Gå til sidens hovedinnhold

Guldvog: – Ikke sikkert vi kan stemme fysisk i år

Men professor Bernt Aardal sier det er umulig med elektronisk stemmegivning 13. september.

Se videointervju med Bjørn Guldvog om stemmeavviklingen ved høstens spennende valg:

13. september er det stortingsvalg i Norge. Men med koronaviruset fortsatt i høyeste grad til stede i Norge, er det knyttet stor usikkerhet til den spennende dagen.

- Hvordan blir det å stemme på valgdagen i år?

- Jeg håper vi skal kunne møte opp fysisk og stemme valgdagen, sier helsedirektør Bjørn Guldvog til Nettavisen i intervjuet over.

Helsedirektøren vet bedre enn noen at fremtiden er befengt med usikkerhet:

- Så hvis ikke det lar seg gjøre å stemme ved fysisk oppmøte, er vi jeg helt sikker på at vi skal finne gode løsninger slik at alle får stemt, sier han optimistisk.

- Umulig med elektronisk valg til høsten

Professor og tidligere leder av valglovutvalget, Bernt Aardal, er imidlertid klinkende klar:

- Det lar seg ikke gjøre å gjennomføre et elektronisk valg 13. september 2021, sier Aardal til Nettavisen.

Les også: Aardal har tre ord å si om Vedum som statsministerkandidat

- Hvorfor ikke?

- Vi er ikke forberedt på det. To valglovutvalg har allerede vurdert dette, jeg ledet det ene. Jeg mener elektronisk stemmegivning kommer til å komme, men ikke nå.

- Ingen skal følge med på hva du stemmer hjemme

- Hva er motforestillingene?

- Det er en del sikkerhetsutfordringer knyttet til denne type valg. Fra politisk hold er nok den største frykten knyttet til «hemmelighold av stemmen»; du må også hjemme kunne stemme uten noen form for press eller at andre ser hva du stemmer.

- Manipulering av stemmer i form av kjøp og salg er en annen frykt, bemerker Aardal.

Les også: - Virkelig pinlig sak for Erna

Professoren sier han har møtt mye skepsis blant flertall på Stortinget:

- Men pandemien har igjen aktualisert dette kraftig, mener han - og mener løsningen kan ligge i den lange forhåndsstemmegivningen vi har i Norge.

- En klar ulempe

- Allerede i juli er det mulig å avgi «tidlig stemme». Og i de senere år har én av tre- cirka én million nordmenn - stemt før valget, minner han om.

- Men det er klart det går utover selve valgkampen, noe som kan gi mindre blest om selve valget. Det er en klar ulempe.

- Tilbake til elektronisk stemmegivning. Hvorfor lar det seg ikke gjøre i år?

- Det krever datatekniske løsninger, for å ivareta sikkerheten fullt ut, som vi ikke har per i dag. Frykten er selvsagt løsninger som ikke holder mål, slik at resultatet kan manipuleres.

Les også: Snittmåling for mars: MDG, Venstre og KrF under sperregrensa

- Noen endrer nok mening nå

Elektronisk stemmegivning har vært forsøkt i begrenset omfang tidligere. Det har også blitt foreslått for både blinde og dem som bor i utlandet, og som stemmer per post, men altså uten at politikerne våre har applaudert en slik nyvinning.

- Jeg tror likevel pandemien får noen til å revurdere sitt syn.

- Hva med et parti som KrF, som har mange tilhengere over 80 år. Vil de kunne tape på en slik dataløsning?

- Ja, men det er ikke bare KrF som frir til de eldste av oss, ler han.

Fem måneder unna, er det nokså uvisst hvordan du og jeg skal avgi våre stemmer:

- Men valg blir det, konstaterer Aardal.

Se video-intervju med Bernt Aardal fra høsten 2020: