*Nettavisen* Nyheter.

Han skulle vært på kontoret i Y-blokka 22. juli 2011 - dette er historien til mannen bak post-it-lappen

LAPPEN SOM BLE HENGENDE: En gul lapp på en kontordør i Y-blokka i regjeringskvartalet, fem måneder etter terrorangrepet.

LAPPEN SOM BLE HENGENDE: En gul lapp på en kontordør i Y-blokka i regjeringskvartalet, fem måneder etter terrorangrepet. Foto: Trond Lepperød (Nettavisen)

Han skulle vært på kontoret i Y-blokka 22. juli 2011. Slik ble det ikke. Ni år senere tenker Hans Christian Heiervang (51) på ofrene og på tankegodset som motiverte gjerningsmannen.

22.07.20 16:11

OSLO (Nettavisen): En gul lapp utenfor en dør på et cellekontor i Y-blokka i regjeringskvartalet i Oslo: «Hei! Er på ferie til 28. juli. God sommer!» er teksten.

Bildet tok jeg 20. desember 2011, og det har ligget i bakhodet mitt siden, som en påminnelse om hvordan tilfeldighetene bestemmer i livene våre - også om liv og død.

Les også: AUF-leder: - Livsfarlig å tenke at 22. juli ikke kan skje igjen

Vi var en gruppe pressefolk på befaring. Fem måneder hadde gått siden 32 år gamle Anders Behring Breivik hadde plassert sin VW Crafter varebil og en 950 kilos hjemmelaget bombe bestående av kunstgjødsel, diesel og aluminium utenfor inngangen til Høyblokka. Ødeleggelsene i kvartalet var fortsatt godt synlige. Bomben, som hadde gått av klokka 15.25.22, hadde en voldsom ildkraft og utløste en kraftig trykkbølge. Kontoret bak denne døra var forvandlet til et kaos, men den gule Post it-lappen ble rolig hengende.

Les også: Nille Lauvås (53) var på jobb i Y-blokka. Her er hennes historie.

Klikk på bildet for å forstørre. RASERT: Kontorlokalene i regjeringskvartalet fem måneder etter terrorangrepet i Oslo 22. juli. Statsbygg arrangerte befaring for pressen innenfor sperringene rundt regjeringskvartalet. Vi som var med fikk komme inn i både Y-blokken, S-blokken, R4 og Høyblokka.

RASERT: Kontorlokalene i regjeringskvartalet fem måneder etter terrorangrepet i Oslo 22. juli. Statsbygg arrangerte befaring for pressen innenfor sperringene rundt regjeringskvartalet. Vi som var med fikk komme inn i både Y-blokken, S-blokken, R4 og Høyblokka. Foto: Håkon Mosvold Larsen (NTB Scanpix)

320 knuste vinduer

Y-blokka var ellers var preget av 320 knuste vinduer som hadde gitt etter for trykkbølgen. Et stort antall mennesker som oppholdt seg i regjeringskvartalet denne dagen og de som var ute i gatene var i livsfare i det øyeblikket bomben smalt. Under 22. juli-rettssaken i 2012 fikk vi vite at det befant seg 480 personer ved regjeringskvartalet på dette tidspunktet. Dette var i tillegg til de som var nevnt i tiltalen.

Åtte personer ble drept av eksplosjonen. « … døde umiddelbart av massive skader forårsaket av trykkbølgen … », het det flere steder i tiltalen om dødsårsaken. Ni personer ble alvorlig skadet.

Klikk på bildet for å forstørre. OPPRYDDING: Bilde fra befaring i Y-blokka i regjeringskvartalet i desember 2011 da Statsbygg var i full gang med å rydde opp. De fire mest ødelagte bygningene, Høyblokka, R4, S-bokka og Y-blokka, var satt helt ut av drift. Her var det cirka 2000 arbeidsplasser og kontorer før angrepet.

OPPRYDDING: Bilde fra befaring i Y-blokka i regjeringskvartalet i desember 2011 da Statsbygg var i full gang med å rydde opp. De fire mest ødelagte bygningene, Høyblokka, R4, S-bokka og Y-blokka, var satt helt ut av drift. Her var det cirka 2000 arbeidsplasser og kontorer før angrepet. Foto: Trond Lepperød (Nettavisen)

Ungdommene på Utøya

Anders Behring Breivik, ultranasjonalist etter eget utsagn, en islamfiendtlig høyreekstremist, ifølge dommen fra 2012, hadde gitt seg selv mandat til å drepe for å redde «sitt folk» fra «multikulturalismen» og innvandringen. Breiviks fiender, slik han så det, var alle partiene på Stortinget, men særlig Arbeiderpartiet, og han hadde valgt seg ut regjeringskvartalet og AUFs ungdomsleir på Utøya som mål.

På Utøya drepte han 69 personer, de fleste av dem ungdommer. Tiltalte fortalte om dødsårsakene. Ofrene var skutt med pistol eller rifle, oftest flere skudd, i hodet, ryggen, brystet, lysken, nakken og så videre. « … døde av skuddskadene i hodet», står det flere steder om dødsårsaken. 33 ble skadet.

Målet, forklarte Breivik under rettssaken, var å drepe alle som var på Utøya. Det var 564 personer der den dagen, 530 var ungdommer som deltok på Arbeidernes Ungdomsfylkings (AUFs) sommerleir.

Måtte søke om ulønnet ferie 22. juli

Lappen på mitt bilde fra regjeringskvartalet var skrevet av Hans Christian Heiervang, 42 år gammel den gangen og seniorrådgiver i Kunnskapsdepartementet. Han var en av dem som skulle vært på jobb i Y-blokka i regjeringskvartalet 22. juli, men sommerplanene hadde endret seg. Dermed ble han en av dem som ikke ble rammet.

Bildet som ble tatt i forbifarten under befaringen for ni år siden gjorde meg nysgjerrig på hans historie. Jeg plukker fram telefonen og slår nummeret hans. Heiervang vil gjerne prate, men ønsker ikke å stå fram med bilde i avisa. Fortsatt jobber han i departementene. Den gangen var han fersk som offentlig ansatt. Han kom fra det private næringslivet. Han var på ferie i utlandet med kone og to barn da det smalt.

- Jeg hadde begynt i jobben året før og hadde ikke opptjent nok ferie. Egentlig skulle jeg vært tilbake 22. juli, men kona hadde bestilt ferie til Italia. På grunn av returen derfra hadde jeg måttet søke sjefen om ulønnet ferie 22. juli, forteller han.

- Jeg kom tilbake fra stranden da jeg hørte nyhetene fra Norge. Nyheten om bomben fikk vi av min kones søster som ringte fra England. Hun hadde hørt det på BBC.

- Som alle andre, satt vi klistret foran TV-skjermen det neste døgnet, forteller han meg.

Først hørte han om bomben i regjeringskvartalet, så - det pågående døgnet - ble omfanget av skytingen på Utøya klarere. Heiervang og familien var på trygg avstand, men nyhetsoppdateringene fra Norge var et sjokk for dem, slik det var for alle oss andre. Han kjente flere av dem som ble skadet. Sjefen hans hadde til alt hell akkurat forlatt regjeringskvartalet da det smalt.

Klikk på bildet for å forstørre. UTENFOR HØYBLOKKA: Fredag 22. juli 2011 klokka 15.17 i Grubbegata i Oslo parkerte Brevik en varebil utenfor inngangen til Høyblokka i Regjeringskvartalet, med kontorer til blant annet statsministeren og justisministeren. Fem måneder etter bombeangrepet var oppryddingen i full gang, men skadene på bygningene var fortsatt godt synlige.

UTENFOR HØYBLOKKA: Fredag 22. juli 2011 klokka 15.17 i Grubbegata i Oslo parkerte Brevik en varebil utenfor inngangen til Høyblokka i Regjeringskvartalet, med kontorer til blant annet statsministeren og justisministeren. Fem måneder etter bombeangrepet var oppryddingen i full gang, men skadene på bygningene var fortsatt godt synlige. Foto: Trond Lepperød (Nettavisen)

- Sterkt å komme tilbake

28. juli var Heiervang og familien tilbake i Norge og et rosehav i Oslo.

- Det å komme tilbake til var sterkt. Etter en stund fikk vi som jobbet i Y-blokka komme inn. Det var spesielt å se igjen kontoret. Papirene som ble spredt rundt ble støvsugd for glassplinter og alt, og vi fikk dem tilbake, forteller han.

Jeg spør hva han tenker om 22. juli-angrepene i dag.

- 22. juli var en stor nasjonal tragedie. Personlig synes jeg kanskje ikke ofrene for terroren har fått den oppmerksomheten og støtten de skulle hatt. Jeg tenker ikke på meg selv, men på andre skjebner, sier han.

Les også: Ap-politiker i Bergen fikk hatbrev i posten

Klikk på bildet for å forstørre. SKULLE VÆRT TILBAKE: - Jeg hadde begynt i jobben året før og hadde ikke opptjent nok ferie. Egentlig skulle jeg vært tilbake 22. juli, forteller mannen som skrev denne lappen, Hans Christian Heiervang.

SKULLE VÆRT TILBAKE: - Jeg hadde begynt i jobben året før og hadde ikke opptjent nok ferie. Egentlig skulle jeg vært tilbake 22. juli, forteller mannen som skrev denne lappen, Hans Christian Heiervang. Foto: Trond Lepperød (Nettavisen)

- Manshaus-saken gjorde meg ordentlig dårlig

- Hvordan er det for deg og din familie og tenke tilbake på denne dagen, nå ni år etter?

- Det er en episode som har preget oss, selv om vi ikke var direkte rammet. Jeg synes det er viktig at 22. juli-terroren holdes høyt på agendaen, som andre nasjonale tragedier. Angrepene viser hva politiske fiendebilder kan føre til. For meg er det uforståelig, men dette er fiendebilder som fortsatt lever ute på diverse nettfora. Det er det som er mest skremmende, at disse tankene fremdeles lever. Manshaus-saken gjorde meg ordentlig dårlig. Dette tankegodset er ikke dødt, det lever videre. Det viser at samfunnet ikke har klart å nøytralisere dette, sier han.

- Er minnene fra denne dagen like sterke i dag for deg?

- De timene og dagene sitter veldig sterkt i minnet. Det er noe man ikke glemmer.

- Høyblokka blir stående, men regjeringskvartalet skal bygges om og Y-blokka rives. Hva tenker du om det?

-Jeg skulle gjerne sittet i Y-blokka fremdeles, jeg, men det er noe vi må forholde oss til, sier han.

Klikk på bildet for å forstørre. UNDER OMBYGGING: Y-blokka og Høyblokka i Regjeringskvartalet 21. juli 2020. Y-blokka skal rives, og demonteringen av endeveggen med Pablo Picassos kunstverk er i gang. Onsdag markeres niårsdagen for terrorangrepene både i Oslo og på Utøya.

UNDER OMBYGGING: Y-blokka og Høyblokka i Regjeringskvartalet 21. juli 2020. Y-blokka skal rives, og demonteringen av endeveggen med Pablo Picassos kunstverk er i gang. Onsdag markeres niårsdagen for terrorangrepene både i Oslo og på Utøya. Foto: Trond Lepperød (Nettavisen)


Var på jobb i Y-blokka da det smalt

Nille Lauvås var på jobb i Y-blokka denne dagen. Hun var personalsjef i Kunnskapsdepartementet.

- Jeg hadde kontor i 2. etasje på baksiden mot Deichman. Da det smalt sto jeg oppreist på kontoret og skulle gå inn i et post-rom for å ta en utskrift. Det var flaks at jeg ikke gjorde det, for der hadde taket falt ned. Fra før har jeg dårlig balanse, så det var vanskelig å evakuere, men jeg og en kollega kom oss ned og ut, ved resepsjonen bak Høyblokka. Der var det det et helt vanvittig kaos av mur-rester, glass og kontormøbler, forteller hun.

Les intervjuet med Nille Lauvås her og hør hennes erfaringer.

I dag jobber hun på 22. juli-senteret og er et av tidsvitnene de besøkende der kan møte. Sammen med psykolog Rolf M. B. Lindgren har hun skrevet bok om posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og kroppens reaksjoner på ulykker, katastrofer og krenkende eller livstruende hendelser.

Les også: Fysiske smerter etter terror kan gi langvarige psykiske plager, ifølge Utøya-studie

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.