Utstyrt med hammer og meisel slår 13-åringen løs på fjellet. I det som er et digert, usikret krater i en bakketopp i Mushangi i Sør-Kivu, graver gutten frem gråsvarte klumper - koltan. Senere vil mineralet pakkes, lastes på et fly og smugles ut av landet. Etter å ha blitt videreforedlet ender det kanskje som en komponent i nettopp din mobil, din pc eller spillkonsoll.
- Vi har ikke råd til å gå på skolen, sier Bahati (13) til PulitzerCenter.org. Han tjener mellom 15 og 20 kroner på å grave frem det verdifulle mineralet.
De væpnede konfliktene i Kongo utkjempes og finansieres delvis av de rike forekomstene av mineraler og metaller, der koltan er blitt like lønnsomt - og like preget av vold og undertrykkelse - som diamanhandelen.
Livsfarlige gruver
- De graver ubeskyttet, kun ved bruk av hammer og meisel og ved hjelp av en enkel lommelykt. Det er ikke luft der nede, så mange kollapser og enkelte dør av surstoffmangel, sier Charles Chalondakwa, som jobber for FNs internasjonal strategi for katastrofereduksjon (ISDR) i Bukavu, Sør-Kivu.
Det finnes flere tusen gruver i Kongo, der usikrede gruveganger kan strekke seg opp til 1300 meter inn i fjellet. Mange av gruvene er kontrollert av opprørere som tok seg inn i Kongo etter krigen i Rwanda på midten av 1990-tallet, og slik kan finansieringen av konflikten fortsette. Også hæren kontrollerer flere av gruvene, og privatpersoner som forsøker å grave frem mineraler og metaller til egen profitt, blir ofte presset til å overgi kontrollen - og pengene de tjener på utvinningen.
Koltan: * Tantal brukes i elektroniske apparater som mobiltelefoner, spillkonsoller, PCer og DVD-spillere. Det tåler svært høye temperaturer og leder strøm godt. * Etterspørselen etter tantalum eksploderte rundt årtusenskifte, samtidig med dotcom-bølgen. Prisen økte tilsvarende, fra 49 dollar pundet til 275 dollar. * Flere land, inludert USA, har forbudt handel med coltan fra DR Kongo, ettersom handelen finansierer den væpnede konflikten i området. * Den rwandesiske hæren skal anslagsvis ha profittert rundt 3,5 milliarder kroner det siste halvannet året på coltansmugling. * Den største produsenten av tantalum holder til i Australia, men Kongo regnes for å ha minst 50 prosent av all coltanen i verden. |
Multinasjonale selskaper
Men elendigheten for Kongos sivilbefolkning har altså forgreninger ut i verden.
I 2003 la FNs sikkerhets råd frem en rapport som konkluderte med at koltan blir smuglet ut av Kongo og deretter ender opp i form av tantal i komponenter i for eksempel mobiltelefoner produsert og brukt hovedsakelig i Europa og USA.
Fem år senere, våren 2008, la Dan Watch frem en rapport som viste at store mobiltelefonselskaper som Nokia og Samsung bruker kobolt i sin produksjon av batteriene, et metall Kongo er rikt på og som smugles ulovlig ut av landet.
Dan Watchs rapport viste at de store mobiltelefonprodusentene hadde muligheten til å sjekke hvor råvarene de bruker kommer fra, men uten å gjøre det, selv om flere av dem har gått offentlig ut og sagt de tar avstand fra den ulovlige handelen.
Smugles
I tillegg til kobolt og tantal fra koltan, brukes også tinn og og kobber i mobiltelefoner, også dette metaller som utvinnes og smugles ulovlig ut av Kongo. Fellesrådet for Afrika var i Kongo i juni, og rapporterte da om utnyttelsen av lokalbefolkningen og tinnmalmen i Nord-Kivu og Goma. Malmen blir tranportert ut av Kongo i tønner, via Afrikas østkyst og videre ut i verden med skip.
- Her hos oss er det et rykte som sier at disse tønnene forlater Goma med tinnmalm til Europa for så å komme tilbake fulle av våpen og ammunisjon. Derfor har vi en krig i dette landet. Og derfor er tinnmalmhandelen en viktig drivkraft til denne krigen, sier Jack Kahorha til Fellesrådet.
