Gå til sidens hovedinnhold

Halvparten slapp karantenehotell: – Helt absurd forskjellsbehandling

OL-utøvere og byråkrater slipper karantenehotell, mens sjøfolk som har testet negativt to ganger må sitte på hotell. – Det er et helt ekstremt innreiseregime, erkjenner politioverbetjent på Flesland.

Den 10. mars forlot 16 sjømenn Norge for å jobbe på båt sammen i Afrika. Gjengen jobber i et selskap tilknyttet offshore-bransjen.

73 dager senere sitter nå åtte av dem på karantenehotell i Bergen.

Nettavisen har snakket med noen av dem. De ber om at etternavn ikke tas i bruk.

– Datteren min kunne ikke gå før jeg reiste, men underveis har jeg fått bilder av at hun beveger seg på beina. Det gjør inntrykk, særlig nå som du sitter kun to-tre timer hjemmefra.

Det sier 30 år gamle Endre. Han er en av de 16 som jobbet på båten, som er registrert i Haugesund, i Vest-Afrika. 13 av dem ankom Bergen sammen på tur hjem den 16. mai, mens resten dro til andre byer.

Les også: Fullvaksinerte Maria (21) tvinges på karantenehotell: – Sliter med å se logikken

I Afrika jobbet de sammen i ett strekk, og utenom et par korte hotellopphold under inn- og utreisen var det ingen av dem som satte en fot på land under arbeidet i Afrika.

Nå har de blitt felt av regjeringens nye karanteneregler, som de mener er praktisert vilkårlig.

– Vi er veldig irriterte og frustrerte. Det er ikke logisk! Vi har vært vekke fra familien i over 70 dager og blir forskjellsbehandlet når vi kommer hjem, selv om vi har vært sammen gjennom hele oppholdet utenfor landet. Man føler seg kriminell, sier Sten (50).

Hele gjengen har testet negativt to ganger på tur hjem. Sist ved ankomst på Bergen lufthavn.

Ulik behandling

Da de ankom Norge den 16. mai hadde alle forberedt hjemmekarantene, slik reglene tilsa da reiste hjemmefra.

Men de reglene gjelder ikke lengre. Nå er det hotellkarantene for alle som kommer fra utenfor EØS, med noen få unntak. Ansatte i utenrikstjenesten og norske OL-utøvere er de eneste som er helt fritatt karantenekravet.

– Vi har lagt til rette for hjemmekarantene i våre egne hus, med egne etasjer hvor vi ikke behøver å dele soverom eller bad med noen andre.

– Vi føler oss veldig dårlig og vilkårlig behandlet. Vi var innforstått med hjemmekarantene, men mannskapet ble splittet på grensen. Vi opplever at det ikke er noen regler. Noen blir sendt i hjemmekarantene, mens andre ikke gjør det, selv om vi legger frem samme dokumentasjon. Rettighetene våre som borgere er helt tilsidesatt, sier Sten.

Les også: Breddeklubber vil trosse myndighetene: – Velger å se vekk fra anbefalingene

Jon Harald (22) forteller at mannskapet har vært i isolasjon på båten i månedsvis, og har blitt testet en rekke ganger underveis.

De åtte som sitter igjen på karantenehotell opplever situasjonen som krevende.

– Du mister veldig tiltroen til politiet. Det virker som om de ikke har peiling og at det er veldig individuell behandling med mye skjønn, legger Jon Harald til.

De åtte mener man kan komme seg unna karantenekravet dersom man er villige til å krangle med politiet.

– De som lagde oppstyr og diskuterte med politiet ble sendt videre, mens vi som ikke kranglet ble geleidet inn i en buss, forteller Per Sebastian (34).

– Det virker som om politiet stadig får nye regler fra politikerne og ikke klarer å håndtere dem, kommer det fra Sten.

De åtte får muligheten til å teste seg ut av karantene på mandag. Sammen skal på båten igjen i slutten av juni. Med andre har én av seks uker med familien gått bort på karantenehotellet.

– Et helt ekstremt innreiseregime

Nettavisen har snakket med politioverbetjent og avsnittsleder Asbjørn Svellingen i Vest politidistrikt. Han jobber blant annet på Flesland, og kjenner situasjonen for de innreisende godt.

