RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Hagl

Sist oppdatert:
Hvis du klarer å skjære et hagl i to, vil du se at det har årringer, nesten som i et tre. Islag ligger utenpå islag, som ligger utenpå islag, som ligger utenpå en ball av islag. Å kalle lagene årringer er ikke helt riktig – det går ikke et år mellom hvert lag.

Hagl blir dannet i skyer der det foregår smelting i noen områder og frysing i andre områder. I tillegg må det være kraftig oppstrøm. Oppstrømmen driver haglene oppover gjennom fryseområder der de legger på seg.

Når haglene blir for store og tunge, faller de nedover igjen. Smelter de litt på veien, blir de lette nok til å bli tatt av en ny oppstrøm. Oppover farer de, mens de legger på seg et nytt lag. Etter noen turer opp og ned, har haglene lagt på seg så mange lag og blitt så tunge at de faller helt ned til bakken.

Haglene som faller over Norge om vinteren minner mer om små snøballer enn om de isklumpene som hagler ned om sommeren. De små, hvite kornene går lett i stykker og kalles med rette sprøhagl.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere