RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Marius Nyheim Kristoffersen (Romerikes Blad)

Han er 14 år og kan ikke lese

Sist oppdatert:
Han er 14 år og skal begynne i 9. klasse. Han kan fortsatt ikke lese og skrive.

x

SKEDSMO (Romerikes Blad): Han har vært utsatt for grov mobbing, nesten daglig trakassering og utstøtelse av medelever.

Men den verste behandlingen gutten og familien hans har vært offer for, er det voksne mennesker og kommunen som har stått for, synes de selv.

Fakta: Andel av befolkningen med lesevansker

Klikk for å åpne faktaboksen
 

20 prosent i alderen 16-20 år

40 prosent av de som er arbeidssøkende har lesevansker

43 prosent av ikke-vestlige innvandrere

50 prosent av de med ulike trygdeordninger

53 prosent av de hjemmeværende

23 prosent av de yrkesaktive


Skolene og avisene fylles med 1.-klassinger med forventninger i blikket. Med drømmer om spennende skoledager sammen med nye og gamle venner. Også med ønske om å komme til å skolen for å lære.


Her er en dypt tragisk og helt annen historie. Skedsmo-familien har gjennomgått noe som fortoner seg som alt annet enn en solskinnshistorie. Dette er det stikk motsatte av det Skole-Norge vi tror tar vare på alle, ser alle og legger forholdene til rette for den enkelte elev slik opplæringsloven klart sier at den skal, skriver Romerikes Blad.

Aldri trivdes på skolen

Saken som har pågått i snart ti år, det vil si så lenge gutten har gått på skole, har vært for retten en gang. Hvis ikke et under snart skjer, ender den høyst sannsynlig for retten igjen. Familien ønsker også å ta den til høyeste hold i Kunnskapsdepartementet og Stortinget. Brev til Skedsmos ordfører, Ole Jacob Flæten har bare gitt svar tjenestevei; fra kommunaldirektøren for undervisning, Helge Dulsrud.

Gutten har aldri trives på skolen, føler seg konstant tilsidesatt, han er blitt mobbet og han sliter med store synsvansker. Han gråter mye. På det verste har han sagt han vil ta sitt eget liv.

Slik går det ene skoleåret etter det andre. Snart har han fullført den 10-årige obligatoriske grunnskolen. Men han kan fortsatt verken lese eller skrive. Det står ikke på evnene hans, det står på Skedsmo kommunes manglende vilje og evne til å legge til rette for sønnen, fastholder foreldrene. 

Får ikke synsterapi

Diagnosen er syndromet kiss-kid (se faktaramme), nedsatt samsyn og øyemotorisk utholdenhet. I en utredning i 2012 fra Senter for synsterapi anbefales i første omgang 25 timer opplæring av synspedagog for opptrening av synsfunksjon. Men i senere dialog med skolene og kommunen avslås likevel synsterapi for samsynsproblemer fordi det «ikke ligger innenfor Utdanningssektorens ansvarsområde etter opplæringsloven. Det er presisert i forarbeidene til opplæringsloven at retten til spesialundervisning gjelder opplæring, og ikke behandling. Synsterapi må anses som helsemessig behandling, og utgifter til dette kan dermed ikke kreves dekket av Utdanningssektoren», skriver kommunaldirektør for utdanning, Helge Dulsrud til foreldrene i juni 2013.

Fakta: Lese- og skrivevansker

Klikk for å åpne faktaboksen
 

Den klassiske definisjonen på dysleksi; «Dysleksi er en forstyrrelse som kommer til uttrykk i vansker med å lese trass i vanlig undervisning, normal intelligens og adekvate sosio-kulturelle vilkår. Dysleksien beror på basale kognitive forstyrrelser, ofte med konstitusjonell bakgrunn.» (World Federation of Neurology, 1968)

Gabrielsen, Heber og Høien påpeker i boken «Unge og voksne med lesevansker, 2008» at definisjonene først og fremst sier noe om hva dysleksi IKKE er. De påpeker også at nyere forskning viser at den første leseinnlæringen har lite med allmenn intelligens å gjøre.

Dysleksi er en individuell vanske, derfor er ingen dyslektikere like. De «lærde» er heller ikke helt enige, derfor presenteres flere definisjoner av vansken. Noen forskere legger mest vekt på den fonologiske svikten, mens andre er mer opptatt av at det også kan være en svikt i begrepsinnlæringa.