Han forklarer at innreisereglene er omfattende, og at politiet må håndtere innreiserestriksjoner, smittevernforskriften, rundskriv om karantenehotell, digitalt innreiseskjema, og søknader som om å bli innlemmet innenfor reglene for enten næringskritisk eller samfunnskritisk arbeidskraft.

– Det er et helt ekstremt innreiseregime, der vi er satt til å kontrollere et regelverk som endres hele tiden. Det er utrolig krevende, sier han.

– Og det er helt riktig, som de sier, at politiet stadig får nye regler fra politikerne. Vi opplever revideringer støtt og stadig - senest i dag.

Les også: Prioriterer politikere på Stortinget i vaksinekøen - lærere må fortsatt vente

Svellingen forklarer at de nye reglene for innreise, som kom 9. mai, har vært utslagsgivende for sjømennene.

– Årsaken er at de er norske borgere som kommer fra et tredjeland. Det er bare å beklage, og jeg forstår at de ikke har inngående innsikt i regelverk. Og at det er en form for skjønnsmessig vurdering? Ja, det er det.

Han forklarer videre at ett av de få unntakene for karantenehotell er at man har et omsorgsansvar som kan gi grunn til å få karantene hjemme.

– Hvis åtte av 13 måtte på karantenehotell, så kan det være at fem av dem har lagt fram dokumentasjon som går på sterke velferdshensyn, eksempelvis omsorgsansvar.

Dette er noe politiet bedømmer gjennom å stille en rekke spørsmål til innreisende.

– Vi kontrollerer en rekke spørsmål, og jeg kan forstå at det virker som om det er vilkårlig. Vi gjør vårt beste, men jeg legger ikke skjul på at det er krevende.

Svellingen forteller også om «til dels dårlige arbeidsvilkår» på Flesland, grunnet oppussing.

– Det er mye støy og kø der nede, og de passboksene er i utgangspunktet for små. To kontrollører sitter rett ved siden av hverandre og snakker med ulike innreisende.

– Absurd

En av dem som er opprørt, og ber politikerne ta ansvar, er Stian Grøthe. Han er direktør for politikk og myndighetskontakt i Sjømannsforbundet.

– Det er helt absurd. Dette er en gruppe som jobber for at samfunnet skal gå sånn høvelig rundt under en pandemi, og som i svært liten grad har vært i kontakt med potensielle smittebærere.

Grøthe reagerer særlig på unntakene for diplomater og byråkrater i utenrikstjenesten.

– Det er unntak for utenriksdepartement og forsvarsdepartementet, med den begrunnelsen at de ikke reiser av personlige formål. Dette må ryddes opp i. Det er flaut for Norge at vi behandler våre sjøfolk på denne måten.

– Det kan ikke være én regel for statens folk og andre regler for andre. Begge grupper utøver viktig arbeid, og de bør behandles likt.

Nettavisen har også vært i kontakt med forbundsleder Johnny Hansen i Sjømannsforbundet. Lørdag formiddag sendte han et brev til nærings- og fiskeridepartementet hvor han ber om et møte for å oppklare situasjonen.

– Våre sjøfolk er samfunnskritisk personell under den pågående pandemien, og fortjener følgelig langt bedre behandling fra myndighetenes side, sier han.

Ap: – Partene må snakke sammen

– For sjøfolk er den tiden vi har vært gjennom, og ennå lever i, utrolig krevende. Jeg tror alle forstår at det å være utestengt fra familie og bopel, som sjøfolk har blitt gjennom innreisesystemet, er veldig krevende.

Det sier Arbeiderpartiets næringspolitiske talsperson, Terje Aasland.

– Det er en hard belastning og det er psykisk belastende. Det er opplagt at regjeringen, sammen med partene, burde satt seg ned og funnet regler som i større grad - for noen spesifikke grupper som ikke gjelder veldig mange personer - håndterer dette bedre enn det som foreligger nå.

– Det som har skjedd her virker urimelig. Det må være en logikk i dette. De er jo isolerte sammen i mange måneder. Her forventer jeg at myndighetene går inn og vurderer situasjonen.