I 2017 var 98 prosent av all strømproduksjon i Norge fornybar - og vi produserte 10 prosent mer strøm enn vi selv benyttet.

Men på tross av dette: Ifølge NVE var over 46 prosent av all norsk strømforbruk basert på fossil varmekraft (primært kull- og gasskraftverk), og 22 prosent var atomkraft. Bare 32 prosent prosent var fornybar.

Over 30 ganger høyere CO2-utslipp

Enda verre er det hvis du er en gjennomsnittlig norsk strømkunde: Da kom 57 prosent av all strømmen du brukte fra fossile energikilder - inkludert verstingen brunkull.

Ifølge NVE må du regne med at strømmen du benyttet hadde et CO2-utslipp på 531 gram/kWh - selv om statistikken fra norsk strømproduksjon tilsier at norsk strøm fører til 16,4 gram/kWh.

Det betyr at strømmen du bruker må regnes å ha godt over 30 ganger så høyt klimaavtrykk som den norske strømmen egentlig har.

Norge selger god samvittighet til EU

Bakgrunnen for denne spesielle situasjonen er at norske strømselskaper ifølge Oslo Economics tjener opp mot to milliarder kroner i året på å selge god samvittighet til europeiske strømkunder.

Når et strømselskap skal selge sin strøm på det åpne markedet, har de gjennom EUs Fornybardirektiv ikke bare ett produkt de selger, men to:

• Den fysiske strømmen de sender ut i strømnettet til ditt hus(kWh)
• «Opprinnelsesgarantier» - et dokument som sier at strømmen du benytter er fornybar - eller mer konkret: Et dokument som sier at det et eller annet sted er produsert fornybar strøm

Den fysiske strømmen og garantiene ikke trenger å selges til samme kjøper.

- Sluttbrukere som ønsker det, kan kjøpe opprinnelsesgarantier. Opprinnelsesgarantiene er et bevis på at det et sted er produsert like mye fornybar energi som sluttbrukeren forbruker. Kjøp av opprinnelsesgarantier gjøres i tillegg til kjøp av fysisk kraft og påvirker ikke energikildene til den fysiske kraftleveransen. Den direkte klimavirkningen av strømforbruk med og uten opprinnelsesgarantier er derfor den samme, skriver Oslo Economics i en rapport for Olje- og energidepartementet som nylig har vært ute på høring.

Nordmenn vil ikke ha garantiene

Disse garantiene er ikke norske forbrukere og bedrifter interessert i, fordi norske kunder vet at strømmen de bruker er fornybar.

- Blant annet på grunn av lav innenlandsk etterspørsel, selges 80 til 90 prosent av opprinnelsesgarantiene fra norsk kraftproduksjon til utenlandske kunder, skriver Oslo Economics i sin rapport.

I praksis selges majoriteten av de norske garantiene til tyske forbrukere og bedrifter som ønsker å dokumentere at de bruker fornybar strøm - selv om strømmen skulle komme fra nærmeste kullkraftverk.

Den grønne delen av strøm «brukes» to ganger

Ifølge rapporten åpner ordningen med opprinnelsesgarantier for at flere kan skryte av å bruke den samme fornybare strømmen - og dermed at færre tar ansvaret for den skitne:

- De store norske industribedriftene vi har intervjuet velger å se bort fra NVEs varedeklarasjon for kraftkjøp uten opprinnelsesgarantier når de dokumenterer energikildene til sitt kraftforbruk. I stedet dokumenterer de energikildene til sitt strømforbruk ved å vise at produksjonsmiksen i Norge er 98 prosent fornybar, noe mange av deres kunder godtar/foretrekker, skriver Oslo Economics.

Ifølge rapporten sparer for eksempel aluminiumsprodusenten Alcoa rundt 77 millioner kroner i året på å bare vise til at norsk strøm er fornybar, fremfor å kjøpe opprinnelsesgarantier.

- Samtidig er opprinnelsesgarantiene for en del av den samme kraften solgt, hovedsakelig til utenlandske bedrifter, som benytter dette til å dokumentere at deres strømforbruk er fornybart. Det at ulike metoder brukes til å dokumentere energikildene til den samme strømmen betyr at noen av de samme fornybare energikildene markedsføres to ganger.

Foreslår 7 mulige tiltak - nesten alle avvises

I sin rapport kommer Oslo Economics med sju forskjellige tiltak som kan endre ordningen med opprinnelsesgarantier i den ene eller andre retning.

Forslagene går på alt fra å kreve at alle norske kraftleverandører kjøper garantier, til å melde Statnett ut av organisasjonen AIB som utsteder garantier for å hindre salg til utlandet - til å øke beskatningen på salg av opprinnelsesgarantier.

Basert på tilbakemeldingene til de store aktørene i høringsrunden ser det derimot ut til at alle tiltakene som skisseres møter sterk motstand - med unntak av ett: Endre måten NVE presenterer tallene på «for å hindre at enkelte får et feilaktig inntrykk av klimavirkningen av norsk strømproduksjon».

Det ønskes å fjerne beregningen av gjennomsnittlig CO2-utslipp, og «revurdere størrelsen på de ulike kakediagrammene».

Uklart hva som skjer videre

For to år siden omtalte Regjeringen ordningen med opprinnelsesgarantier i lite flatterende ordelag i en større stortingsmelding:

«Det er viktig å unngå at ordningen med opprinnelsesgarantier virker villedende når det gjelder sammenhengen mellom produksjon, forbruk og opprinnelsesgarantier. Spesielt gjelder dette med tanke på at elektrisitetsbruk ikke kan spores til et enkelt produksjonsanlegg.»

Til ABC Nyheter omtalte daværende olje- og energiminister Tord Lien ordningen som «håpløs»:

- Fornybardirektivet som er i dag, løper ut i 2020 uansett. Så skal det erstattes av et nytt. Da mener jeg det er viktig at vi argumenter i Europa på at dette ikke henger på greip, sier Lien.

Hva departementet vil gjøre videre med ordningen er de foreløpig svært ordknappe om.

- Vi har gjennomgått høringsinnspillene til rapporten, og i samarbeid med NVE vurderer vi nå veien videre, opplyser departementet i en e-post til Nettavisen.

Energi Norge: - Det vil være dumt av Norge å melde seg ut

Interesseorganisasjonen Energi Norge håper på sin side at regjeringens konklusjon blir å fortsette med ordningen.

- Ordningen gir fornybar energi et konkurransefortrinn sammenliknet med for eksempel kullkraft, og dermed bidrar den til raskere energiomstilling i Europa. Ordningen er blitt såpass verdifull at den nå er med på å utløse investeringer i fornybar energi, sier Lars Ragnar Solberg, næringspolitisk rådgiver i Energi Norge, til Nettavisen.

- I tillegg gir den strømkundene økt forbrukermakt, ved at de kan premiere fornybar kraftproduksjon, noe særlig bedriftsmarkedet er opptatt av. Selv om ordningen er frikoblet fra kundens fysiske forbruk, påvirker den kraftproduksjonen i Europa positivt. Det vil være dumt av Norge å melde seg ut av en felleseuropeisk ordning som gir staten og kommunene milliardinntekter, sier han.