GRØNLAND (Nettavisen): Debatten raser om Groruddalen, mye takket være forfatter Halvor Fosli, som denne uken leverte boken «Fremmed i eget land».

Boken kommer midt i flyktningestrømmen, og i en tid som på mange måter har stått i innvandringsdebattens tegn. Vi har hatt debatten rundt Kjetil Rolness' forsvar for Hege Storhaug, i en kommentar med tittel Hatet mot Hege.

Og vi har hatt SSBs offentliggjøring av utviklingen i Oslo de siste 15 årene:

Les: Her er innvandrerne i flertall

Dro til Groruddalen for å lære

Fosli levner bydelen lite håp:

- Jeg dro til Groruddalen for å lære, ikke for å lære bort. Politikere og mediefolk bør gjøre det samme, sier sosiolog Fosli.

- Mange groruddøler føler seg hjemløse eller fremmede i eget lokalmiljø. Det handler ikke om hudfarge, men om kultur, om religion, sier han.

Les også anmeldelse: Elin Ørjasæter: Innfødt norsk i Groruddalen

Les også Erik Stephansen: - Jeg kjenner meg ikke igjen

Fosli frykter for utviklingen i Oslo og Norge og håper boken kan være et viktig innspill i vårt, til dels, «naive» syn på integreringen.

- Sinte, stirrende mannfolkblikk

I boken møter vi blant andre 80 år gamle «Kari»:

«Groruddalen er totalt ødelagt. Totalt ødelagt. Og det syns jeg er tragisk. Jeg tror det ville vært utenkelig for mine barn å slå seg ned her. Sinte, stirrende mannfolkblikk, som måler deg opp og ned, i sine kjortler, med langt skjegg, dem kryr det av på Furuset, det er skikkelig ubehagelig».

- En annen utbredt holdning er at de innfødte opplever at spesielt de store innvandrergruppene, som pakistanerne og somalierne, ikke ønsker å ha nevneverdig kontakt med andre enn sine egne, sier Fosli.

- Vi nordmenn har glemt å være oss selv

Trebarnsmoren «Helene» sier det slik:

«Jeg føler at vi er sårbare, vi er så få, Oslo er ikke så stor. Vi ser så fort det har gått her».

«Sarah» i 40-årene oppsummerer tiårene på dette vis:

«Vi synes det var bedre på 80- og 90-tallet. Vi nordmenn har glemt litt å være oss selv. Innvandringen går for fort, utviklingen bare går sin gang, vi sitter jo midt oppi det, men har ikke noe vi skal ha sagt, vi må bare ta imot».

Les også: - Flyktningestrømmen vil koste 40-50 milliarder

- Det blir for tøft å være etnisk norsk

Fosli kommer fra Dalen i Telemark og holder godt på dialekten. I stilen minner han om en av dem vi gjerne møter på tur i marka i helgen, lett til beins, med joggesko og sekk.

Han er firebarnsfar og bor på Skøyen i Oslo.

- Hvis du ikke får barna inn i en skole med norske barn, på Steinerskolen eller St. Sunniva, så flytter du. Fordi det blir for tøft i ungdomsskolen å være etnisk norsk, er hans sterke påstand.

- Veldig trist at de er anonyme

Fosli har fått 150.000 kroner av «Fritt Ord» til bokprosjektet.

- Det er mye fokus på ytringsfrihet i Norge i 2015. Dine kilder er anonyme. Hvorfor?

- Jeg synes det er veldig trist, men de tør ikke å stille opp i frykt for reaksjonene. Det beklager jeg sterkt, sier han.

Fosli mener likevel det er viktig å få denne «tause majoriteten» i tale. De vet hvor skoen trykker.

«Andreas»: - Norske gutter blir seksuelt utkonkurrert

Vi møter også «Andreas», som mener det er etniske nordmenn som utsettes for rasisme.

- Norske gutter i Groruddalen er skyggesiden av det nye Norge, av det flerkulturelle Norge. Det er det norske miljøet som er åpent og multietnisk, samtidig som det er det som blir beskyld for rasisme, den såkalte hverdagsrasismen, av lokale innvandrere og storsamfunnet. Det er veldig provoserende, hevder han.

Ifølge «Andreas», rører dette ved et sterkt tabu i integreringsdebatten:

- Etnisk norske gutter i Groruddalen blir seksuelt utkonkurrert av de muslimske guttene, som er meget pågående og aktive – inntil de skal gifte seg. Da bringes de inn i folden. Norske gutter får derimot ikke ha noe å gjøre med de muslimske jentene. Denne ubalansen gjør brobygging mellom de etniske gruppene vanskelig, for ikke å si umulig.

«Andreas» kommer også med en annen brannfakkel – hvem som seirer på kjønnsmarkedet.

