OSLO (Nettavisen): Norske helsemyndigheter jobber med å finne Norges vei tilbake til en mer normal situasjon, men ber samtidig sykehus og kommuner forberede seg på en ny og større smittebølge med langt flere sykehusinnleggelser enn det vi så før påske.

Nyhetsstudio: Se siste nytt om koronaviruset

- Nå bruker vi tiden med lave smittetall til å tenke oss grundig om og finne den kloke strategien videre, sier helsedirektør Bjørn Guldvog til Nettavisen.

I dette intervjuet beskriver han Norges exit-strategi og forteller hvorfor han tror det er vaksinesporet og ikke flokkimmunitet som skal bringe oss tilbake til normalen.

Les også: Nye koronaobservasjoner vekker oppsikt

Forbereder 1700-4500 sykehusinnleggelser

Med nye tall fra Folkehelseinstituttet som grunnlag har norske sykehus og kommuner fått beskjed om å forberede en epidemi som varer fra ett til to år og som på det meste vil gjøre 29.000 til 36.000 nordmenn koronasyke med en topp på mellom 1700 og 4500 sykehusinnleggelser og 600 til 1200 pasienter på intensivavdeling. Til sammenligning var antallet sykehusinnleggelser 1. april - den foreløpige toppen - 325.

- Vi har bedt helseforetakene og kommunene om å planlegge for en sånn en kraftfull oppblomstring, men det er ikke det vi ønsker oss, sier Guldvog til Nettavisen.

Avdelingsdirektør Line Vold i Folkehelseinstituttet vil ikke utelukke at Norge får en slik bølgetopp:

- Vi kan ikke si at vi har hatt den bølgetoppen vi skal ha. Det vil ikke være uventet om vi får høyere smittetall igjen. Nå gjelder det å holde smittepresset nede og ha tiltak som holder dette i balanse, sier Vold.

Venter nye WHO-råd fredag

Helsedirektør Bjørn Guldvog sier den såkalte exit-strategien eller overgangsfasen nå står høyt på agendaen både i Norge og utlandet. Når Nettavisen møter Guldvog på en pressekonferanse onsdag har norske helsetopper samme dag vært i møte med Europa-kontoret til Verdens helseorganisasjon. WHO skal allerede fredag gi sin anbefalinger om denne overgangsfasen.

Målet er klart: Det handler om å holde det såkalte reproduksjonstallet (R) under 1, altså at hver person med koronasykdom smitter mindre enn én person videre i snitt. Dette smittetallet er nå beregnet å ligge på 0,7, men det kan fort skyte i været igjen.

Sverige: - Tror flokkimmunitet kommer før vaksine

- Flokkimmunitet er ikke veien å gå

Helsedirektøren sier han tror det er vitenskapen som skal hjelpe oss ut av koronaepidemien gjennom effektive medisiner og vaksine. Han avviser foreløpig at det å oppnå immunitet i befolkningen gjennom smitte er en farbar vei:

- WHO fraråder oss å tenke på flokkimmunitet. Selv i landene som er hardest rammet er ikke mer enn 10 til 15 prosent av befolkningen smittet. Hvis 60 til 70 prosent av befolkningen må være smittet for å få til flokkimmunitet, så er det enorme belastninger for samfunnet. Det ville være en katastrofe for pasientene og helsetjenesten. Selv i Spania har de bare rundet 10 prosent, påpeker han.

Det vi leter etter, ifølge helsedirektøren, er hvordan vi kan få tilbake en så normal livssituasjon som mulig, gjennom testing og sporing, bedre rutiner for å isolere og bedre karantenerutiner.

- Klarer vi å teste langt flere, kan vi lempe på flere smitteverntiltak. Det er vanskelig å si hvor vi vil være om to, tre måneder. Det vil avhenge av hvor god kontroll vi har på smitten, sier helsedirektøren.

Les også: Ann Mari med beskjed til foreldre når barnehagene åpner igjen

Tror på vaksinesporet

- Det vi gjør nå er å kjøpe oss tid. I mellomtiden får vi ny kunnskap, vi kommer nærmere vaksine, vi kommer nærmere effektive medikamenter. Jeg tror det er vaksinesporet og effektive medikamenter som er den mest realistiske veien for å få en god utgang av dette, sier han.

Norge spiller en viktig rolle både i vaksinekappløpet og i uttestingen av medisiner som kan være effektive for koronapasienter. Vaksineinitiativet CEPI, med kontor i Oslo, finansierer forskning på vaksine mot covid-19. Videre står Forskningsrådet sentralt, og det jobbes med utprøving av eksisterende medisiner i helseforetakene.

En ny bølgetopp med smitte og sykehusinnleggelser for mellom 1700 og 4500 nordmenn kan komme dersom smittetallet passerer 1 og kanskje blir liggende på 1,3 til 1,4.

- Kan bli svært krevende

- Selv om vi har et ganske lavt reproduksjonstall - som 1,3 - så vil vi i løpet av noen måneder komme opp i en mengde pasienter som vil være svært krevende å håndtere for norske helsetjeneste. Hvis vi blir liggende på et slikt nivå, vil det kreve veldig mange restriktive tiltak i samfunnet. Forskjellen på et smittetall under 1, som bidrar til stadig færre smittede, og over 1 - men under 1,5 - er nødvendigvis ikke så store på tiltak, situasjonen for folk vil se veldig ulik ut, og for helsevesenet vil det være dramatisk, sier Guldvog.

- Dette er en situasjon vi ikke ønsker, men som vi planlegger for. Vi har nå erfaring med hvordan vi kan ta ned smittetallet, men med ganske dramatiske tiltak. Nå håper vi å kunne holde smittetallet nede, men uten like dramatiske tiltak og at vi etterhvert kan normalisere måten vi lever på. Hvis vi slipper opp tiltakene for fort, er det sannsynlig at vi får en topp på et senere tidspunkt.

- Hvor lenge vil denne epidemien prege Norge slik den gjør nå - både ett og to år er antydet som en tidshorisont?

- Det er veldig vanskelig å vite. Jeg tror vi må leve med dette viruset i Norge og verden fram til vi har en effektiv behandling eller en god vaksine mot det.

- Så det er for tidlig å tenke at vi har nådd toppen og at dette snart er over?

- Det er altfor tidlig. Jeg skulle ønske det var slik, men det er virkelig om å gjøre nå at vi ikke slipper opp tiltakene for fort. Det kan bringe oss inn i en helt ukontrollerbar situasjon, og vi vil gå en mye tøffere hverdag i møte.