Økonomenes interesseorganisasjon Econa oppfordrer nå kvinner til å jobbe mer mens de er i permisjon. Dette utspillet kommer etter en kjede innlegg om karrierekvinne versus mor, der den ene fløyen heier mor opp og frem mens den andre beskylder karriere-mammaer for omsorgssvikt.
Dosent i arbeidsliv og HR, Elin Ørjaseter, parkerer forøvrig den delen av debatten på forbilledlig vis her.
Ifølge adm.dir. Nina Riibe i Econa må kvinner ta større ansvar for å ikke bli lønnstapere etter foreldrepermisjonen. Dette begrunnes med at kvinner, når de får barn, opplever en bråstopp i karrieren, samtidig som karrieren for menn skyter fart (kilde: NRK).
Les også: Det er bestandig kvinnens feil
Nok en gang, som så ofte når temaer som dette diskuteres, savner jeg at noen stiller arbeidsgiverne til veggs og ansvar. Det er da vitterlig arbeidsgivers ansvar å sørge for at kvinnene ikke sakker akterut i forbindelse med permisjon? Jeg er så lei av ideen om at kvinner skal gå gravide, føde, ta permisjon også skal de jaggu meg ta ansvar for at arbeidsgiver ikke bryter loven ved å diskriminere dem samtidig?
En ulovlig kultur
Mellom dagens amme-stunder ble jeg nysgjerrig på om denne (ulovlige) kulturen med å holde igjen kvinner i yrkeslivet som følge av det å få barn er noe mange opplever, så jeg spurte rett og slett et par av de venninnene jeg har som jobber innen bank- og finanssektoren (og som har barn). Med tanke på hvor få jeg spurte, i et hav av arbeidskvinner, vil dette kunne beskrives som å skumme fløten av en massiv og viktig problemstilling. Her er noen av erfaringene som ble delt med meg.
Hvis kvinner jobber gratis resten av året, er trøsten at de heller ikke betaler skatt
Les mer: Se flere innlegg av Linn Winsnes Rosenborg her!
«Jeg har vært i flere arbeidsforhold hvor mine barn og mitt familieliv ble sett på som et stort aber, som ikke skulle merkes på jobben.»
«Jeg har opplevd å miste lønn og muligheter som følge av barn og familieliv. Det er vondt og vanskelig når de to delene av livet blir satt opp mot hverandre med umulige krav. Ikke fordi barna krever for mye. Mine lager matpakker selv og bollene til juleavslutningen er bakt av Narvesen på togstasjonen.»
«Jeg ble praktisk talt kastet ut fra julebord og nektet å melde meg på kick-off og kurs fordi holdningen var at å være i permisjon var akkurat som å være sykmeldt.»
«Jeg ble utelatt, og regelrett nektet å delta i lønnsforhandlingene mens jeg var i permisjon - pluss året etter p.g.a. høyt fravær (i permisjon).»
«Ble ikke forfremmet, til tross for lovnader om det etter perm, fordi «ikke fersk nok kunnskap og erfaring». Delte perm 50/50 med mannen.»
Dersom disse erfaringene er rådende for den sektoren Econa representerer vitner det om en grumsete og ulovlig kultur (se mer i Likestillings- og diskrimineringsloven).
Merk at finansforbundet fra 1. mai 2018 fikk gjennom at alle som tar minst fem måneders permisjon skal få ett lønnstrinn (les mer her).
De bortskjemte, egoistiske og navlebeskuende feministene
Den gode, gamle arbeidslinja
Jeg tror hardnakket at arbeid er sunt for både mødre, fedre og barna deres. Personlig vil jeg slå et slag for den gode, gamle arbeiderpartiske arbeidslinja. Jeg tror overhodet ikke det beste for barn er foreldre som gjør alt for at barna ikke skal merke at de har arbeid ved siden av familielivet. Tvert imot. Å se foreldre i arbeid gir sunne forventninger til livet og fremtiden.
Barn er tilpasningsdyktige og tar ikke skade av at mor er på jobb og far/partner er hjemme med dem (jf. antydninger om at barn blir alvorlig skadelidende av dette).
Jeg ser ikke helt det kontroversielle i det, men jeg henger meg gjerne på og heier på karrierekvinner og mødre. Samtidig etterlyser jeg mindre fokus på kvinnene, og mer på det viktige temaet likestilling i arbeidslivet - med høyere trykk på arbeidsgiversiden. Det er der den virkelige kampen står.
Syk? Neida, bare litt gravid.
Selv om det er deilig med selvstendige barn som lager matpakkene sine selv, og selv om ingen tar skade av at kjøpe-pepperkaker og boller fra Narvesen dominerer på kakebordet til juleavslutningen tror jeg ikke det er der problemet med lønnsgapet løses. Mitt inntrykk er at det verken er barna eller mødrene, men arbeidsgiverne, som må tilpasse og endre seg.
Det er ikke arbeidstaker, kvinnene og mødrenes ansvar at arbeidsgiver ikke diskriminerer på bakgrunn av lovregulert permisjon. Det verken skal, kan eller bør være kvinners jobb å kompensere for dårlig kultur på arbeidsplassen ved å jobbe mer. En slik praksis kan ikke beskrives som annet enn direkte kvinnediskriminerende - og ulovlig.