- Multietniske forhold er et vestlig ideal, som ikke finnes i de muslimske kulturene. De vil ikke at jentene skal blande seg med andre enn sine egne, sier han – og mener mangel av ekteskap «på tvers» leder til enklaver og gettoer.

- Den etnisk norske gutten har det verst

- «Andreas» er opptatt av at de norske guttene han mener lider i Groruddalen. Hvordan vil du oppsummere hans ståsted, Fosli?

- Han vokser typisk opp med en alenemor, er enebarn og har ikke noe forhold til kirken og møter det motsatte: Gutter med storfamilie, hører til en moske. Dette gir en ubalanse i forholdet. Jeg har kritisert Antirasistisk Senter for at de rasistiske forestillingene hos innvandrerne slipper søkelys på seg.

«Lektor»: -Konsensus ligger langt til venstre

- Ser du noen lyspunkt med tanke på fremtiden for Groruddalen?

- La meg sitere lektoren og tobarnsfaren i 40-årene. Han sier at «Det er større rom for å diskutere innvandring nå enn for noen år siden. Men konsensus ligger kunstig langt til venstre. Og det er vanvittig mange jobber innen bistand, velferd, solidaritet, antirasisme og hva man kan kalle «venstresideblekker» med små opplag og mye statsstøtte. Skal man inn i varmen, i medie- og forlagshus, må man justere seg inn mot venstre-sentrum, slik Aslak Nore gjorde».

Fosli er enig med lektoren:

- SV, Rødt, Venstre og KrF setter standard for hva det er mulig å mene noe om, ifølge lektoren. De som tar opp det mine «informanter» gjør, blir stemplet som uetiske, egoistiske, kultursjåvinistiske, nasjonalistiske og kanskje rasistiske. Det er merkelapper alle skyr, sier Fosli - og fortsetter:

- Vi har fått en offentlighet der det er blitt en konkurranse om å «si ja», «ønske velkommen», «vi har råd til begge deler» … Det får du mye ros for. Men hvis du sier «Nei, vi må begrense utgifter, huske på andre svake grupper …» Den politiske debatten er blitt veldig lite praktisk og pragmatisk, og heller verdi- og holdningsbasert, mener Fosli.

- Ukontrollert

- Du skriver i boken at du en uenig i innvandringstakten, slik den er i dag. Hvordan mener du den bør være?

- Jeg deler synspunktene vi møter i boken: Vi er for innvandring, men det må være kulturelt tilpasset Norge og i et tempo som lar integreringen gå sin gang. Det som i stor grad har skjedd, er at vi har hatt en ukontrollert innvandring gjennom familiegjenforening, samt asylinnvandring fra kulturer som både vil ta vare på sin æreskultur og er redde for at barna skal bli for norske.

Ifølge Fosli stopper det ikke der:

- De er aktivt antivestlige, de segregerer seg selv, spesielt mange pakistanere og somaliere, ved å holde seg til hverandre og styre unna fellesarenaer som bursdager. Ja – det er et problem, når gruppene vokser!

- Stemt Frp ved de siste valgene

- Du avslutter forordet ditt med «Alle skal med», et velkjent slagord fra Arbeiderpartiet (Ap). Hva er ditt politiske ståsted?

- Jeg har ved de to siste stortingsvalgene stemt Frp, men jeg er ingen typisk Frp-velger og er ikke Frp-medlem. Jeg synes Frp på et politisk nivå har grepet mest fatt i de utfordringer innvandring medfører i Norge, sier han – og legger til at:

- Men jeg har vært litt vinglete, har strevet fælt med å bestemme meg. Mange i den kategorien stemmer Venstre, det har også jeg gjort, humrer han.

- Uttrykket «Alle skal med» er tatt litt fordi Groruddalen var et typisk Ap-land, sosialdemokratisk idyll bygd opp fra 1960- og 70-tallet. De jeg intervjuet oppfattet jeg som sosialdemokratiets barn og barnebarn. De jeg snakket med er underkuet og undertrykt, men disse stemmene må med, bemerker Fosli.

- Hvilke politiske ståsteder har du snakket med?

- De fleste har nok fotfeste i Ap, et par hørte til i Høyre, hvilket er heller uvanlig i Groruddalen. Jeg angrer litt på at jeg ikke spurte konkret om dette i intervjuene, sier han ettertenksomt.

I Groruddalen stemmer flest på Ap, Frp og SV – med Høyre på fjerde plass.

En av dem som har blitt boende er Aps Jan Bøhler, som har spilt inn en minnerik hyllest til Groruddalen.

- Nei, boken er ikke rasistisk

- De synspunktene som kommer frem i boken vil noen trolig ta til inntekt for sitt syn. Er du redd boken skal få et «rasistisk» stempel? Er den det?