Høien og Lundberg har i boka Dysleksi: Fra teori til praksis (2000) denne definisjon: «Dysleksi er en forstyrrelse i visse språklige funksjoner som er viktige for å kunne utnytte skriftens prinsipper ved koding av språket. Forstyrrelsen gir seg i første omgang til kjenne som vansker med å oppnå en automatisert ord-avkoding ved lesing. Forstyrrelsen kommer også tydelig fram i dårlig rettskriving. Den dyslektiske forstyrrelsen går som regel igjen i familien, og en kan anta at en genetisk disposisjon ligger til grunn. Karakteristisk for dysleksi er også at en forstyrrelse er vedvarende. Selv om lesingen etter hvert kan bli akseptabel, vedvarer som oftest rettskrivingsvanskene. Ved mer grundig kartlegging av de fonologiske ferdighetene finner en at svikten på dette området også ofte vedvarer opp i voksen alder.»

Det er forsket mye på lese-og skrivevansker og dysleksi. Blant annet på årsaker og muligheter for forebygging. I 2008 kunne Universitetet i Bergen (UiB) vise til at man kan forutse om barn utvikler dysleksi. Barn som er disponert for å utvikle dysleksi har en annen hjerneaktivitet i språksenteret enn andre barn. Det var første gang forskere beviste at risiko for dysleksi kan påvises hos så små barn ved hjelp av skanning av hjernen. «Ut med språket!» var et samarbeidsprosjekt som involverte psykologer, logopeder, spesialpedagoger og hjerneforskere. 49 barn fra fire vestlandskommuner deltok i et fireårig prosjekt. Halvparten av barna ble pekt ut som risikogruppe for å utvikle dysleksi, på bakgrunn av en rekke kognitive tester. Den andre halvparten var kontrollgruppe. Testene viste at blodgjennomstrømningen til språksenteret i hjernen er forskjellig hos barn som har økt risiko for å utvikle dysleksi, sammenliknet med barn uten denne risikoen. Når man ser hvordan hjernen arbeider kan man med større sikkerhet gå tidlig ut og si at dette barnet har risiko for å få dysleksi, og dermed sette i verk tiltak tidlig.

Ifølge Dysleksi i Norge finnes ikke eksakte tall for hvor mange som har dysleksi. Ifølge norske forskere er det grunn til å tro at om lag fem prosent av befolkningen har dysleksi i alvorlig grad.


Mange års kamp mot kommunen for å få tilrettelagt undervisningen for sønnen har påvirket hele familien. Fordi de ikke synes de har nådd fram.

– Kommunen driver et psykisk spill med blant annet ignorering av sakkyndige rapporter og unnlater å svare på brev og e-poster, oppsummerer foreldrene i en ny klage til Fylkesmannen i Oslo og Akershus nå i sommer, skriver Romerikes Blad.

Saker hos barnevernet

Pedagogisk psykologisk avdeling (PPA) anmeldte også moren til politiet for kjøring i rus- og alkoholpåvirket tilstand, like etter at hun hadde vært på rådhuset for å få ut saksdokumenter. Anmeldelsen ble henlagt som grunnløs, men hendelsen opprører fortsatt moren. Hun ble også meldt til barnevernet med bekymring for hennes omsorgsevne. Samme kommune skriver i et vedtak i oktober 2013: «Barnevernet ser at foreldrene har stått på og prøvd å gjøre det beste for gutten sin i alle henseende. Det at barnet har store utfordringer har påvirket familien.»

I et annet dokument skriver det samme barnevernet: «Barneverntjenesten kan ikke imøtekomme foreldrene på deres ønsker om hjelpetiltak, da de i stor grad omhandler skolen og ikke omsorgssituasjonen til gutten». Videre: «Barneverntjenesten vurderer at det er behov for samarbeidsmøter i forhold til alle offentlige og private aktører som bidrar til hjelp i familien. Dette for å gi guttens skole en større forståelse av hans utfordringer, bidra til å hjelpe gutten sosialt på skolen, og for å koordinere den hjelpen gutten er i behov av på en mest mulig hensiktsmessig og tidsbesparende måte.»

Går for seg selv hele tiden

For ikke lenge siden satt 12 mennesker sammen i et langt møte for å diskutere 14-åringen. Det kom ikke mye ut av det heller, synes foreldrene. 12 mennesker med kunnskaper på sine fagfelt; fra helse- og sosialetaten, pedagogisk psykologisk avdeling, skolekontoret, skolen, barne- og ungdomsbasen, tilrettelagte tjenester for barn, en psykiater fra et privat selskap, et privat læringsfirma og synseksperter.

