Gå til sidens hovedinnhold

- Har alle politikerne våre stukket halen mellom beina?

Jan Egeland stusser over at de fleste politikerne skyr unna dette temaet.

Tidligere denne uken lanserte Amnesty International Norge det fiktive «Flyktningpartiet» med hensikt å skape mer fokus på flyktning- og asylpolitikken i den pågående valgkampen. Amnesty mener norske politikere har altfor lite fokus på det de omtaler som en av de større menneskelige og humanitær krisene i verden nå.

Generalsekretær i Flyktninghjelpen, Jan Egeland, etterlyser også mer engasjement fra norske politikere rundt flyktningproblematikken.

- Det har aldri vært større behov for å gi beskyttelse til krigsflyktninger og forfulgte i trygge havner enn siden 1940-årene, da nordmenn ba om og fikk beskyttelse som flyktninger i mange andre land. Likevel ser det ut til at norske politikere er fornøyd med at Norge er det landet i Europa som har størst nedgang i antall asylsøkere av de forholdsvis få som kommer til Europa i 2017. De fleste problemer for nordmenn flest blekner i forhold til at vi har sluttet å være et land som det er mulig å reise til og søke asyl og beskyttelse for forfølgelse, sier Egeland til Nettavisen.

Det siste året har det ankommet 3525 asylsøkere til Norge, noe som utgjør 0,3 prosent av det totale antallet asylsøkere som har kommet til Europa, skriver Aftenposten. I 2009 var det samme tallet 5,8 prosent.

- Stukket halen mellom beina?
Innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) uttalte til samme avis at hun er «fornøyd med at mange nå får avslag på asylsøknadene, og at Norge har en høy avslagsprosent».

- Jeg skjønner at noen politikere ser det som politisk opportunt å være minst mulig generøs med å gi den beskyttelsen som nordmenn en gang så som en selvfølge å få, både i nærområdene og fjernt, med kongefamilien i spissen.

- Men hva med de andre politikerne? Har alle stukket halen mellom beina og skal diskutere alle andre små og mellomstore utfordringer som vi har i et for øvrig meget privilegert og velorganisert samfunn? sier Egeland.

- Det er ingen samsvar mellom det som skjer i verden og det som skjer i boblen Norge i så måte. Flyktninghjelpen er Norges viktigste instrument til å hjelpe i de såkalte nærområdene. Ingen gjør mer enn oss i så måte. Vi hjalp over seks millioner fordrevne flyktninger i deres nærområder i fjor, sier han.

- Jeg var nettopp i Tyrkia som har tatt imot mer enn tre millioner flyktninger, mens Norge altså tar imot under titusen asylsøkere og flyktninger i 2017. Da blir det ikke lett for oss å fortelle Tyrkia, eller lille og fattige Libanon, at de skal fortsatt holde grensene åpne for syriske kvinner og barn som flyter for livet.

- Ikke alle kan hjelpes i nærområdene
- Hva tenker du om argumentet som ofte brukes av noen politikere, at Norge skal hjelpe flyktninger i deres egne nærområder, Egeland?

- Vi er selvsagt enige i at de aller fleste hjelpes best nærmest mulig sine hjem. Vi får generøse bidrag fra norske skattebetalere til å hjelpe millioner av mennesker i nærområdene. Men alle nordmenn kunne ikke hjelpes i nærområdene på 1940-tallet, akkurat som at alle syrere ikke kan hjelpes i nærområdene nå. Vi makter ikke å gi alle beskyttelse i nærområdene.

- Norge er fortsatt en humanitær stormakt, men vi tar en for liten del av dem som må gjenbosettes i andre land. Vi har for få og små kvoter med såkalt overføringsflyktninger. Og det er for vanskelig for asylsøkere å komme hit og få opphold her, understreker Egeland.

Generalsekretær i Amnesty International Norge, John Peder Egenæs, er skuffet over at de norske politikerne ikke har mer fokus på flyktningproblematikken i valgkampen.

- Med det som kanskje er én av de større menneskelige og humanitære krisene i verden nå, så velger de norske partiene ikke å flagge hvilken politikk de har på dette området, uttalte Egenæs til Nettavisen tidligere denne uken.

- De to partiene som har statsministerkandidater, Høyre og Arbeiderpartiet, er de som burde være med på å dra debatten opp. Ett av disse partiene skal sette hovedlinjene i norsk politikk framover. Da er det uheldig at de to partiene, og alle de andre partiene med unntak av Frp, skyr unna denne debatten, sa Egenæs.

Jemen kan kollapse
Syria og Jemen er bare to eksempler på land som har en befolkning som gjennomgår ufattelige lidelser. Flyktninghjelpen har nylig overlevert et åpent brev til FNs sikkerhetsråd med anmodning om å reagere på den humanitære katastrofen som utspiller seg i krigsherjede Jemen.

Ifølge estimater er det en halv million tilfeller av kolera, 14,5 millioner mennesker mangler tilgang til rent vann og syv millioner mennesker står i fare for å sulte.

Flyktninghjelpen mener omverden må handle nå, dersom man skal avverge en fullstendig kollaps av staten.

Les også

Lanserer nytt «politisk parti» for flyktninger

Reklame

Her får du tak i de superpopulære shortsene

Kommentarer til denne saken