- Nei, overhodet ikke, det har ikke noe med rasisme å gjøre. Den forteller hva folk har erfart. Innvandringspolitikk i hele Europa er preget av ulike holdninger fra parti til parti, det har ikke noe med rasisme å gjøre.

- Hvordan definerer du «rasisme»?

- Jeg definerer rasisme som rangering av rase, basert på farge og etnisitet, en «fordomsfull rangering av rase». I den betydningen er det også lite rasisme i Norge, sier han.

- Det er lite av det i Europa også, det er derfor så mange trekker hit, fra hele verden, med en helt annen etnisk og kulturell bakgrunn. Alle vil hit, fordi det er et lite rasisme her, hevder han.

- Vestkanten bør forstå Østkanten bedre

Tilbake til øst-vest-dilemmaene i Oslo og det Fosli mener vi kan lære av de demografiske ulikhetene:

- Mange på vestkanten synes folk på østkanten som vil bremse innvandringen, tenderer mot å være rasistiske. Så vi ser en kommunikasjonsbrist. Boken min er også et forsøk på å få vestkanten til å forstå østkanten bedre, sier Fosli.

- Du skriver at du skulle gjerne flyttet til Groruddalen. Hvorfor flytter du ikke da?

- Mine fire barn har det bra der de bor, og innvandringsandelen i Groruddalen er altfor høy, sier han.

- Jeg vil ikke at de skal komme i en «minoritetsposisjon» som ikke er heldig, at det er særregler, utestengelser fra bursdag og at vi som har døtre føler at hun ikke behandles som likeverdig med guttene, blir sett ned på, herset med. Praten over hekken som du deler en kulturell referanseramme med, er borte.

Fra sin egen skolekrets har Fosli følgende erfaring:

- Skøyen skole har også «minoritetsspråklige elever», men gjennomgående er de barn av velstående foreldre, som vil at de skal bli en del av det norske samfunnet. Frogner bydel har flest land representert, takket være næringsliv og diplomati. Dette er i stor grad vellykket, også.

- Hyggelig å få norske naboer

Til å belyse utviklingen, nevner Fosli en nabo:

- En av mine tidligere kolleger som bor i Groruddalen, kjøpte hytte på vestkysten i Sverige. «Hvordan trives du», spurte jeg. «Ja, det er jo hyggelig å få norske naboer igjen,» svarte hun.

Naboen hadde i løpet av 20 år opplevd at hun stod igjen som den ene i blokken som var etnisk norsk.

Fosli sier han prøver ikke å trekke bastante konklusjoner, men sier det er viktig å understreke at:

- Ingen er opptatt av hudfarge på østkanten. Det er de de kulturelle forskjellene, bakt inn i etniske forskjeller, som er problemet. De opprettholdes fordi folk ikke vil integrere seg. Den standhaftigheten, den måten å reprodusere sin egen kultur, gjør integreringen vanskelig, ifølge Fosli.

- Hva hvis datteren din får en kjæreste som er muslim?

- Datteren din kommer hjem en dag med muslimsk kjæreste. Hvordan reagerer du?

- Det avhenger av familien til gutten. Det fins så mange flotte, sekulære, moderne muslimer, så min vurdering avhenger av hvem han er.

- Så du vil møte ham for å bli bedre kjent med ham?

- Alle vil jo det beste for barna sine. Men hvis det hadde vært en tradisjonell, æreskulturell storfamiliesvigersønn, ville det vært for vanskelig og tungt. Det ville jeg slett ikke likt fordi likestilling er en viktig verdi, sier Fosli.

- Men gitt at det er slik og hun er kjempeforelsket. Hva kan du gjøre?

- Som moderne far har jeg selvsagt ikke noe jeg skulle sagt. Men hvis du spør hva jeg synes, er svaret slik:

- Hvis det hadde vært sønnen til Sylo Taraku, ville jeg synes det var kjempehyggelig, ler han.

Taraku er tidligere generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas). Han tok nylig til orde for en omlegging av hele asylsystemet og vil få kontroll på asylstrømmen - ved å opprette leire utenfor Schengen-området

- Det er for sent for Groruddalen

- Hva ønsker du å oppnå med denne boken?

- Få til en god dialog mellom de som kjenner hvor skoen trykker og de som er beslutningstakere, politikere og presse.

- Men når man på individnivå ikke lykkes; du vil ikke flytte fra Skøyen til Groruddalen, hvordan skal man få dette til?

- Det som er slående, er at alle jeg snakket med, har resignert. Det er for sent. For Groruddalen er det for sent, der har utviklingen gått for langt. Da må du bare leve livet ditt så godt du kan.

