*Nettavisen* Nyheter.

Silje Hjemdal

Hadde forlagene turt å trykke «Sataniske vers» i dag?

Silje Hjemdal med Charlie Hebdo-magasin. Foto: Thor Magne Bostad

Silje Hjemdal er stortingsrepresentant for Frp.

Da Salman Rushdie utgav boken «Sataniske vers» for 30 år siden, ble den møtt med enorme demonstrasjoner og harme i deler av den muslimske verden. Det hele toppet seg i dødsdommen som ble utstedt av Khomeini. En forskjell mellom 90-tallet og i dag er at for 30 år siden var det få som trodde at noen ville gjøre alvor av ayatollaens fatwa. I dag vet vi bedre.

Et spørsmål verdt å stille, er om norske forlag hadde turt å publisere «Sataniske vers» i dag. Og hadde dagens politikere og samfunnsaktører stått ved forleggerens side? Jeg håper det, men er dessverre ikke så sikker. Det avhenger av om vi står samlet og prinsippfast opp for ytringsfriheten – og ikke lar oss styre av opphissede folkemasser som ikke tåler kritiske ytringer.

Det går en linje fra fatwaen mot Salman Rushdie til Muhammed-karikaturstriden i 2006, og massakren mot redaksjonen i Charlie Hebdo i 2015.

Mens karikaturstriden raste som verst, var det flere som støttet opp under daværende utenriksminister Jonas Gahr Støres forkynnelse om «ytringsansvar». Å legge ansvaret for barbariske trusler og angrep over på den som ytrer er en oppfordring til sensur – bare fint innpakket i omformuleringer. «Ytringsansvar» et annet ord for pålagt selvsensur.

I kjølvannet av Charlie Hebdo-massakren, ble det hevdet at det var mulig stå opp for rettet til ytringsfrihet, og samtidig fordømme blasfemi. Igjen var det Støre som lot de krenkede få avgjøre ytringsfrihetens grenser. Her er vi ved kjernen av problemstillingen: Retten til å krenke er fundamental.

I 1989 var det mange som ikke forstod alvoret av dette. Eller kanskje de ikke ville forstå. Slike diskusjoner kan være ubehagelige, men de ubehagelige diskusjonene er ofte de viktigste. Står man opp for ytringsfrihet fremfor religiøse dogmer, risikerer man å kalles intolerant, religionsfiendtlig, rasistisk og krenkende. De prinsippfaste står i stormen, for de vet hva konsekvensene av alternativet er: en knebling av det frie ord.

Som samfunn er vi nødt til å være forberedt på at ytringsfriheten kommer til å bli utfordret ytterligere. Andelen mennesker som opplever seg krenket av andres ytringer kommer ikke til å minske med det første.

Vi må tørre å stå opp for at folk skal få skrive og lese om akkurat hva de vil. Det å slå ned på angrep mot ytringsfriheten sender et viktig signal om at formidling av det frie ord er en grunnleggende verdi i det norske samfunnet.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag