Det er 318 kandidater som er nominert til årets Nobels fredspris, hvorav 211 er individer og 107 er organisasjoner. Vinneren av fredsprisen for 2020 kunngjøres på Nobelinstituttet i Oslo klokken 11.00 fredag formiddag.

2020 har vært et usedvanlig år preget av pandemi, massiv polarisering og en altoppslukende presidentvalgkamp. Verdens helseorganisasjon (WHO) har vært en vesentlig aktør i den globale pandemihåndteringen.

Slakter WHOs muligheter

Flere bettingselskaper, ifølge Time magazine og CNN, trekker fram WHO som en soleklar favoritt til den gjeve prisen. Men ekspertene tviler på at organisasjonen er særlig aktuell.

- Jeg tror ikke det er spesielt sannsynlig. Det kan godt tenkes på sikt at man får en medisinpris for pandemibekjempelse, men ikke at vi får en pris på fredsdomenet i år som er pandemi-relatert. Tvert imot tror jeg Nobelkomiteen ønsker å fokusere på noen av de viktige sakene som har havnet i skyggen av pandemien, sier direktør for Institutt for fredsforskning (PRIO), Henrik Urdal, til Nettavisen.

- Pandemien har ikke behov for mer fokus. Problemet er at kriger, konflikter og menneskerettsforkjempere kommer i mye mindre grad til syne på grunn av pandemien, sier Urdal.

Les også: Fredsprisvinner: - Krig er helvete på jord

Direktør for Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI) tror heller ikke WHO er en sannsynlig kandidat.

- Jeg er usikker på om WHO er nominert, ettersom nominasjonsfristen utløp i januar. Nobelkomiteen har riktig nok utvidet definisjonen av fredsbegrepet, men jeg vet ikke om jeg vil si at helse faller inn under den definisjonen, sier SIPRI-direktør Dan Smith til Nettavisen.

- Dessuten var det flere spørsmål som ble reist rundt WHOs håndtering i begynnelsen av pandemien. Man bør i så fall kanskje vente litt lenger før man tildeler en pris. Det er dessverre sånn at pandemien startet i år, men den vil ikke være over i år, sier Smith.

- Budskap om håp til verden

Smith tror heller Nobelkomiteen vil velge en prisvinner som kan gi håp.

- Uten noe gjennombrudd i fredsprosesser, vil det mest sannsynlige og det beste Nobelkomiteen gjør, være å gi et budskap om håp til verden. Det kan gjøres på to måter. Enten ved å hedre en institusjon eller hedre en bevegelse, sier Smith.

Tradisjonen tro har PRIO-sjefen også i år utarbeidet en topp fem-liste over de kandidatene han mener gjør seg mest fortjent til Nobels fredspris. PRIO har truffet ganske bra de siste årene med sine kvalifiserte gjettinger. Komiteen for journalisters beskyttelse (CPJ) troner øverst på årets liste.

- Vi mener at en journalistpris hadde vært riktig og god i år. Vi peker helt spesifikt på dette, fordi vi mener det er så nært knyttet til kjernen i fredsprisen. Vi er opptatt av at det er veldig mye propaganda i konflikter der konfliktaktører forsøker å overdrive overgrep fra motparten. Så det at uavhengige journalister er til stede og kan rapportere om disse konfliktene, er den viktigste enkeltkilden til verdensopinionen, men også til staters lederskap og humanitære organisasjoner, sier Urdal.

- En journalistpris snakker også til en annen av vår tids store utfordringer. Og det er måten informasjonsflyten generelt, og faktasjekk og fake news påvirker ikke bare land i konflikt, men alle land i verden. Og selvfølgelig utgjør det en trussel mot stabile og demokratiske samfunn. Det å verne om disse demokratiske spillereglene, er også viktig for stabilitet på lang sikt. Det vil også være en pris for kampen mot fake news, slik jeg ser det, sier Urdal.