- Den stillheten om temaet som hersker hos denne «tause majoriteten», er illevarslende. De har gitt opp politikerne på dette feltet.

- Ble du selv deppa av disse betraktningene?

- Ja. Jeg vil jo gjerne at de problemer vi støter på som samfunn, skal kunne løses. Vi har god tradisjon her til lands for at det er kort avstand mellom de styrte og de styrende. Men i dette tilfelle er det blitt vanvittig lang avstand. I praksis er det lite man kan gjøre. Det er fri bosetting i Norge. Oslo er den kommunen med høyest innvandrerandel – over 30 prosent. Grunnskolen i Oslo har en andel på 40 prosent med minoritetsbakgrunn. Utviklingen har skjedd raskt, gjennom de siste 25 årene.

- Får ikke en gang toroms på Bislett

- Hvis du selger en fireroms på Tveita, kan du ikke en gang flytte i en toroms på Bislett. Da må du til Drøbak eller kanskje til Hamar, det er nokså drastisk. Prisnivået er helt klart noe av forklaringen på hvorfor ikke flyttemønsteret er mer dramatisk, tror Fosli.

- Det er likevel en netto årlig utflytting av etniske norske fra Groruddalen, legger han til – og anslår at tallet ligger mellom 1000 og 2000.

- Hva har gått galt?

- Når integreringen ikke har lykkes, har jo ikke forsøkene lykkes. Hva mener du har gått galt underveis?

- Jeg tror feilen har vært en mild form for multikulturell tilnærming fra politikere, skole og samfunnet. Vi har vært for naive, for redde for å fornærme folk, tråkke noen på tærne. I praksis har norske integreringstilskudd gått til segregeringstiltak, hjelpe folk til bevare sin egenart. På 1980- og 90-tallet var det offisiell politikk å motarbeide «fornorsking», assimilering. På en måte har det offisielle Norge fått det de bad om, mener Fosli.

- Etter hvert har man sett de negative konsekvensene, som svekkede lokalmiljø. Om ti år vil flere deler av Norge oppleve dette, en «gettofisering», takket være rekordhøy innvandring – som ser ut til å fortsette, frykter Fosli.

Han tror utviklingen i Norge vil nærme seg «amerikanske tilstander»:

- Vi må betale for skolegang, ha private forsikringer ... De samme pengene kan ikke brukes flere ganger, allerede nå bruker vi masse penger på dette. Når arbeidsdeltakelsen er lavere og trygdeytelsene større innenfor innvandringsgruppene, vil velferdsstaten svekkes, hvis utviklingen fortsetter. De som ivrer mest for å stå dette løpet ut, venstresiden og KrF, er samtidig de som har vært mest opptatt av velferdsstaten, og det er et tankekors.

Av religiøse grupper skiller muslimer seg markant negativt ut i boken.

«Islam er ikke en berikelse, det vil jeg ikke kalle det, den religionen er heller en belastning», ifølge «Simen», som er en bydelspatriot og familiefar.

Ingen i boken sier de er venn med praktiserende, moskégående muslimer.

- Muslimene får gjennomgå i boken. Hva vil du si til dem som føler seg støtt av holdningene som kommer til uttrykk og ikke er enig?

- Jeg ble overrasket over at så mange av informantene sier så tydelig at de muslimske gruppene er problemet, i hovedsak fra Pakistan, Somalia, Irak, Nord-Afrika – i mindre grad fra Iran og Bosnia. Jeg kan ikke utelate dette, når det kommer frem i intervjuene. Dette mener de, denne boken gir ærlige fortellinger fra virkeligheten. Her må materiale få stå på egne ben, informantene få skinne i kraft av seg selv, mener forfatteren.

- Muslimene må ut av sin offerrolle

- Hva ønsker du å oppnå med å få fokus på dette?

- Muslimene må ut av sin «offerrolle», at de blir plaget, møter fordommer og islamofobi. Muslimer som gruppe må tenke over «hva kan vi gjøre for at ikke-muslimer også skal trives med oss».

- Jeg sier ikke at ingen muslimer opplever diskriminering og fordommer i Norge, men det er sannelig omvendt også.

- Det er ikke moro å være ikke-muslim i lokalsamfunn dominert av muslimer. Det formidler de jeg har snakket med.

- Røykteppe over nyansene

Fosli sier han ikke har satt intervjuene inn i en forskningskontekst.

- Forskere vil gjerne si at bøker som dette er «partsinnlegg». Så vil jeg som samfunnskritiker svare tilbake at forskning kan legge et røykteppe over debatten ved å være for forsiktige, ved å nyansere bort hele problemstillingen.

- Jeg ønsker at politikere skal løfte dette frem, og at muslimske grupper skal være mer selvkritiske.