede guttene var psykisk utviklingshemmet og gikk på en spesialskole. Organisasjonen har fått tilgang til to dokumenter som underbygger dette.

- Det ene dokumentet er ti år gammelt og er skrevet av et medisinsk ekspertpanel som konkluderte med at Mehdi Sohrabifar lider av psykisk utviklingshemming. Det andre dokumentet er en bekreftelse på at han fikk plass på en spesialskole på grunn av sin nedsatte funksjonsevne, sier Amiry-Moghaddam.

Amiry-Moghaddam sier at iranske domstoler brøt med egen rettspraksis da de besluttet å ta livet av den utviklingshemmede gutten.

- I henhold til iransk lov fra 2013, skal dommeren be om en faglig vurdering for å avgjøre om hvorvidt den mindreårige tiltalte er i stand til å forstå alvoret og konsekvensene av handlingene han eller hun står tiltalt for – om de er «modne nok» til å dømmes til døden. I dette tilfellet har ikke domstolen tatt hensyn til dokumentet fra det medisinske ekspertpanelet, sier Amiry-Moghaddam.

- Visste ikke at de var dømt til døden

Både Amnesty International og Iran Human Rights sier at verken de pårørende, advokatene eller guttene selv visste at de sistnevnte var dømt til døden.

- Da de ble flyttet fra ungdomsanstalten til voksenfengselet, trodde guttene at de skulle få piske-straff. De ante ingenting om den forestående henrettelsen, sier Amiry-Moghaddam.

- Da de ble flyttet fra ungdomsfengselet til det andre fengselet der de ble hengt, fikk foreldrene besøke guttene dagen før henrettelsen. Men de visste ikke at dette var siste gang de fikk se dem. Dagen etter ble foreldrene kontaktet av rettsmedisinsk institutt og bedt om å hente likene. De hadde merker på kroppen som er helt tydelig bevis på at de ble pisket før de ble hengt, sier Egenæs.

John Peder Egenæs er eneralsekretær i Amnesty International Norge. Foto: Amnesty International

- Kan være en ny taktikk

Henrettelsene var ikke varslet i forkant og kom derfor svært overraskende på alle aktører som overvåker menneskerettsbrudd i Iran.

- Dette kan se ut som en ny taktikk fra iranske myndigheter. Tidligere når Amnesty og andre har fått vite om mindreårige som skal henrettes, har det vært masse press både nasjonalt og internasjonalt. Det kan være at dette er enn ny strategi for å unngå denne oppmerksomheten, sier Egenæs.

- Det er viktig at de (Norge og det internasjonale samfunnet red.anm.) protesterer selv om de ikke kan redde disse to guttene, og at Iran ikke skal tro at det er enklere å drepe barn hvis man ikke informerer om det på forhånd. Det kan kanskje redde barn i framtiden, sier Egenæs.

Mahmood Amiry-Moghaddam er leder for Iran Human Rights. Foto: Roald, Berit (Scanpix)

- Antall slike henrettelser har økt

Iran Human Rights opplyser at antall personer som er henrettet for forbrytelser som ble begått som mindreårig, har økt de siste årene. I 2018 registrerte organisasjonen syv slike tilfeller. Hittil i år har de bekreftet to tilfeller, og undersøker et tredje tilfelle som ennå ikke er bekreftet.

- I denne saken er alvorlighetsgraden enda større på grunn av psykisk utviklingshemming og den svært urettferdige og tvilsomme rettsprosessen, sier Amiry-Moghaddam.

- Iranske myndigheter fortsetter denne praksisen i større omfang enn tidligere. Dette krever mye sterkere reaksjoner fra det internasjonale samfunnet, legger han til.

Iran har ratifisert FNs barnekonvensjon som forbyr dødsstraff for forbrytelser som er begått av mindreårige. Nettavisen har kontaktet den iranske ambassaden i Oslo og gitt dem anledning til å kommentere saken.

- Derfor dømmes barn til døden

Ambassaden kommenterer ytterst sjelden denne typen saker. I 2017 ga de følgende skriftlige tilsvar til Nettavisen, hvor de blant annet begrunnet praksisen med dødsstraff mot mindreårige:

- Når det gjelder påstanden om henrettelser av mindreårige domfelte under 18 år, må vi understreke at Iran viser mye mildhet overfor kriminelle som er under 18 år som følge av humane og islamske hensyn, lyder deler av begrunnelsen som du kan lese i sin helhet her.

Iran er med unntak av Kina det landet i verden som henretter flest folk hvert år.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.