*Nettavisen* Nyheter.

Gudenes spillgave

Vi mistenker menneskene bak «God of War» for å tilbe greske guder flere ganger i døgnet. Spillet er det perfekte actionspill.

19.10.09 08:07

Kratos er en kriger med stor K. Muskelbunten fra Sparta er så barsk at Dante fra «Devil May Cry» og Ryu Hayabusa fra «Ninja Gaiden» rykker ned en divisjon i kampen om å være spillverdenens tøffeste figur. Kratos passer såvidt inn i størrelse XXL og har våpen kun gudene og deres kamerater matcher. Når du setter deg ned med «God of War» får du en deilig følelse av å være mektig.

Omgivelsene du utforsker og figurene du møter er hentet fra gresk mytologi. De store gudene er med og du er blant annet innom Pandoras Tempel. Alle omgivelsene er godt satt sammen. Du legger fort merke til at «God of War» er et produkt fra mennesker som bryr seg om det de gir ut.

Brettene er spennende, varierte, vakre og fulle av smarte løsninger. Utviklerne har eliminert det at du må løpe langt tilbake for og finne en viktig gjenstand. Er det noe du har gått glipp av, er alltid en stige eller en annen snarvei i nærheten. En annen ting de har fått til, er plasseringen av lagringspunktene. Dør du, er det aldri langt å løpe for og komme ditt du var.

Det er tydelig at menneskene bak spillet har gått gjennom de ulike delen gang etter gang og finpusset alt som ikke var perfekt. Brettene er fulle av overaskelser, du lurer alltid på hva som ligger rundt neste sving. Det kan være en enorm kampscene eller oppgaver som får sjangerens andre spill til å bli grønne av misunnelse.

I «God of War» krever ikke oppgavene at du har funnet en blå diamant nede i en hemmelig kjeller. Er du avhengig av en gjenstand som ikke befinner seg i eller rundt rommet oppgaven er i, ligger den alltid på et sted det er naturlig å utforske. Spillflyten brytes aldri fordi du må løse en oppgave.

Det er ikke bare de små grå som må til pers. Akrobatiske utfordringer som ikke står tilbake for noe «Prince of Persia»-serien har servert oss, er også på plass. Du slåss med fiender samtidig som du klatrer oppover enorme fjellvegger og kaster deg mellom dem.

Turene til dødsriket er mange, «God of War» er et vanskelig spill. Men det er ikke urettferdig. Må du bite i gresset er det fordi du ikke holder mål. Alle angrep kan unngåes eller kontres på elegante måter. Med en haug fiender rundt deg kan det bli vanskelig, men det er mulig. Du må bare øve.

Men oppgaveløsning, utforsking og hopping må pent stå i skyggen når spillets virkelige stjerne entrer scenen. «God of War» er en actionfest, og kongen er kampsystemet. Du benytter bare to knapper, men det er mer enn nok. Når du får stokket fingrene blir det å sette bakken i brann og slenge fiender i lufta dagligdags.

Heldigvis tar det ikke lange tiden før det sitter og du kan nyte de fantastisk voldelige hendelsene som utspiller seg på skjermen. Kontrollen er intuitiv og spillets opplæringsmodus (tatt resten av spillet i betraktning, så kan første brett karakteriseres som det) sørger for at alt sitter i løpet av få minutter.

Du gliser hver eneste gang en stor fiende biter i gresset og når nye kombinasjoner sitter. «God of War» er et tilfredstillende spill. Det funker også godt hvis du må få ut litt aggresjon. En knapp lar Kratos utføre spesialangrep som for eksempel lar deg dele fienden i to eller kappe av hodet hans med hans eget sverd. Kratos er så mektig og hendelsene så brutale at du hadde stusset hvis blodet hadde vært fraværende. Det blir med andre ord aldri unaturlig, som i en del andre spill.

«God of War» er det perfekte actionspill. Det inneholder fantastiske miljøer, vanvittige kamper, glimrende oppgaver og andre utfordringer, spillet er rett og slett fra en annen verden.

Det er slike spill terningkast seks er til for.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.