Erik Stephansen

Gudebilder faller ikke så lett - heller ikke i NRK

Mao som gudebilde eksisterer fortsatt, både i Rødts drømmeverden og i NRKs quizer til leserne.

Mao som gudebilde eksisterer fortsatt, både i Rødts drømmeverden og i NRKs quizer til leserne.

Mao vil slett ikke ut av partiprogrammet til Rødt. Og gudebildet av den kinesiske diktatoren vil heller ikke forlate quizene til NRK.

Etter Rødts landsmøte i helga har flere kommentatorer forsøkt å analysere det lett bisarre i at et norsk parti med opptil åtte prosent i oppslutning fremdeles bekjenner seg til en hundre år gammel ideologi som hittil bare har slått feil.

Jeg tror enkelte av forklaringene er for rasjonelle, og at mange tar for lett på følelsene i saken.

For oss som gikk på skole da nesten alle politiske alternativer lå på venstresida (om det så var anarkisme, sosialisme eller kommunisme, eller varianter av disse) - og den eneste Høyre- eller Frp-tilhengeren var han raringen med slips i hjørnet av kantina - er det slett ikke overraskende at Rødt holder på sitt:

Vi som så ml-bevegelsen i aksjon på 70-tallet og 80-tallet vet nemlig at kommunister forgår ikke så lett.

Det skal jeg komme tilbake til. Først til NRKs quiz om kommunisme som ble publisert rett før helga. "Kva veit du om kommunistar?" var spørmålet, og jeg innrømmer gjerne at jeg var en av dem som kastet meg over den.

For her regnet jeg med full score. Derfor må jeg beskjemmet innrømme at jeg fikk bare 11 av 12 poeng. Jeg bommet på selveste karismatikeren, T-skjortehelten Che Guevara.

Av en eller annen idiotisk grunn mente jeg at han kom fra Bolivia og ikke fra Argentina. Ellers hadde jeg alt på stell.

Revolusjonshelten Che Guevara sammen med Cubas diktator Fidel Castro en gang på 60-tallet. Foto: Scanpix

Men NRK spurte om flere personligheter fra den kommunistiske æresligaen. Blant annet formann Mao - den grommeste av alle Rødts gamle helter (eller Rød Valgallianse, eller Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene), som det het før).

I fasiten skriver NRK:

"Mao (1893-1976) var med på å danne Folkerepublikken Kina i 1949 og var landets «de facto» leiar fram til sin død i 1976, ifølgje Store Norske Leksikon. I likskap med mange andre kommunistar er Mao omdiskutert. Men han har fått æra for ei rekkje reformer i Kina, som gratis skulegang og gratis helseteneste."

Omdiskutert?

Reaksjonene på sosiale medier lot ikke vente på seg. For historikerne har påpekt det gang på gang: Mao var en av verdens verste diktatorer, en tyrann som «vasket seg i sine konkubiner», en despot som var ansvarlig for et titalls millioner kineseres død.

 

Etter de kraftige reaksjonene, gikk NRK inn og rettet opp quizen. Nå heter det at Mao var ansvarlig for "Det store spranget" og kulturrevolusjonen. Det er jo riktig, men enkelte ville kanskje etterlyse noen fakta om resultatene av disse "reformene"?

Og Mao var ikke den eneste. Pol Pot i "Demokratisk Campuchea", for eksempel, som bokstavelig talt etterlot seg haugevis med knokler på de velkjente dødsmarkene. Eller Enver Hoxha i Albania - selveste «kommunismens fyrtårn i Europa», ifølge datidens ml-ere.

Og da har vi ikke engang begynt å snakke om Stalin.

Det er ingen som helst tvil om at de verste kommunist-diktatorene, på flere ulike plan, kan sammenliknes med Franco, Mussolini eller Pinochet. Eller en de Klerk i Sør-Afrika, eller en Kadafi i Libya. Og tildels Hitler.

Så hvorfor har tilhengerne i Norge sluppet unna med det?

Hvorfor dukker glansbilder av Mao fremdeles opp i NRK? Og hvorfor vinner hardcore-fløyen i Rødt fram mot den sympatiske revisjonisten Moxnes?

Når det gjelder glansbildene i NRK, henger det nok sammen med at mange i min generasjon, etter endt utdannelse, har vært med på å forme både skolene, universitetene, forlagene, mediene - og kanskje NRKs quiz-redaksjon.

Fotografi av knokler som ble gravd fram utenfor Phnom Penh i april 1981, to år etter at Pol Pot mistet makten i 1979.  Foto: AP

Og gamle helter er ikke så lett å gi slipp på. For kommunistene i historiefortellingene ville jo det gode, ikke sant? De kastet imperialister på dør, og ville at alle skulle «yte etter evne, og få etter behov». Det er jo vakkert?

Joda. Men det er litt som med engelske fotballag eller angloamerikanske rockegrupper. Har du først blitt Stones-fan, og sto med stjerner i øynene på Nya Ullevi i 1982, så er du det livet ut.

Og har du først heiet på Mao, er det vanskelig å legge ham bort. Uansett hvilke fakta som kommer på bordet etterhvert.

For partiet Rødt tror jeg det er todelt:

Den ene svaret er rent pragmatisk: Om de fjernet kommunismen, ville det nesten ikke være avstand igjen til SV. De to partiene på ytre venstre ville bli for like, og kunne like gjerne slå seg sammen.

Det viktigste tror jeg likevel er rent følelsesmessig: Det er for mye historie som ville bli skylt ut med badevannet. Å fjerne kommunismen ville være en innrømmelse av at partiet har vært med på å legitimere folkemord i 40 år. Det er en litt for stor innrømmelse å svelge.

Da er det bedre å pukke på at kommunisme også kan bety noe positivt - i alle fall rent teoretisk.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.