14-åringen selv var også til stede på deler av møte, der han beskrev egen situasjon slik; at han lurer på hvordan han skal forklare medelevene alt han strever med, at han går til behandlinger, men at de andre ikke skjønner, at han går for seg selv utenom timene, sitter mye alene, blir avvist av de andre elevene, at han har grått mye for seg selv, at han ikke tør delta i aktiviteter. Til barnevernet har han sagt at han hater skolen.

Barnevernet har ikke mer å tilby

Nylig fikk foreldrene et siste brev fra barnevernet i Skedsmo. Noen god start på neste skoleår var det ikke som landet i postkassa deres, midt i sommerferien.

Barnevernet kaster kortene, har ikke noe å stille opp med, ikke noe å tilby sønnen deres. Barnevernet sitter i samme rådhusbygg som skolekontoret. De kan ikke instruere skolekontoret. Og når 12 mennesker har hatt sine møter om gutten finnes ikke ett koordinerende ledd, noen som syr sammen, skjærer igjennom og iverksetter tiltak. Slik oppfatter foreldrene situasjonen. Det er dette vedtaket som de har klaget inn for fylkesmannen, skriver Romerikes Blad.

I tillegg til 14-åringens mor og far består familien også av en søster/datter på ni år.

Moren forteller flere historier om opplevelser sønnen har hatt i skoletiden. Om at han ikke har fått bøker på skolen, at hun som mor har blitt møtt med uttalelser som at sønnen hennes «kan jo ikke bedre», om spørsmål og brev til skolen og kommunen som aldri er blitt besvart.

Tom J. Myhre i Smart Læring bekrefter dette, og har opplevd akkurat det samme.

- Kynisk maktspill

Moren er klar og nådeløs i sin dom over handlingslammelsen og uviljen i Skedsmo kommune: – Et kynisk maktspill, diktatoriske forhold og en konstant opplevelse av egentlig ikke å bli hørt.

Familiens poeng om at det trengs en overordnet instans, eller koordinator som syr alle involvertes råd og vurderinger sammen, oppsummer og går til konkrete grep, synes uoppnåelig. Riktignok anbefalte en av etatene i det store samarbeidsmøtet i november 2013 at de burde søke om å få en slik koordinator.

- Ikke har vi funnet denne koordinatoren, og vi ser heller ikke at vi vil komme noen vei med en slik - fordi vår erfaring av kommunen egentlig ikke vil lytte til oss, og ta våre råd til følge, sier moren og faren.

Etter årelang kamp i konstant motbakke ble det i oktober 2012 inngått et utenomrettslig forlik mellom familien og kommunen. Det skjedde etter en rettsprosess, der familien hadde stevnet kommunen for mangelfull opplæring.

Skulle få 100.000

Denne avtalen, såkalt hemmelig selv om det ikke er nedfelt i avtaleteksten, besto i at de skulle få utbetalt 100.000 kroner. Det står ikke i den håndskrevne avtalen på et enkelt A4-ark, undertegnet kommunaldirektør for utdanning Helge Dulsrud og foreldrene, hvorfor pengene ble avtalt utbetalt. Det som er klart, er imidlertid at familien har hatt utgifter på flere ganger denne summen, fordi de har engasjert privat språkekspertise til å hjelpe sønnen.

I neste punkt er det avtalt at det skal utarbeides en plan for overgangen fra barnetrinnet til ungdomstrinnet innen utgangen av mars 2013. Med dette skulle i følge avtalen et hvert forhold med tilknytning til saken for Nedre Romerike Tingrett anees som oppe og avgjort.

Det tragiske, sett med familiens øyne, er altså at rettsforliket ikke er fulgt. Det vil si at den planen for overgang barne- til ungdomstrinn som de skulle få for sønnen innen utgangen av mars 2013, aldri har kommet.

Kommunen bestrider at de ikke har laget den planen de skal. Dokumentene avisen har gått igjennom viser riktignok at skolekontoret og skolen har hatt en rekke møter om gutten og om planen. Men resultatet er så vidt RB kan se en liste med oversikt over seks dager med møtepunkter for overgangen til Tæruddalen skole. Fem av de seks møtepunktene er obligatoriske for alle elever, som møte med den nye skolens lærere.