Fridays for Future og Greta Thunberg

Tenåring og klimaaktivist Greta Thunberg var blant storfavorittene i fjor. Hun fikk enormt mye ros for tordentalen hun holdt i FN i fjor høst. Men Thunberg er også et yndet og lett mål for klimaskeptikere. Hun havnet blant annet i Twitter-klammeri med verdens mektigste mann i fjor – president Trump. Thunberg er kjent for sine klima-skolestreiker og for å reise klimavennlig verden rundt for å spre sitt budskap.

Smith sier at Fridays for Future, som er en internasjonal miljøbevegelse som bruker skolestreik til å bekjempe klimaendringer, vil være en verdig vinner dersom Nobelkomiteen ønsker å hedre en bevegelse.

Les også: Thunberg: – Ingenting har egentlig blitt gjort

- Jeg mener Fridays for Future har vært den mest inspirerende bevegelsen de siste årene. Jeg tror det er mange som spekulerer på Greta Thunberg, men jeg håper at Nobelkomiteen ikke gir den til henne alene, men heller til et antall aktivister rundt om i verden. Det er så mange fantastiske unge ledere i denne bevegelsen som er i tenårene eller tjueårene. Jeg synes det bør gis en kollektiv pris, så kan Thunberg heller være én av dem, sier Smith.

Urdal roser innsatsen til Thunberg, men er usikker på om klimakamp er forenlig med fredsarbeid.

- Hun var på alles lepper i fjor. Jeg er av dem som mener hun gjør en fantastisk jobb. Men jeg mener også at det er viktig å understreke fra vår side at det ikke er noe vitenskapelig enighet om at klimaendringer fører til konflikt, sier Urdal.

Ny pris til FN?

SIPRI-direktøren setter en knapp på FN eller WFP dersom Nobelkomiteen velger å gi prisen til en institusjon.

- Hvis det er en institusjon, lener jeg meg mot FN. Jeg vet at de har fått tildelt prisen før (delt mellom FN og generalsekretær Kofi Annan i 2001), men de kan fint gjøre det igjen. FN fyller 75 år i år. Og kanskje til og med en pris til generalsekretær António Guterres som har stått opp for organisasjonen i en vanskelig tid, sier Smith.

- En annen institusjon vil kunne være Verdens matvareprogram (WFP) ettersom matsikkerhet er et fundament for menneskelig sikkerhet, sier han.

Andre favoritter

PRIO-direktør trekker også fram den sudanske aktivisten Alaa Salah og protestbevegelsen Forces for Freedom and Change (FFC) som mulig favoritt, og plasserer dem nest øverst på listen.

- Sudan er den eneste konflikten hvor det har vært framgang og en veldig positiv utvikling med fallet av en diktator (Omar al-Bashir) og en ikke-voldelig protestbevegelse. Jeg tror imidlertid man fortsatt er i en prosess som ikke har kommet så langt ennå, så det kan være for tidlig med en fredspris, sier Urdal.

På tredje plass havner den russiske opposisjonslederen Aleksej Navalnyj, som nylig havnet i søkelyset etter at han ble forsøkt drept ved forgiftning. Navalnyj er spesielt kjent for sin kamp mot korrupsjon.

- Han var på listen vår før han ble forgiftet, sier Urdal.

På fjerde plass har PRIO plassert kinesiske dissidenter. Ilham Tohti er en uighursk regimekritiker, mens Nathan Law Kwun-chung er en politiker og aktivist som har markert seg under de massive protestene i Hongkong.

- Vi har hatt tiår med framgang og demokratisering siden Den kalde krigen. Nå ser vi en tilbakegang. Dette er en bekymring som Nobelkomiteen ser og er opptatte av, sier Urdal.

På femte plass havner den unge libyske fredsaktivisten Hajer Sharief og den unge menneskerettighetsaktivisten Ilwad Elman fra Somalia.