For øyeblikket er 250.000 mennekser drevet på flukt, etter at konflikten blusset opp på ny for to måneder siden. Over fem millioner mennesker er drept, siden krigen startet på slutten av 1990-tallet, og faren for en afrikansk storkrig er overhengende.
Les: Bruker voldtekt som våpen
Les også: - Vi har ikke spist siden i går
Les også: Kongo kan eksplodere i krig
(Artikkelen fortsetter under videobildet)
Finansierer krigen
Flere medier og organisasjoner, inkludert FN, har påvist sammenhengen mellom naturforekomstene, smuglingen, salg til utenlandske selskaper og finansieringen av den langvarige konflikten.
- Mineraler og metaller har helt klart en forbindelse til krigen. For mens krigen pågår, så utvinnes mineraler i like stor skala. De som jobber i gruvene er folk som får svært dårlig betalt, i tillegg til at det forekommer barnearbeid, sier Randi Solhjell ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) til Nettavisen.
- Det er så mange ledd i produksjonen, at det er vanskelig å vite hvem som har ansvaret for hva. Det er sikkert mange selskaper som ikke ønsker å være direkte knyttet til kongolesisk koltan, men som kjøper av andre som har drevet ulovlig. Det er en enorm gråsone, og så lenge det ikke finnes et operativt statssystem, så blir det vanskelig å få kontroll også.
Nye rapporter bekrefter at det foregår regelrett slaveri og barnearbeid i gruvene, men en manglende kontroll i store deler av Øst-Kongo fra myndighetenes side gjør det umulig å få oversikt over situasjonen.
Dotcom
Etterspørselen etter koltan eksploderte rundt årtusenskifte, samtidig med dotcom-bølgen. Blant annet med Playstation 2 i 2000. Etterspørselen ble så stor at Sony måtte øke produksjonen av elektriske komponenter. Ifølge Toward Freedom, kjøpte derfor Sony koltan gravd frem i Kongo. Sony har avvist påstandene.
Kobolt: * Katangaprovinsen i Kongo står for rundt 40 prosent av verdensproduksjonen. Det meste eksporteres til Kina. * Brukes i lithiumbatterier, vanlig i blant annet mobiltelefoner, og andre typer batterier. * 20 prosent av forbruket av kobolt-oksid brukes i mobilbatterier. Tinn: * Kongohandelen med tinn skal ha en verdi på 100 millioner dollar årlig. |
Sikkerhetsrådets rapport viste at svært mye av koltanen smugles av milits og opprørere fra Uganda, Burundi og Rwanda over grensene til nabolandene i øst. Alle tre landene benekter derimot å være involvert i smuglingen.
- Det er mye som ikke er lett å bevise, men blant annet Rwanda har blitt en stor eksportør av det ettertraktede mineralet, til tross for at landet ikke selv har slike forekomster, sier Solhjell.
USA teknologibransje har ikke lov å handle koltan fra Kongo, men det er ikke noe forbud mot rwandesisk koltan - som i realiteten er smuglet inn ulovlig fra nabolandet.
Nye aktører
Flere land, inkludert Belgia, som historisk har nære forbindelser til Kongo, har oppfordret til stans av kjøp av koltan fra Kongo. Problemet er likevel at det er mange ledd frem til produsentene av blant annet mobiltelefoner og konsoller, og det er ofte umulig å garantere at kongolesisk koltan ikke har vært brukt.
Utover 2000-tallet har etterspørselen etter koltan og kobolt vært synkende i Europa og USA, men ikke verdens forbruk.
- Kina blir en stadig viktigere aktør. Kineserne bygger infrastruktur i Kongo der staten ikke har muligheten selv. Det er mer enn hva tidligere vestlige kolonimakter har gjort, så de gjør noe tilbake, selv om det ikke unnskylder utnyttelsen, sier Solhjell.
Kina står for rundt halvparten av all produksjon av mobiltelefoner i verden. I tillegg lages mange av komponentene som brukes av andre produsenter her. Mye av koltanen som graves frem i Kongo selges derfor nettopp til Kina, der det blandes med lovlig kjøpt tantalum. Slik blir det umulig å vite hvor mineralet som brukes i populære produkter opprinnelig stammer fra.