Venter på en konkret plan

Fortsatt, ni år etter gutten begynte på skolen venter foreldrene på det de synes de aldri har fått: en helt konkret plan for sønnens faglige og sosiale utvikling.

Dette er et bare et liten dråpe i et hav av eksempler opp gjennom årene på det foreldrene synes er total neglisjering av gutten. Som da de kom fra et halvt års opphold i Malaga, og ikke noe ble gjort for å hilse ham velkommen tilbake. Eller at han ikke fikk bøker som de andre, og som 4.klassing ikke hadde lært om substantiver, verb og adjektiver.

Foreldrene mener det egentlig er så forsvinnende lite som skal til for å hjelpe sønnen. Som å gi ham elektroniske hjelpemidler, skolelydbøker og Smartbøker.

Skolebytte, til skoler som Benterud i Lørenskog som har jobbet mye med tilpasset undervisning for elever med lese-og skrivevansker, synes uaktuelt uten at skolen fysisk må flytte dit.

Skal gutten gå der, men fortsatt bo i Skedsmo vil kommunen bli fakturert for gjesteeleven, en regning som fort ville bli på mange hundre tusen kroner.

Brutto driftsutgift for grunnskolen var i 2013 i gjennomsnitt på drøye 71.000 kroner per elev (SSB).

Ingen vil kommentere

Familien har fritatt kommunen for taushetsplikten, men det er uansett vanskelig å få forholdene og de harde påstandene fra familie og involverte kommentert. Rektor ved skolen gutten går på nå sier at enkeltelever av prinsipp ikke kommenteres.

Kommunalråd for undervisning, Helge Dulsrud vil heller ikke kommentere saken. Han mener familien og gutten best ivaretas ved ikke å kommentere den, selv om familien har levert en fritakserklæring. - Vi mener fortrolighet uansett bør gjelde, av hensyn til barnets beste, sier kommunaldirektøren.

Dulsrud vil heller ikke svare RB på hvorfor kommunen utbetalte penger til familien. Han mener kommunen har oppfylt punktet i forliket om en konkret plan for guttens skolegang og overgangen mellom barne-og ungdomsskole.

- Har det gått prestisje i denne saken, ettersom det i hvert fall virker som om situasjonen er helt låst ?

- Ikke på noen måte.

- Men faktum er uansett at gutten har det vondt, ikke trives på skolen og ikke har lært det han skal, hva tenker du om det ?

- I slike situasjoner er det viktig at skole og hjem setter seg ned og forsøker å finne løsninger på problemene.

- Men dere har jo holdt på med det i mange år, uten å lykkes ?

- Det er utfordrende, men utfordrende saker forutsetter samarbeid og kontakt skole - hjem.

Leder for barneverntjenesten, Bente Nederberg henviser til kommunaldirektør for helse og sosiale tjenester, Arild Hammerhaug som sier: - Vi kommenterer av prinsipp ikke enkeltsaker, også av hensyn til barnets beste. Helt spesielle hendelser ville jeg uansett heller ikke kunne kommentere.

Hammerhaug vedgår - på generell basis - at kommunen er forpliktet etter forvaltningsloven å svare på brev og eposter.

– Men dette avhenger også av hvor i løpet en sak er, påpeker han til Romerikes Blad.

– Imponerende samhold

– Familien må beundres. Den har på imponerende vis klart å holde sammen til tross for alle de vanskene de har vært igjennom, sier psykiater Leif Roar Falkum.

Psykiateren med lang fartstid fra Ahus har de siste årene drevet den private Ressursklinikken i Lillestrøm. Her har han fulgt familien i lengre tid, og han har hatt moren som sin pasient. Han sier det slik:

– Jeg beundrer familien for å ha klart å holde sammen. De har vært utsatt for store påkjenninger over lang tid.

Falkum mener bestemt sønnens problemer er reelle, og ikke en konsekvens av morens utfordringer. De påkjenningene familien er blitt utsatt for på grunn av konflikten med skolen, har i stor grad bidratt til at mor har hatt behov for psykiatrisk hjelp. Som gjør at hun velger å gå i terapi hos Falkum.

Denne terapien har sammenheng med hennes spesielle fødselstraume da gutten, som nå har store skoleproblemer, ble født.

Les flere saker hos Romerikes Blad!


Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere